HjemMeningerFedrenes fortvilte kamp

Fedrenes fortvilte kamp

Første gang publisert i NRK ytring


Av Gunhild Maria Hugdal
– Prest og stipendiat i etikk ved Det teologiske Menighetsfakultetet

Denne teksten er skrevet for de pappaene som må kjempe en håpløs kamp om det mest dyrebare de har.

Dagens virkelighet er at noen fedre må kjempe en fortvilet kamp for å få nok tid med barna sine, skriver Gunhild Maria Hugdal Marchen om regjeringens forslag til ny barnelov.

Dette er en tekst jeg aldri trodde jeg skulle skrive. Men jeg skriver den likevel – for de fedrene som står i konflikter om samvær med egne barn etter samlivsbrudd. For dem som må kjempe for muligheten til å være den pappaen de ønsker å være.

La det være sagt en gang for alle: Mange par klarer fint å forhandle fram gode samværsavtaler med dagens regelverk. De aller fleste av oss forsøker etter et samlivsbrudd å legge til rette for at ungene fortsatt skal ha et godt og nært forhold til begge foreldrene. Men samtidig: Et samlivsbrudd kan være et helvete av en storm.

Stormkastene virvler opp litt av hvert av grums i våre innerste rom, og kan etterlate vonde sår. Å bli forlatt kan kaste selv den beste av oss ut i en avgrunn av svart sorg. Veien fra kjærlighet til hat kan være kort. I slike faser kan selv de beste blant oss bli bitre, irrasjonelle og dessverre også hevngjerrige.

Ingen ideelle løsninger

Et samlivsbrudd er på mange måter et smertelandskap, både for de voksne, og for barna som lever midt oppe i det hele. Ofte må man si farvel til den naive troen på «det pene bruddet» der alt løser seg med ro og verdighet. I dette landskapet finnes det få eller ingen ideelle løsninger. Like fullt er vi henvist til å finne løsninger som er så gode som mulig, særlig for barna.

Et samlivsbrudd kan være et helvete av en storm – GUNHILD MARIA HUGDAL

I slike tunge livsfaser, der vi er i følelsenes vold, trenger vi et regelverk som vi kan støtte oss på når de store avgjørelsene skal tas. Et regelverk som gir et godt utgangspunkt, slik at unødig konflikt kan unngås. Uten et slikt regelverk som sikrer begge partenes likestilte foreldreskap, er det en reell fare for at vonde følelser får fritt spillerom.

Steg i riktig retning

Nettopp derfor opplever jeg at Solveig Hornes forslag om å innføre 50/50 som hovedregel for fordeling av samvær med barn etter samlivsbrudd, er et viktig steg i riktig retning. Vi trenger et regelverk som i større grad enn dagens sikrer barna samvær med begge foreldrene. For det som er dagens virkelighet, er at noen fedre må kjempe en fortvilet kamp for å få nok tid med barna sine.

I slike tunge livsfaser trenger vi et regelverk som vi kan støtte oss på når de store avgjørelsene skal tas – GUNHILD MARIA HUGDAL

Når jeg skriver «fedre», så er det basert på de fortellingene jeg har fått høre etter at jeg selv fikk mer innsyn i tematikken. Det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha hørt mange fedres fortellinger, er at dette er et stort og underkjent problem.

Mor har monopol

Morsrollens unike status i vår kultur og historie, gjør seg tilsynelatende fortsatt gjeldende på dette området. Det at hele 85 prosent av alle aleneforeldre er kvinner, tyder også på dette. Dermed er det grunn til å vurdere kritisk om fedre ved samlivsbrudd forhandler på helt andre vilkår enn kvinner.

Hvem definerer barnets beste? Mye tyder på at mor ved samlivsbrudd ofte har tilnærmet monopol på å vurdere hva som er den beste samværsløsningen for barna. Derfor trenger vi et regelverk som sikrer at menn og kvinner kan forhandle om samvær på mer like premisser. Bare slik kan barna sikres gode relasjoner til begge foreldre.

Varsko mot Hornes forslag

Jeg er selv aktiv i Norsk Kvinnesaksforening, og var til stede på møtet vi arrangerte på Litteraturhuset i Oslo i januar i år. Temaet var alenemødres situasjon. Der snakket Stig Rusten, generalsekretær i Aleneforeldreforeningen, overbevisende om det han kalte «flytteforbud» og «tvunget delt bosted».

Er det riktig at fedre flest skal betale en så høy pris for at noen menn er voldelige? – GUNHILD MARIA HUGDAL

Fra flere hold ropes det et varsko mot Hornes forslag. Forslaget blir av Lise Christensen, talskvinne for «Tid for barn», klassifisert som «en gavepakke til kvinnemishandlere, barnemishandlere og barne- og ungdomspsykiatrien» i Stavanger Aftenblad.

Christensens kronikk ble senere lagt ut på Norsk Kvinnesaksforening sin Facebook-side. Men er det riktig at fedre flest skal betale en så høy pris for at noen menn er voldelige?

Prisgitt partnerens velvilje

Kvinner og barn som lever i voldelige relasjoner skal selvsagt beskyttes. Men realiteten i dag er at vi har et lovverk og en praksis som i stor grad favoriserer mor. Det kan føre til at mange menn ser seg tvunget til å bli værende i samliv hvor de ikke har det godt. De vet at om de går, vil de risikere å sitte igjen med minimalt med tid med barna

Morsrollens unike posisjon i praksis og etablerte holdninger, fører til at menn, i langt større grad enn kvinner, dermed er prisgitt den andre partnerens velvilje for å få tid med barnet sitt. Det bør stilles spørsmål ved det om en far blir tildelt 20 prosent samvær. Det skal mye til før en mor blir sittende igjen med tilsvarende samværsprosent.

Et likestillingsparadoks

Alle bør ha mulighet til å bryte ut av et samliv. Denne muligheten sikrer at vi som foreldre kan ta vare på oss selv, slik at vi også kan være i stand til å ta vare på våre barn. I dag risikerer mange fedre å måtte kjempe en håpløs kamp, og forhandle på skjeve premisser om det mest dyrebare de har.

Alle bør ha mulighet til å bryte ut av et samliv. – GUNHILD MARIA HUGDAL

Dette er et likestillingsparadoks. På mange andre områder er vi vitne til en papparevolusjon, der fedre opptrer som primære omsorgspersoner på lik linje med mødre. Derfor må dagens fedre sikres muligheten til fortsatt å kunne fungere som primærforeldre, også etter endt samliv med sine barns mødre.