Redaksjonen kjenner identiteten til mannen omtalt i denne artikkelen, men velger å
anonymisere saken av hensyn til barnet.
Av: Magne Hagberg
Etter flere år med rettssaker, falske anklager og store økonomiske tap sitter en
småbarnsfar igjen med én konklusjon: Han opplever at både fedre og barn mangler
rettssikkerhet i det norske familierettslige systemet.
– Jeg har mistet alt – økonomisk, helsemessig og sosialt. Systemet har ødelagt livet mitt. Det finnes ingen reell rettssikkerhet for fedre i Norge, hevder småbarnsfaren.
Fra samlivsbrudd til rettsprosess
Historien startet med et samlivsbrudd som raskt utviklet seg til en omfattende konflikt om
omsorg og samvær for parets sønn. Kort tid etter anmeldte barnets mor faren for vold og
mishandling – anklager som dekket et tidsrom på ti år. Saken ble senere henlagt.
Til tross for henleggelsen fikk mor hovedomsorg og bosted. Faren ble tilkjent begrenset
samvær. Prosessen har kostet ham nær en million kroner i advokatutgifter, saksomkostninger og tapt inntekt.
– Jeg vant delvis frem i retten, men satt igjen med skyhøye regninger. Systemet bryr seg ikke om bevis, bare om hvem som har best posisjon og nettverk, mener han.
Manglende tillit til rettssystemet
Faren reagerer sterkt på at rettsforhandlingene ikke ble tatt opp på lyd. Uten opptak, sier
han, finnes det ingen reell kontroll med hva som faktisk sies i retten.
– Det burde være lovpålagt å ta opp slike saker. Uten innsyn og etterprøvbarhet forsvinner
rettssikkerheten, sier han.
Han peker på at sakene ofte avgjøres av økonomiske ressurser.
– De som har råd til å stå løpet ut, vinner ofte frem. For oss andre blir det ødeleggende –
både økonomisk og psykisk, sier han.
Kritikk av sakkyndig ordningen
Et sentralt punkt i hans kritikk gjelder bruken av sakkyndige psykologer. Han mener
ordningen gir for mye makt og for lite kontroll.
I hans sak fikk sakkyndige tilgang til lydopptak og fortellinger fra barnets mor – opptak som aldri ble lagt frem for retten eller gjort tilgjengelig for faren og hans advokat. Likevel ble han konfrontert med påståtte sitater fra disse under vurderingene.
– Jeg fikk ikke mulighet til kontradiksjon. (Red.adm.: Kontradiksjonsprinsippet: Partenes rett til å si sin mening og imøtegå anførsler fra motparten). Det er et lovfestet prinsipp som ble ignorert. Når sakkyndige bruker materiale de ikke har rett til, og samarbeider tett med den ene parten, er det som å la dem fungere som både etterforsker, aktor og dommer, sier han.
Han forteller at sakkyndige og advokater ofte kan kjenne hverandre, og at relasjoner og lokale bånd kan påvirke habiliteten. I hans tilfelle ankom den sakkyndige farens bolig til observasjon sammen med mor og barnet – en situasjon han beskriver som «klart uprofesjonell og i strid med rolleforståelsen». Flere eksperter har tidligere advart mot svakheter i ordningen. Professor Trude Haugli ved Universitetet i Tromsø har pekt på at rettssikkerheten i barnefordelingssaker svekkes når vurderingene bygger på skjønn og uformelle observasjoner. Professor Linda Gröning ved Universitetet i Bergen har etterlyst strengere regler og bedre kontroll av sakkyndige.
Et systemisk problem
Faren mener saken hans illustrerer et større strukturelt problem i norsk familieforvaltning.
– Jeg er i praksis dømt uten bevis, mens motparten får fri støtte av systemet. Når retten
premierer den som roper høyest og lyver mest, mister man troen på rettferdighet, sier han.
Han viser til at lege, psykolog og barnehage aldri har uttrykt bekymring for hans
omsorgsevne – mens moren aldri har lagt frem egen dokumentasjon.
– Likevel blir hun trodd, mens jeg behandles som en risiko. Prinsippet om likestilt
foreldreskap eksisterer ikke i praksis, sier han.
Saken tok over 18 måneder fra første innlevering til dom i lagmannsretten.
– For et lite barn er det en evighet. Loven sier at barnesaker skal prioriteres, men
virkeligheten er det motsatte, sier han.
Økonomisk ruin og psykisk belastning
De økonomiske konsekvensene har vært store.
– Jeg sitter igjen med nær en million i gjeld, idømte kostnader og tapt inntekt. Jeg har ofret alt for sønnen min, men blitt knust av systemet, sier han.
Han mener også rettens behandling av kostnader har vært lovstridig. Etter at han delvis vant frem i lagmannsretten, ble han likevel pålagt 150.000 kroner i saksomkostninger – mer enn det dobbelte av beløpet i tingretten.
– Selv når jeg vinner frem, brukes økonomien mot meg. Systemet hevder økonomi ikke skal være en del av konflikten, men det blir brukt som pressmiddel, sier han.
Psykisk press og behov for reform
Etter flere år med rettssaker har han fått symptomer på posttraumatisk stress. En psykiatrisk vurdering fra sommeren 2025 beskriver reaksjonene som «forståelige og
situasjonsbetingede» – uten tegn til alvorlig psykisk sykdom.
– Psykiateren peker på at det er behandlingen fra systemet og konflikten med mor som har
utløst reaksjonene. Jeg føler jeg har kjempet mot staten, ikke bare mot en motpart, sier han.
Flere fedreorganisasjoner, som MannsForum har etterlyst en nasjonal gransking av
sakkyndigpraksis og domstolenes håndtering av foreldrekonflikter.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har også varslet en ny barnelov som skal styrke rettssikkerheten i slike saker.
Et rop om hjelp
Faren frykter mest for hvordan sønnen påvirkes av konflikten.
– Dette handler ikke bare om meg. Det handler om et barn som fortjener å ha begge
foreldrene i livet sitt, sier han.
For ham er saken blitt et spørsmål om rettferdighet på systemnivå.
– Hvor mange fedre går under av dette, og hvor mange barn mister en forelder fordi
systemet svikter? spør han.
Han håper hans historie kan bidra til endring.
– Jeg ønsker bare rettferdighet – for sønnen min, og for alle barn som fortjener to trygge og likestilte foreldre.
Fakta: Sakkyndige i barnefordelingssaker
• Sakkyndige brukes i de fleste saker der det er konflikt om omsorg eller samvær.
• De skal gi retten en faglig vurdering av barnets beste, men har ingen uavhengig
tilsynsordning.
• Klager på sakkyndige behandles av Domstoladministrasjonen, noe flere eksperter
mener er utilstrekkelig.
• Flere har tatt til orde for en nasjonal klageinstans.