Den store datingbløffen:

Svindelen av ensomme menn har eksplodert under koronapandemien

Det begynte med en mail til redaksjonen, fra en ung mann som ikke ønsker å ha navnet sitt på trykk. – Jeg har ikke penger til advokat hvis jeg får trøbbel, forklarer han. Vi kaller han Christoffer, og han jobber som chatoperatør på tredje året.

Som mange andre unge hadde Christoffer behov for penger – fort, og i Googlesøket dukket det opp en jobb som ikke krevde spesiell erfaring eller ferdigheter. Det er ikke bare ett firma, det er mange av dem advarer Christoffer.

– Dette er ikke Nigeriasvindel, vi chatter jo på norsk. Men alle i dette segmentet har som mål å lure ensomme menn for penger, og de bruker samme fremgangsmåte, forteller Christoffer.

Datingmarkedet har mange useriøse aktører, og et raskt Googlesøk viser at problemet er velkjent: falske profiler, penger mot chat, kamuflerte eskortetjenester. Selv nettsider som advarer mot svindel og lister opp “trygge” sjekkesider, kan være juks.

Jeg går inn på linken jeg får av Christoffer, og finner et nettsted med et stort bilde av en lettkledd kvinne. Bildet er ikke over streken, men intimt, og inviterer inn med teksten; “Gratis for menn” og “Klikk Her”. Her får du kontakt med kvinner, vanskelig å forstå det annerledes.

Bransjen selv påstår at det er helt lovlig å drive slik, sier Christoffer, og forteller videre hvordan svindelen foregår:

– Du lager en bruker, trykker “OK” på at du godkjenner vilkårene, og logger inn. Her finner du profilene til mange kvinner, så kan du sende en melding til de du kunne tenke deg å bli kjent med. “Profilen” svarer alltid raskt tilbake, ofte 24 timer i døgnet, og alle er både pratsomme, vennlige og imøtekommende, forklarer Christofer.       

Så hva er da egentlig problemet? Jo, “kvinnen” på profilbildet er ikke den personen du chatter med, du chatter med Christoffer! Eller en av de andre kollegaene hans. Det er det som er jobben hans – å svare deg!
– Ingen av disse profilene er ekte, og alle meldinger som går til de kvinnelige profilene, blir besvart av det samme teamet av chatoperatører. Som alle har som jobb å late som om de er kvinnen du tror du chatter med, forklarer han. 

Ifølge Christoffer er chatoperatørene norske, men firmaet registret i Nederland. Lønnen varier med eurokursen; der en kunde må betale ca 15 kr for hver melding, får chatoperatørene ca 1 kr for hvert svar. På det meste har Christian sendt 1500 meldinger på en dag, som da kan stikke 1’500 kr i egen lomme, “firmaet” derimot innkasserer 22’500 kr for de samme meldingene, sier kalkulatoren. Ikke vanskelig å se at dette kan bli store penger, for hvor mange chatoperatører prater man egentlig om? 

Men er det ingen som skjønner at de blir lurt? Jo da, enkelte menn kan godt blir sinte hvis de har brukt måneder og tusenvis av kroner, på en de vennlige og imøtekommende kvinnene som liker deg så godt, men som alltid har en unnskyldning for å ikke møtes. Korona var en gavepakke; “jeg skulle gjerne møtt deg, men kan ikke nå grunnet Korona vet du” er en unnskyldning de fleste aksepterer.

De som blir sinte blir det oftest på selve profilen som de mener seg lurt av, de færreste forstår at det er selve nettstedet som lurer dem. En person ble så sint at han sa skulle kvele henne om de møttes, forteller Christian. I slike tilfeller er det kanskje greit at profilen ikke er reelle. Så er det de som selv etter årevis med chatting, aldri ser ut til å skjønne at denne personen ikke eksisterer. Hvis en chatoperatør logger av så tar en annen over, det viktigste i samtalen logges for å holde dialogen flytende.

