Hvordan kan vi forstå og støtte menn før livskriser og selvmord blir en realitet? Dette spørsmålet stod sentralt da fagfolk, forskere og brukerstemmer møttes på konferansen «Verdifulle menn – om gutter, menn, motgang og mestring» i Sandefjord 18. september 2025.
Av: Magne Hagberg. Journalist
Bak arrangementet står Kirkens SOS Tunsberg og Fagråd for selvmordsforebygging i Vestfold, med støtte fra Anders Jahres humanitære stiftelse, for å løfte menns psykiske helse og finne bedre veier til forebygging.
Mannsforum har tatt en prat med Anne Line Diesen, leder for Kirkens SOS Tunsberg.
– Vi ser år etter år de forferdelige selvmordstallene der menn topper statistikken. Vi har ikke flere å miste, sier Diesen.
Hun tok initiativ til konferansen «Verdifulle menn», arrangert i samarbeid med fagrådet for selvmordsforebygging i Vestfold. Over hundre og femti deltakere kom – fra Narvik til Halden og Porsgrunn. – Det var en blandet gjeng fra kommuner, psykiatri, organisasjoner og enkeltpersoner. Det syntes jeg var fint, forteller hun.
En annen inngang for menn
Kjernen i konferansen var å utfordre forestillingen om at «løsningen alltid er å snakke». Ifølge Diesen viser både erfaring og forskning at mange menn håndterer vanskelige følelser gjennom aktivitet og avstand – og at dette faktisk kan virke.
– Noen ganger må vi ikke snakke med en gang. For noen menn er det å gå i garasjen, hugge ved eller gjøre noe praktisk en måte å få avstand og regulere seg på. – Og kanskje klarer de å snakke etterpå.
Målet er likevel at de mørkeste tankene skal deles når det trengs. – Spørsmålet er om hjelpeapparatet er rigget for at mange menn «snakker» gjennom å være i aktivitet, sier hun.
Derfor var en tydelig oppfordring rettet mot kompisgjenger og nettverk: Vær mer direkte.
– I stedet for «Hvordan går det?», som ofte utløser et innøvd «det går bra», kan man si: – Jeg vet at dette er vanskelig for deg. Direkte språk og tilhørighet til et fellesskap betyr mye.
Anonymt, tilgjengelig og synlig
Diesen viser til fagkunnskap som peker på hva som senker terskelen for menn: anonymitet, tilgjengelighet og synlighet.
– Hvis menn skal bruke hjelpeapparatet, bør første møte gjerne være anonymt, veldig tilgjengelig og godt synlig. – Hos Kirkens SOS er vi anonyme og tilgjengelige 24/7 – også julaften. Du snakker med et medmenneske, ikke en fagperson, men vi har god opplæring i å snakke om selvmordstanker. For mange kan det være første steg. – Vi har ganske mange menn som ringer, kanskje flere enn de som oppsøker hjelpeapparatet i perioder.
Økonomisk skam kom for fullt
Pandemien gjorde økonomiske problemer akutte for mange – også for menn som aldri tidligere hadde vært i kontakt med NAV.
– En ung musiker på scenen fortalte om første gangen han måtte kontakte NAV fordi oppdragene forsvant. Det var en vanskelig erfaring. – Vi hadde også med en psykologspesialist og en representant fra bank som har begynt å jobbe tett sammen om språket i møtet med kunder som sliter.
Kontrasten er tydelig: strenge brev om overtrekk og stengte kontoer, eller en invitasjon til dialog. – De sier heller: – Vi ser at du har utfordringer nå. Skal vi ta en samtale og se om vi kan rydde opp sammen? – Små språkendringer kan gjøre det lettere å ta imot hjelp.
Rollemodeller og praktiske løsninger
Betydningen av mannlige rollemodeller gikk igjen.
– Det gjør inntrykk når en voksen mann sier til en ungdom: – Er det greit nå? – Den typen direkte omsorg virker, sier Diesen, som også trakk frem TV-serien «Rådebank» som et eksempel mange kjenner igjen.
Under konferansen delte både en musiker og en fotballspiller erfaringer. – Musikeren betraktet seg selv som åpen og pratsom, men da alt stengte ned, oppdaget han at han hadde masse ord for tanker – men ikke tilgang til følelsene sine. – Flere sa de kjente seg igjen.
Og igjen kom det praktiske inn som en reell mestringsstrategi. – Å løse et konkret problem kan være frigjørende på tunge dager.
Hvorfor «Verdifulle menn»?
Diesen forteller at tittelen er et bevisst ordspill som viser til Jokke & Valentinerne sin låt «Verdiløse menn».
– Mange menn føler seg verdiløse. Til dem vil vi si at dere er verdifulle. Vi vil forstå hvordan vi best kan kommunisere med dere som kanskje ikke vanligvis kommuniserer.
Diesen legger til at i stedet for å avvise tradisjonelle mestringsstrategier, vil de anerkjenne at mye av det menn gjør, faktisk virker. Men når alt blir for mørkt – da må man snakke.
By og land – og veien videre
Diesen peker også på forskjeller i terskelen for å be om hjelp. – I byene er det kanskje vanligere å søke hjelp. I en liten bygd kan det sitte langt inne å gå til fastlegen og si «kan jeg få henvisning til psykolog?».
Parallelt foregår det initiativer lokalt. I Sandefjord løftet et «kirke-kino»-arrangement temaet gjennom film og panelsamtale. – Det samme som vi snakker om egentlig, sier hun.
Kirkens SOS vil holde trykket oppe. – For meg var konferansen et løft. Vi kommer til å fortsette å ha dette som et sterkt fokus. – Vi vil også rekruttere flere menn som frivillige. Mange tenker at «det passer sikkert bedre for kona mi», men alle får god opplæring og veiledning. – Hos oss lærer du å lytte, observere og ta kontakt – akkurat den typen trygg, direkte væremåte vi etterlyser ute i samfunnet.
I Vestfold «tar de ekstra godt vare på» menn som melder seg, blant annet gjennom prosjektet «Styggen på ryggen», som skal få flere mannlige frivillige inn.
– Det øker terskelen for at menn skal be om hjelp, når de stort sett møter damer i hjelpeapparatet, avslutter Anne Line Diesen, leder for Kirkens SOS Tunsberg.