Tittel: Onsdagsdebatt på Studentersamfundet: Overdiagnostisering av ADHD?
Ingress: ADHD-diagnoser har økt drastisk de siste årene. Skyldes dette en mer presis kartlegging av tidligere mørketall, eller har samfunnet fått et for snevert normalitetsbegrep? Dette var temaet for onsdagens debatt ved Studentersamfunnet i Trondheim, hvor et sammensatt panel diskuterte utfordringene rundt ADHD-diagnostisering, medisinering og samfunnets forventninger til barn og voksne.
Hovedtekst: Onsdag kveld samlet en engasjert forsamling seg for å diskutere et av de mest omstridte temaene i dagens samfunn: ADHD. Debatten, ledet av Ida, tok utgangspunkt i spørsmålet: “Foregår det en overdiagnostisering av ADHD?” De siste seks årene har antallet som får ADHD-medisiner mer enn doblet seg, fra 60 000 i 2019 til over 117 000 i 2023. Denne økningen har skapt både bekymring og lettelse blant fagfolk og pasienter, særlig med tanke på at mange av de diagnostiserte er barn. Det ble også trukket frem at det vanligste spørreskjemaet for ADHD-utredning heter DIVA (Diagnostisk intervju for voksne med ADHD), noe som i seg selv illustrerer hvordan diagnosen har blitt et stadig mer utbredt samtaletema.
Blant de fremmøtte var også en representant fra MannsForum, organisasjonens markedsansvarlige, som tok turen til Studentersamfundet i Trondheim for å lytte til debatten og skrive en sak om dette for MannsForum.no sine lesere. Med økende bekymring rundt hvordan ADHD-diagnoser påvirker gutter og unge menn, var det viktig å få et innblikk i de ulike perspektivene på denne problematikken. Under og etter foredraget ble han også enig med Synnøve Vereide Trampe, Henriette Kirkaune Sandven og Rolf Lindgren om å gjennomføre oppfølgende intervjuer i etterkant, slik at det kommer en del to i etterkant.
Et bredt sammensatt panel Panelet besto av:
- Synnøve Vereide Trampe, kommentator i Aftenposten.
- Henriette Kirkaune Sandven, barnepsykiater og forfatter av boken Diagnosefellen, om sykeliggjøring av norske barn.
- Rolf Lindgren, psykolog og har selv ADHD.
- Oda Oline Omdal, rådgiver i tankesmien Civita og fylkestingsrepresentant for Høyre i Agder.
Diagnoseøkning – en nødvendighet eller et problem? Sandven uttrykte bekymring over at kriteriene for ADHD har blitt løsere de siste tiårene, og at mange barn får en diagnose de vokser av seg. Hun argumenterte for at normal uoppmerksomhet og uro kan feiltolkes som en psykisk lidelse, særlig hos barn. Lindgren, derimot, fremhevet at ADHD er en alvorlig tilstand som bør diagnostiseres tidlig for å sikre at de som trenger hjelp, får det.
Trampe påpekte at økningen i ADHD-diagnoser kan skyldes endringer i samfunnsstrukturer, blant annet en skolehverdag preget av høyere krav til selvstendighet. Hun trakk også frem at tidlig skolestart har vært en problemstilling i denne debatten, og at dette har vært et viktig tema i både Stoltenberg-utvalget og Mannsutvalget. Flere eksperter mener at fleksibel skolestart, der barn får mulighet til å vente med skolegang, kan være en løsning for å redusere overdiagnostisering og gi barn en bedre utviklingskurve før de settes i en akademisk setting. I forlengelsen av dette ble også 6-årsreformen trukket frem som en mulig årsak til økningen i ADHD-diagnoser. Reformen, som flyttet et årskull fra barnehagen inn i skolen, har ifølge flere bidratt til at umodne barn feilaktig diagnostiseres med ADHD fordi de ikke er klare for den skolekulturen de blir satt inn i.
Omdal argumenterte for at flere jenter med ADHD tidligere har gått under radaren, da de ofte har indre uro fremfor ytre hyperaktivitet.
Medisinering – nødvendighet eller samfunnsproblem? Et av de mest kontroversielle temaene var medisinering. Lindgren påpekte at sentralstimulerende medisiner som Ritalin har vært brukt siden 1936 og har solid forskningsstøtte. Omdal understreket at medisinering har forbedret livskvaliteten for mange, men også at bivirkninger som høyt blodtrykk og manglende matlyst ikke må undervurderes. Sandven var bekymret for at medisinering ofte blir en lettvint løsning, særlig for barn, og påpekte at det kan føre til at de ikke får den pedagogiske støtten de egentlig trenger.
ADHD i skolen – tilrettelegging eller diagnosering? Debatten dreide seg også inn på hvordan skolen håndterer barn med ADHD. Flere pekte på at skolesystemet kan være med på å skape ADHD-lignende symptomer hos barn, særlig på grunn av lange skoledager, høye akademiske krav og mindre fysisk aktivitet. Flere i panelet ønsket en mer fleksibel skolestart og bedre tilrettelegging for barn med ulik modningstakt.
Private utredninger – en todelt helseomsorg? Debatten berørte også problematikken rundt offentlig og privat diagnostisering. I dag kan en ADHD-utredning i privat sektor koste opptil 30 000 kroner, og mange som får diagnosen privat, møter utfordringer med å få medisiner på blå resept. Dette skapte sterke reaksjoner i panelet, hvor Omdal mente det var urettferdig at folk må betale for nødvendig helsehjelp, mens Trampe uttrykte bekymring for at noen private klinikker stiller diagnoser for lett. Mens Linderud mente disse prisene ikke stemte og tok et eksempel på at han kun tok timespris og at beløpet var da snakk om noen tusenlapper.
En konklusjon med nyanser Mot slutten av debatten ble det tydelig at det ikke finnes enkle svar. Flere ønsket en mer nyansert forståelse av ADHD, der diagnoser ikke nødvendigvis må være binære. Det ble også diskutert hvorvidt samfunnet i seg selv kan være en årsak til at flere enn før sliter med konsentrasjon og impulsivitet, særlig med økt skjermbruk og et stressende prestasjonssamfunn.
Til slutt var det bred enighet om at det viktigste er at de som virkelig trenger hjelp, får den – enten det handler om diagnose, tilrettelegging eller medisiner. Samtidig må samfunnet være kritisk til hvor grensen går mellom normal variasjon og reelle helseutfordringer.
Videre diskusjoner Etter debatten ble det åpnet for spørsmål fra salen, hvor flere delte personlige erfaringer og stilte kritiske spørsmål til både diagnosepraksis og helsevesenet. Det var tydelig at temaet engasjerte sterkt, og mange ønsket en videre debatt om hvordan ADHD best bør forstås og håndteres i fremtiden.
Debatten avsluttet med en varm applaus til panelet og en oppfordring om å fortsette diskusjonen om hvordan vi best kan møte utfordringene knyttet til ADHD i samfunnet.
MannsForum var som nevnt til stede, og vi har avtale med flere av dem for intervju runde for å prøve å komme mer til bunns i dette. Se hele debatten på Studentsamfundets youtube kanal her.