Det finnes 5 typer mennesker på disse sidene mener Christoffer:

1. Enkemenn som trenger noen å prate med
2. Eldre menn, gift i 30 år på jakt etter noe nytt
3. “Galinger”     
4. Sjenerte unge gutter som ikke tør å prate med damer
5. Lesbiske kvinner på jakt etter partner

Får du mye dickpicks og nakenbilder av mannfolk? Jeg måtte bare spørre; og det får chatoperatørene selvfølgelig, og slibrigheter og griseprat – men trenger ikke være så aktiv selv sier han, å bare jatte med holder lenge.

Christoffers beskrivelser av firmaet vitner om en lyssky virksomhet; han vet ikke hvor mange kollegaer han har, aldri fått oppgitt et ekte navn på noen han jobber sammen med, aldri en adresse eller telefonnummer. All opplæring skjer på Skype. Aldri møtt en kollega.
 
– Jeg vet lite om hvordan ting fungerer, jeg får aldri noen informasjon, sier Christoffer.

Finnes det ekte kvinnelige profiler der? Det tror han ikke, men forteller at det finnes kvinnelige chatoperatører, for han kjenner i hvert fall et par av dem privat.

Hvorfor så mye hemmeligholdelse når firmaet påstår de driver lovlig?

For her er en liten juridisk finurlighet: Firmaet/ene, påstår at dette kun er en underholdningsside, og at alle brukerne har akseptert dette og er med på leken. For det står nemlig i vilkårene at profilene er falske!

Men hvor mange gadd å lese vilkårene før de trykket “aksepter”? Forsto brukeren at de har akseptert å være med på en “lek”? 

Dette svarte Forbrukertilsynet oss på vår henvendelse:

– “Det er en kjent problemstilling at forbrukere blir lurt av ulike datingtjenester. Klagene vi mottar illustrerer litt ulike problemstillinger. Selskapene det gjelder er erfaringsmessig basert i utlandet og det jobbes i internasjonale nettverk med disse problemstillingene. Forbrukere som opplever at de har blitt lurt kan ta kontakt med Forbruker Europa for råd og veiledning i sin konkrete sak. For øvrig så råder vi alle forbrukere til å være spesielt årvåken når det kommer til slike tjenester.”

Men det virket ikke som forbrukerrådet kjente spesielt til saken vår, så jeg forhørte meg videre med advokatfirmaet Øyvind Østberg:

– “Det står jo tydelig på førstesiden – som del av en ikke alt for lang tekst – at profilene på siden er fiktive, fysiske arrangementer er ikke mulig. Da må man si at kunde er advart/informert. Her fremgår det tydelig nok. Vi har helt fra romerretten et prinsipp som kalles caveat emptor, kjøperen må passe på og ha øynene åpne når de kjøper varer eller tjenester. Dermed kan det ikke kalles bedrageri.”

Hva? ikke det svaret jeg forventet, ikke det svaret jeg ønsket heller, må jeg innrømme. Ingenting er hva det utgir seg for å være på denne nettsiden, hvordan kan det være lov?

“Christoffer” var aldri i tvil: Dette er ren svindel, og han er helt klar på at ingen av kundene av datingtjenesten har forstått at de chatter med falske profiler. Ikke vanskelig å være enig; heterofile menn sende vel ikke nakenbilder av seg selv, om de visste at det var en pengelens Christoffer som svarte i andre enden. Men en forbruker har jo selv et ansvar for å undersøke hvilken tjeneste de har akseptert, som Advokat Øyvind Østberg så tydelig poengterte. 

– “Dette er desperate mennesker som bruker penger fordi de er ensomme”. sier Christoffer, som ønsker å dele sin historie til oss fordi han er “drittlei av å lure folk”. Særlig har han medfølelse med unge sjenerte menn; som bruker store summer på håpet om en fremtidig partner.

Jeg liker ikke å slippe saker her, og skrev til Forbruker Europa, som svarer at de trenger litt tid på henvendelsen. Lengre tid enn vi har til rådighet skulle det vise seg, for nå måtte artikkelen på trykk.

Journalist: Vemund Vennestrøm