MannsForum støtter Frps representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov. I et høringsinnspill til Stortinget foreslår organisasjonen en konkret ny ordlyd i lovens formålsparagraf.
MannsForum vil likestille kvinner og menn i lovens formål
MannsForum gir i sitt høringsinnspill full støtte til representantforslaget om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov. Organisasjonens hovedpoeng er at lovens formål bør uttrykke likestilling for både kvinner og menn. I dag sier formålsparagrafen at loven særlig skal ta sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. MannsForum foreslår i stedet en ordlyd som likestiller kjønnene i formålet, samtidig som bestemmelsens særskilte omtale av minoriteter bevares.
Innspillet løfter særlig fram tre områder: fedres situasjon etter samlivsbrudd, forskjellsbehandling mellom kvinner og menn i strafferettspleien og kjønnsbalansen i institusjoner som arbeider med familiesaker. MannsForum mener at disse forholdene viser hvorfor likestillingspolitikken også må kunne rette oppmerksomheten mot problemer som rammer menn. Påstandene om diskriminering og lovens virkninger er organisasjonens vurderinger; tallene om hvor barn bor etter samlivsbrudd viser til SSBs undersøkelse fra 2020.
Et konkret forslag til Stortinget
Frps representantforslag ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag. MannsForum ønsker at Stortinget skal ta stilling til en konkret formulering allerede nå. Forslaget i høringsinnspillet lyder: «Loven skal ivareta likestilling for både kvinner og menn og tar ellers særlig sikte på å bedre minoriteters stilling.» Innspillet understreker at endringen ikke er ment å fjerne lovens øvrige bestemmelser om barrierer for personer med funksjonsnedsettelse.
En sak MannsForum har arbeidet med lenge
Kravet er eldre enn årets representantforslag. MannsForum tok til orde for en kjønnsnøytral likestillingslov i en høringsuttalelse i 2013 og gjentok det i senere innspill. Mannsutvalget anbefalte i NOU 2024:8 en kjønnsnøytral formålsbestemmelse. I april 2026 ba organisasjonen regjeringen starte arbeidet med å endre formålsparagrafen. Styreleder Øivind Østberg formulerte da prinsippet slik: «Lovverket skal være et skjold mot diskriminering, ikke et instrument for å opprettholde det.» Bakgrunnen og de tidligere initiativene er omtalt i vår artikkel fra Arendalsuka.
Stortinget behandler nå Dokument 8:280 S fra Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal. Familie- og kulturkomiteen tar imot skriftlige innspill fram til 28. september. MannsForum sendte sitt innspill 22. september. Nedenfor gjengis teksten i sin helhet, slik den ble oversendt Stortinget.
Høringsinnspillet i sin helhet
Fra: MannsForum v/Øivind Østberg
Til: Stortinget, høringsprosess
Dato: 22.09.26
VEDR FORSLAG OM Å GJØRE LIKESTILLINGSLOVEN KJØNNSNØYTRAL.
DOKUMENT 8:280 S (2025-2026)
- Det vises til ovennevnte forslag, framsatt av representantene Velle, Gustavsen, Langfeldt og Hjemdal (Frp) og med høringsfrist for skriftlige innspill til 28.09.26.
MannsForum hilser forslaget velkommen og gir det sin fulle støtte. Begrunnelsen er god, og den tiltres. Vi ønsker likevel å supplere begrunnelsen med noen egne betraktninger samt fremsette et konkret forslag til lovendring.
- Vi vil for det første framheve, ut fra vårt ståsted og erfaringsgrunnlag, at menn er utsatt for en markert diskriminering innenfor det store feltet som har å gjøre med forholdet til egne barn etter samlivsbrudd. Fortsatt er det bare ca 7 % av barna som bor fast hos far etter samlivsbrudd, mens 49 % bor fast hos mor og 43% har delt bosted. Av de kanskje ca 50 000 barn som har ingen eller svært liten kontakt med en av sine foreldre etter samlivsbrudd, er det i det store flertallet av tilfeller far de ikke har kontakt med. Dette til tross for at det har blitt langt høyere grad av likestilling i deltagelse i den faktiske og emosjonelle omsorgen for barn under samlivet. Slik vi ser det henger den lave andelen fedre med fast bosted og det store antallet marginaliserte fedre sammen med at vi har et familierettslig system som virker i fedres disfavør. Det betyr ikke at vi mener at man nødvendigvis skal tilstrebe at like mange barn bor hos far som hos mor, men vi vil den gjennomgående diskrimineringen til livs, spesielt den som fører til utstøting av alt for mange skikkede fedre fra barns liv, kun fordi mor ønsker det.
