PAS står for «Parental Alienation Syndrome» – på Norsk kaller vi det foreldrefremmedgjøring. Foreldrefremmedgjøring er en relasjonsforstyrrelse hos barnet, oftest som følge av at en forelder utvikler uforsonlig fiendtlighet mot den andre i en separasjonskonflikt. Barn trekkes inn i separasjonskonflikten som allierte. De viktigste fremmedgjøringsstrategiene er å sverte den andre, begrense kontakten med den andre, true med kjærlighetstap, og anvende sentimental kontroll.
Det benyttes fem hovedkriterier som karakteriserer sterkt fremmedgjorte barn: Barnet har uttalte negative kognisjoner og emosjoner overfor den forelderen som det ikke vil ha kontakt med. Helt uproporsjonal med hva barnet kan fortelle om konkrete opplevelser med forelderen. Barnet er påfallende spaltet mellom fordømmelse av den ene forelderen og idealisering av den andre. Barnet deltar i sverting av den ikke-favoriserte forelderen. Barnet snakker om den ikke-favoriserte forelderen med lånte uttrykk som ikke er aldersadekvate. Barnet snakker i tillegg nedsettende også om den avviste forelderens familie, som det tidligere kan ha hatt god og tillitsfull kontakt med.
Dette er kriterier som i langt mindre grad gjør seg gjeldende når barn har vært utsatt for reell omsorgssvikt. 13 000 barn i Norge er årlig utsatt for en eller annen form samværsnekt med foreldre. Systematisk samværsabotasje er grov omsorgssvikt, og kan påfører barn senskader og store psykiske problemer.
For utdypende informasjon om Pas og Morspresumpsjonen les Eivind Meland, allmennlege i Bergen og professor emeritus ved UiB sin artikkel: Morspresumpsjonen i historisk lys.
