Jay, Ashley og Liam opplever et mareritt. De blir uriktig beskyldt for voldtekt. Prisen de må betale for noe de ikke har gjort, blir høy.
Dokumentaren “I am not a rapist” er i disse dager tilgjengelig i TV2s arkiv. Den ble opprinnelig vist på kanalen sent på kvelden 22. mars i år. Dermed gikk programmet under radaren for mange.
Programmet er en BBC Three-produksjon. Den følger sakene til tre unge menn etter falske anklager om voldtekt. Det pulveriserer livene deres.
Drepende påstander
I programmet møter seerne 24 år gamle Liam fra sør i London. Eks-kjæresten hans går ut med falske voldtektsanklager etter at forholdet er over. Liam blir arrestert hjemme hos moren der han bor. Han må i avhør hos politiet og deretter møte i retten, to år senere. Midt i rettssaken hans tar ting virkelig av.
Også Ashley på 22 år fra Albertillery i Wales deltar i dokumentaren. Han står midt oppi en uavklart situasjon med falske anklager fra en kvinnelig bekjent. Ashely aner ikke hva som venter ham i saken. Seerne får følge ham gjennom en hjerteskjærende tid. Han befinner seg i et limbo fylt med selvmordstanker og angst.
“I am not a rapist” handler og om 17-årige Jay, fra Southampton. Men Jay kan ikke fortelle historien sin selv. Det kan heller ikke moren hans. Derfor blir det søsteren hans, Camillia, som gjør det.
– Det var som om sjelen hans ble revet ble revet ut. Jeg har mistet de to viktigste menneskene i livet mitt. Og alt går tilbake til det samme, nemlig den falske anklagen. Hadde ikke de ordene blitt sagt, ville vi ikke vært her i dag og de hadde begge vært i live, uttaler Camillia fra en kirkegård.
Flere familiemedlemmer og venner forteller også om egne opplevelser av maktesløshet og desperasjon i sakene.
Skremmende tall på flere vis
Ifølge dokumentaren ble det før 2014 anmeldt under 20.000 voldtekter i året i Storbritannia. Innen 2018, var tallet tredoblet, til 60.000 anmeldelser per år. Tallene stammer fra “Office for national statistics”.
Kun tre prosent av anmeldelsene fører til domfellelse, noe som er skremmende tall om man ser dem fra offerets side. Men det finnes også en annen side ved disse voldtektstallene. Minst åtte prosent av anmeldelsene i Storbritannia er falske, oppgir dokumentaren. Noe som medfører at 1500 mennesker på øya ble falskt anklaget for voldtekt i 2019.
Det reelle tallet kan være mye høyere. Falske anklager registreres som regel kun hvis anklageren innrømmer at anklagene var faktisk var falske. Verken Liams, Ashleys eller Jays anklager ble registrert som falske, selv om de beviselig var det.
– Anklageren ble ikke straffeforfulgt. Det er veldig vanlig. Problemet med en straffeforfølgelse, er at saken må etterforskes nøye. Det er heller ikke noen politisk vilje. På grunn av den antatte effekten det vil ha på ekte ofre som melder seg, uttaler Jays forsvarsadvokat Julia Smart i BBC-dokumentaren.
Hun legger til:
– Det finnes de som dikter opp slike anklager. Det er noen som soner fengselsstraffer selv om de er uskyldige. Og det vil være noen som kommer til retten, som har vært utsatt for voldtekt, men der saken likevel ender i frifinnelse.
Siden 2016 har 1419 menn under etterforskning for voldtekt eller seksuelle overgrep, dødd en unaturlig død i Storbritannia, ifølge en innsynsbegjæring gjort til offentlige myndigheter i 2019.
Dokumentaren finner du her på TV2 Sumo (betalingstjeneste).
Også norske medier tatt opp problematikken med falske anklager tidligere. Dagbladet fortalte i 2019 om tre menn i Norge (bak betalingsmur) som har opplevd å få livene ødelagt av falske anklager.
Fredag 9. april 2021 frifant lagmannsretten en mann for voldtekt etter at han hadde tilbrakt 499 dager i varetekt.