Fokuset på kvinner var overveldende da jeg deltok på Nasjonal Likestillingskonferanse 2020. Denne konferansen kunne like gjerne blitt kalt Nasjonal Kvinnestillingskonferanse.
“Personlige innlegg formidler ikke Mannsforum eller nettavisens offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentens opplevelser og meninger”
Av: Håkon Ringstad
Kulturdepartementet og Budfir fremmet tidlig i mars det som fremsto som en statlig finansiert feministsak, fremfor den viktige likestillingssaken. Menn var nærmest ekskludert.
Den ekstremt viktige «guttekrisen» ble ikke engang diskutert. Arrangørene var uinteresserte i å høre om hvilke utfordringer den maskuline delen av samfunnet møter på.
Et mål om 50/50 – men kun for den ene siden?
Målet om likestilling er i seg selv nobelt. For eksempel er ideen om 50/50 kjønnsfordeling i yrkesgrupper ingen dårlig målsetning. Problemet dukker opp når det kun kjempes den ene veien.
For når var sist det ble kjempet for likestilling i yrker der kvinner er i flertall? Trenger vi ikke flere menn innen barnehage, skole og barnevern blant annet?
95 % av deltagerne på konferansen var kvinner. 90 % av kvinner innledet, og konferansieren var kvinne. Det var kanskje ikke så rart at damene den kvelden ble spart for ukomfortable sannheter, når de selv dominerte showet.
Trøttsom og repeterende retorikk
Feminismen var en trøttsom og repeterende retorikk denne dagen i mars. Menn ble holdt ansvarlige for tilnærmet alle utfordringer kvinner støter på i livet.
I klassisk feministånd, ble naturligvis heller ikke debattantene utfordret på ett eneste punkt. Det er kanskje ikke så rart, siden ensidig kvinneforankring på mange måter har blitt nasjonens offisielle likestillingsideologi.
40 år med likestillingsarbeid ble marginalisert, og innleggene latet som om ingenting hadde skjedd. Den statlig finansierte feministkonferansen var et gufs fra 70-tallet.
Har feminismen utspilt sin rolle?
En halvtom sal fremmer et spørsmål om hvorvidt feminismen har utspilt sin rolle. Det som en gang var en likestillingssak, er nå blitt til en feministsak.
Nøyaktig hva som må til er vanskelig å si. Men kanskje vil en Nasjonal Likestillingskonferanse som representerer begge parter være et godt sted å starte?