Professor Eivind Meland er ikke begeistret for Høyres vedtak om å innføre screening av prostata for å oppdage kreftformen tidlig. Han får støtte fra Kreftforeningen på at screening kan redusere livskvaliteten din.
Hvert år konstateres prostatakreft hos 5000 menn. Halvparten av dem som får diagnosen, er passert 70 år. 952 menn dør hvert år av kreftformen (1).
Høyre argumenterer for et screening-program for menn blant annet fordi kvinner har hatt program for screening av brystkreft i over 20 år. “Det er på tide at det iverksettes et liknende tilbud for å bekjempe prostatakreft“, skrev Yngve Sætre i Høyre Hedmark senest i forrige uke.
– Høyre vedtok å innføre screening av prostata for menn på lik linje med mammografi på landsmøtet. Det betyr at menn mellom 50 og 69 år også skal bli tilbudt gratis screening av prostata annethvert år. Fortsatt er prostatakreft den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjør rundt 15 prosent av alle krefttilfeller i Norge, sier Peder Heiberg Sverdrup i Høyres Stortingsgruppe til MannsForum.
Fagfolk er uenige
Eivind Meland, professor emeritus ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB), har andre tanker om innføring av et slikt screening-program for menn.
– Prostatakreft-screening er oftest ensbetydende med regelmessig PSA-screening. PSA kombineres noen ganger med anamnestiske opplysninger, opplysninger om familie og symptomer, til en samleskåre. Men dette brukes helst i klinisk arbeid, sier Meland, og fortsetter:
– PSA skiller dårlig mellom dem som har og ikke har prostatakreft. Med et lavt PSA-nivå kan man med rimelig sikkerhet utelukke lokal avansert kreft med aggressive kreftceller. Et høyt nivå ser man imidlertid hos menn med normale prostatakjertler og med godartet forstørrelse av prostata.
At man får en PSA-screening med høye nivåer, er dermed ikke det samme som at man har farlig kreft.
– Når forhøyet PSA er påvist, er faren stor for at man fortsetter med diagnostiske prosedyrer, vevsprøver og operative inngrep. Eller strålebehandling med høy bivirkningsrisiko som for eksempel blodforgiftning, urinlekkasje, impotens og stråleskadet tarm, sier Meland.
Meland har tidligere, sammen med flere andre spesialistleger og professorer, skrevet artikkelen “PSA-måling og prostatakreft – overdiagnostisering og overbehandling?” i Tidskriftet Den norske legeforening (2).
Vil ikke ha screening for “Hvermannsen”
– Det viktigste vi kan gjøre for å redusere dødeligheten av prostatakreft, er å finne bedre metoder for tidlig oppdagelse og for å kunne stille mer presise diagnoser. Når det gjelder prostatakreftscreening, som Høyre nå går inn for, så er det fremdeles ganske kontroversielt. Dødeligheten av denne kreftformen vil kanskje gå litt ned, men det vil samtidig føre til en god del overbehandling som kan gjøre livskvaliteten dårligere, og gjøre mange urolige. Denne balansegangen er vanskelig, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, og legger til:
– Derfor ønsker Kreftforeningen i første omgang bare screening for dem som er arvelig belastet, samt ulike prøveprosjekter som kan gi oss mer kunnskap om prostatakreftscreening. Et eventuelt screeningprogram må også kombineres med såkalt «aktiv overvåkning», et program hvor pasientene som har mindre aggressiv kreft ikke behandles, men hvor de får jevnlig oppfølging av helsepersonell som følger utviklingen av kreften.
Stenstadvold Ross forteller at Kreftforeningen er opptatt av at det gis god informasjon om fordeler og ulemper ved en PSA-test og at menn som vil ta den, får gjort det etter eget ønske. Generalsekretæren stiller seg på generelt grunnlag positiv til engasjementet Høyre viser mot kreft.
– Det er veldig bra at Høyre ønsker å gjøre noe med kreftformen som rammer flest menn i Norge. Hvert år dør det 1000 menn av prostatakreft, og det er altfor mange. Vi er glade for at Høyre viser en sterk vilje til å sørge for at færre menn skal bli alvorlig syke av prostatakreft, sier Stenstadvold Ross.
Mener screening vil gi god utvikling
– Alle kreftformer er alvorlige, men prostata screening har også en viktig funksjon av å kartlegge prostatautfordringer i befolkningen. Målet er ikke nødvendigvis å begynne behandling på alle som man oppdager uregelmessigheter ved, men at man får tidligere kartlagt eventuelle problemer, sier Sverdrup (H).
Han påpeker at partiet setter kreft øverst på helseagendaen og at selv om flere får kreftdiagnose nå, er det stadig flere som blir helt friske. Og at de som har kreft, lever lengre og har høyrere livskvalitet enn tidligere.
– Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidlig diagnostisering og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene. Screening av prostata kan bidra til denne utviklingen. Pakkeforløpet for kreft som Høyre har utviklet, bidrar også til den gode utviklingen. Vi er opptatt av å følge pasienten gjennom behandlingen for å sikre trygghet og forutsigbarhet i vanskelige behandlingsforløp.
– Helsetjenester helseskadelig
– Det innføres alt for mange behandlinger og forebyggende helsetjenestetiltak som er dårlig dokumentert, der skadevirkninger er lite belyst eller underkommuniseres. Helsetjenester er ofte helseskadelige. Politikerne våre må oppgi illusjonen om at helse er ensbetydende med helsetjeneste. Ingen helsetjenester bør innføres uten at de er vel dokumenterte og velbegrunnet. Effekter må veies mot skadelige virkninger, og befolkningen må informeres forståelig og åpent, sier Meland på sin side.
Politikernes holdninger om at helse er det samme som helsetjenester, går ikke bare ut over gutter og menn, men befolkningen generelt, ifølge professoren.
– Den forførende argumentasjonen fra “velgjørerne” begynner allerede i barnehagealder, med testing, identifisering og “hjelpetiltak”. Det fortsetter i skolen med individrettet fokus på atferd, læringsproblemer, veiing og måling. Barn, unge, foreldre og lærere får et diagnostiserende blitt på forhold som hører til livet. Konsekvensen er ansvarsfraskriving, ytre avhengighet og stigmatisering. Det blir en taper-fabrikk og produksjon av et 2/3-dels samfunn. Derfor mener jeg at helsetjenester kan bli et undertrykkelsesinstrument.
Vil du lese våre andre saker om prostatakreft og screening? Du finner dem her:
1. https://www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Prostatakreft/
2. https://tidsskriftet.no/2013/09/originalartikkel/psa-maling-og-prostatakreft-overdiagnostisering-og-overbehandling
For ordens skyld: Bildet av Ingrid Stenstadvold Ross brukt i fotomontasjen i denne artikkelen er tatt av fotograf Jorunn Valle Nilsen/Kreftforeningen.