Dette krever systemendringer som vi ikke kan gå detaljert inn på her, men vi mener dette fortjener å framheves som et svært viktig samfunnsområde der forestillingen om at kvinner er utsatt for diskriminering og trenger et særskilt juridisk vern, i særlig grad kolliderer med virkeligheten.
- For det andre vil vi framheve at det skjer en gjennomgående forskjellsbehandling i kvinners favør i det strafferettslige systemet. Dette er grundig dokumentert gjennom undersøkelser utført av flere medier, og temaet ble tatt opp i spørsmål til justisministeren fra representant Tage Pettersen (H) 21.11.25.
jf https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=112514
Dette er åpenbart problematisk i en rettsstat og tyder på en motsatt virkelighet av det en likestillingslov som etter sin formålsparagraf særlig skal fremme kvinners stilling, legger til grunn.
- Generelt er vi enig i forslagets premisser om at politikken ikke skal ha til oppgave å sikre like resultater, men derimot å sikre like valgmuligheter. Virkemidler som kvotering og andre former for prioritering av ett kjønn ved blant annet ansettelser og utnevnelser, som skjer i stor utstrekning i dag, er vi derfor mot.
Likevel vil vi framheve at det særlig innenfor det familiepolitiske felt er en så stor kjønnsmessig ubalanse at det må antas å være en vesentlig faktor bak den påpekte diskrimineringen av fedre. Kjønnsubalansen er massiv på alle plan: i departementet, i direktoratet, i forskningsmiljøene, ved familievernkontorene, ved krisesentrene, i barnevernet, blant de sakkyndige. Slik har det vært lenge, og det har ikke vært noen tegn til vilje til å fremme større kjønnsbalanse på disse områdene. Også blant dommerne ser vi nå i økende grad kvinnelig dominans, særlig i førsteinstans der de aller fleste saker avgjøres.
Vi mener at det her kan være på sin plass å treffe aktive tiltak som kan bedre kjønnsbalansen, siden vi her snakker om en sektor som er utpreget «kjønnssensitiv». Dette for å sikre likestilling mellom kjønnene i samfunnets håndtering av dette feltet. Det er åpenbart at dagens likestillingslov er et hinder for slike tiltak.
- Avslutningsvis vil vi poengtere at vi gjerne skulle ha sett at forslaget inneholdt et forslag til ny lovtekst, som Stortinget ble invitert til å stemme over, ikke bare en anmodning til regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag. Vi har sett hvordan anmodninger fra Stortinget, knyttet til tiltak mot samværssabotasje, treneres i årevis i byråkratiet og ingenting skjer. I dette tilfellet dreier det seg om et klart og prinsipielt tema, hvor det ikke er behov for mer utredninger. (En annen sak er hvordan en likestilt formålsparagraf skal følges opp rent konkret, men det er ikke det som er tema i denne omgang.)
Et lovteknisk problem kan imidlertid være knyttet til at i gjeldende lov § 1 tredje ledd første setning er kvinner og minoriteter koplet sammen ved formuleringen «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling». Da foreliggende Dok 8-forslag ikke adresserer spørsmålet om minoriteters stilling i henhold til loven, bør forslaget til lovendring ikke berøre denne del av bestemmelsen. Tilsvarende gjelder for den del av lovens formålsparagraf som adresserer funksjonshemmedes situasjon.
Vi tillater oss på den bakgrunn å foreslå følgende:
I lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) av 16.06.2017 gjøres den endring at någjeldende § 1 tredje ledd første setning erstattes med følgende:
«Loven skal ivareta likestilling for både kvinner og menn og tar ellers særlig sikte på å bedre minoriteters stilling.»
Med hilsen for MannsForum
Øivind Østberg
styreleder
MannsForum til Arendalsuka: Krever kjønnsnøytral likestillingslov