MannsForum har løftet spørsmålet om likeverdig satsing på menns og kvinners krefthelse. Eivind Meland, professor emeritus ved Universitetet i Bergen og spesialist i allmennmedisin, utfordrer imidlertid premisset om at løsningen nødvendigvis er mer screening. Han mener både mammografi og prostatakreftscreening må vurderes ut fra samlet nytte, overdiagnostikk, falske funn og mulige skadevirkninger – og argumenterer for at screening heller bør rettes mot definerte høyrisikogrupper.
Mannsforum har løftet fram en tilsynelatende mangel på likestilling mellom menn og kvinner. Mens kvinner har hatt organisert og offentlig finansiert brystkreftscreening med mammografi i nærmere 30 år, er det opp til tilfeldighetene om menn tilbys undersøkelse for prostatakreft, en sykdom som tar flere liv enn brystkreft. I tapte leveår er allikevel kvinner mer ubegunstiget ved at død av brystkreftsykdom skjer tidligere enn menns død av prostatakreft, og forventet levealder blant kvinner er høyere enn hos menn. Derved taper de flere leveår.
Les også vår tidligere artikkel: Prostatakreft tar flere liv enn brystkreft – men menn har fortsatt ikke et screeningprogram
Hvorfor PSA-screening ble avvist
En meget viktig grunn til at myndighetene ikke har villet starte med prostatakreft screening, har vært at PSA-testen er uspesifikk med mange falsk positive testresultater, og også en ikke ubetydelig del falsk negative testresultat (falsk beroligelse). Det har vært problematisk å identifisere dem med lokal aggressiv krefttype, og dette har medført at mange har fått behandling for falsk kreft, en sykdom som ikke ville påvirket pasientens leveutsikter. I tillegg er bivirkningene både ved kirurgisk- og strålebehandling hyppige og medfører impotens og langvarig urinlekkasje for kirurgisk- og endetarmsproblemer for strålebehandling.
Ny diagnostikk endrer bildet
Nå hevder mange aktører, blant dem viktige internasjonale faglige fora, at diagnostikken av lokal avansert prostatakreft er blitt mye bedre ved å supplere med MR og målrettet vevsprøvetaking. Derved er diagnostikk og behandling i mindre grad rettet mot falsk kreftsykdom, såkalt pseudokreft. De mener at tiden er moden for å innføre prostatakreftscreening for alle menn over en viss alder.
Behandling av brystkreft etter mammografi fører til ca 30% overbehandling av falsk kreftsykdom ifølge en samlestudie fra Folkehelseinstituttet. De nye undersøkelsesrutinene for prostatakreft hadde tidligere langt høyere forekomst av falsk kreftsykdom. Ifølge nyere undersøkelser er behandling for falsk prostatakreft nå redusert. Muligens til samme nivå som for brystkreft.
Gir screening bedre helse?
Er det klokt å innføre screening også for menns prostatakreftsykdom? Hverken mammografiscreening eller prostatakreftscreening på den generelle befolkning fører til redusert totaldødelighet. Begge sykdommer er hyppig forekommende, men ikke så hyppige at en kan forvente resultat på helse og dødelighet i den undersøkte befolkningen.
Det er sannsynlig også en annen årsak til den manglende effekt. Undersøkelser, blant annet fra Danmark, viser at dem som får positive prøveresultat, som viser seg å være falsk alarm, opplever betydelig stress og redusert livskvalitet ofte i lang tid. Det er derfor ikke likegyldig å påføre store befolkningsgrupper sykdoms- og dødsangst, selvusikkerhet og selvopptatthet. Når dette utspiller seg blant en vesentlig del av befolkningen, er konsekvensen redusert helse og økt dødelighet. Det er ikke en spesifikk dødsårsak, men det kroniske stress som slik aktivitet påfører befolkningen, medfører redusert helse og økt dødelighet av mange typer sykdom. Å drive med mammografiscreening sparer noen få liv som ellers ville gått tapt av brystkreftsykdom, men det veies opp av den generelle helseforringelse vi påfører store befolkningsgrupper med en tilsvarende økt dødelighet blant dem.
Screening kan også gjøre skade
Derfor bør mammografi screening på den generelle befolkning avskaffes. Det er en form for helsetjeneste som OECD kaller “low value care”, helsetjeneste uten nytte. Det vil også prostatakreftscreening være i og med at heller ikke her har de nyeste studien kunnet påvise noen effekt på totaldødelighet.
Mannsforum bør heller stille seg i spissen for en alternativ måte å fremme helsen på. Vi bør si med kong Harald at “når jeg føler meg frisk, er jeg frisk”. Tillit og trygghet er en av våre viktigste helsefremmende faktorer.
Screening for høyrisikogrupper
Screeningundersøkelser bør begrenses til definerte høyrisikogrupper. For brystkreft og prostatakreft kjenner vi hva som øker risiko betydelig. Hvis screening begrenses til slike grupper, vil vi sannsynligvis kunne påvirke totaldødeligheten for dem som inkluderes, fordi den sykdomsspesifikke dødeligheten i denne gruppen utgjør en betydelig del av totaldødeligheten. Derved er også falsk positive funn av undersøkelsene og behandling av falsk kreftsykdom relativt færre i forhold til dem som har nytte av screeningen.
Helse skapes også utenfor helsevesenet
- Å fremme helse for kvinner og menn krever innsats på andre felt enn i helsetjenesten. Spesielt viktig for menn er:
- En lovgivning som er kjønnsnøytral og anerkjenner begge kjønns utfordringer.
- Undervisning i skolen som er kjønnsinkluderende.
- Familiepolitikk som er kjønns- og barneinkluderende.
- Et kjønnsinkluderende barne- og familievern.
- Krisesentre som arbeider systemisk og kjønnsinkluderende.
- En kjønnsnøytral rettspleie.
- Arbeidsrettede tiltak for å skaffe gutter og jenter fagutdannelse.
- Det er uetisk å bruke penger i helsevesenet på tiltak som ikke gir effekt.