Foto: Morten Krogvold
Intervju av Rita Nilsen
Slik kjenner Rita Nilsen seg igjen i Heard og Depp
— Myten i samfunnet handler om at det er kvinnen som er offer mens mannen er voldsutøver, forklarer Rita Nilsen, som har samtaleterapi og sjelesorg som sitt felt.
Hun mener at Depp har synliggjort et problem som ikke har fått mye oppmerksomhet tidligere.
— Han har tatt en for laget, på flere plan, for mennesker, både menn og kvinner som er utsatt for voldelige handlinger. Blir du fysisk tråkket på, så skammer du deg. Dette er en grunnleggende følelse vi har i oss, slår sjelesørgeren fast overfor Mannsforum når vi møter henne på Oslo S.
Rita Nilsen har flere sjelsettende livserfaringer som førte henne inn i denne jobben. Kanskje er det et kall, der hun kjenner på et sterkt behov for å hjelpe andre ut av skadelige relasjoner og avhengighet.
— Etter å ha jobbet 21 år i mannsfengsel, har jeg lært mye om fortvilelsen til menn som har levd i dysfunksjonelle forhold, med og uten alkohol eller rusmisbruk. Jeg møter både menn utsatt for vold, og menn som utsetter partneren for vold. Det er helt åpenbart at noen har større toleransegrense for vold, og dette som følge av at de har opplevd vold og avvisning gjennom oppveksten.
Et bilde hun kjenner seg igjen i.
— For å forstå hvor jeg vil med dette må vi gjennom noen passasjer i mitt eget liv, innleder Rita.
Vi vil alle vil ha det best mulig
I over tjue år har hun jobbet med mennesker som strever med avhengighet og misbruk – en utdannelsesretning som falt seg helt naturlig for Rita. Med videreutdanning innen tilknytningsproblematikk, relasjonsskader og kriminalitet som livsstil, er hun en høyt skattet terapeut.
— Partnervold er et stort og komplekst tema. Det finnes mange typer vold, og ulike typer mennesker utøver ulike typer vold, og ofte er det ulike årsaker til at de handler som de gjør, forklarer hun før hun legger til at det krever mye innsikt og erfaring for å virkelig forstå dynamikken.
Hun var nyutdannet akupunktør da hun traff mannen sin i 2003. Dette var første gang i livet hvor Rita var heldig med valg av mann. Samtidig var det første gang i livet at en mann var heldig med valget av Rita.
— Sannheten er jo at vi alle har et ansvar for eget liv. Hvis vi hele tider peker utover, vil vi ikke kunne løse noe.
Et fokus Rita har i sitt arbeid med relasjoner.
— Det blir vanskelig å få et godt liv sammen med et annet menneske hvis vi tenker at det er den andre som må endre seg — vi må også se innover i oss selv. Fordi vi kvinner ofte går inn som hjelpere, der vi skal redde andre, vil vi også lett ta utgangspunkt i at det er kvinnen som er offeret.
Rita mener dette er problematisk, fordi vi mister verdifull innsikt i hva som faktisk er problemet. Det er dynamikken mellom de to som er i konflikt, som er relevant for løsningen.
Søkte selv ly i rusen
Rita følte seg som en ensomt barn. Hun følte hun var i veien og hun ville egentlig bare dø. Seks år gammel planla Rita å ta sitt eget liv. Med den skarpe kniven bestemoren brukte til å sløye fisk.
— Jeg vokste opp hos glade, men slitne besteforeldre i Damstredet i Oslo. Det er et komplekst bilde, de gjorde så godt de kunne med de forutsetningene de hadde, sier Rita i dag.
For å bøte på vonde følelser søkte Rita ly i rusen. Ti år gammel. Når hun var tolv sluttet hun på skolen. Rus og sviktende psykisk helse gikk hånd-i-hånd for Rita. Rusen ble et logisk valg for å håndtere traumer, angst og andre utslag av forferdelige opplevelser. I en periode bodde hun i et telt på Ekeberg Camping. Hun gikk frem og tilbake mellom teltplassen og alle mennene som ville kjøpe den unge kroppen for seksuell nytelse. Rusen holdt henne flytende. Med tiden ble det gjennomført flere avrusningsforsøk. Men hun fikk det ikke til.
I 1996 ble hun gitt opp. Avvist, som behandlingsresistent.
— Da forsøkte jeg å ta livet mitt, men fikk det ikke til.
Hun var bare skinn og bein da hun kom til enda en avrusningsklinikk samme året. I to måneder hadde hun tatt piller og dop, samt drukket et tosifret antall øl om dagen. Alt i et slags håp om å drepe seg selv sakte. Senere dette år fikk hun 75.000 kroner i billighetserstatning for tapt barndom og skolegang.
— Advokaten som tok saken jeg ble oppfordret til, tok 50.000 for jobben, så jeg satt igjen med 25.000 kroner.
Han har slått. Rita har slått
I dag har Rita vært nykter i over 25 år.
— Gjennom motgangen har det også tilkommet mye innsikt. Noe som har gitt meg store fortrinn når jeg i dag jobber med relasjoner. Det er viktig for at vi skal forstå mennesker på et dypere plan, sier Rita før hun oppgir at det gjennom alle hennes tidligere forhold har det vært ulike former for vold involvert - utøvet mot hverandre.
— Vi var begge ofre. Det viktigste fremover er at instansene får en langt bedre forståelse av voldsdynamikk og at det ikke lenger er slik at det bare er kvinner som er offer og menn som er utøver.
I dag vet hun at mange menn føler seg handlingslammet i møte med de ulike instansene. De opplever at de ikke blir hørt i helsevesenet, hos barnevernet, familievernet eller hos politiet.
— Selv om mye har blitt bedre, er det fremdeles mangel på kompetanse og innsikt. Det er behov for en holdningsendring, mener Rita.
Hun viser til at mange av de mennene hun møter har en tanke om at vold er en del av livet. Hun vil frem til at når menn utsettes for vold over tid, fysisk og psykisk, tåler de også mer. Etter hennes erfaring skiller mannen seg litt fra kvinnen i dette bildet.
— Det vanskelige med å vise toleranse for vold, er at det da er lettere å bli et offer for vold, sier Rita i det hun viser til den mye omtalte rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard.
Den seks uker lange rettssaken i Fairfax, Virginia, mellom det tidligere ekteparet. De har forklart seg om alt fra fysisk og psykisk mishandling, avføring i sengen til avkuttede fingre fra vitneboksen. Depp saksøkte ekskona for ærekrenkelser, etter at hun i 2018 publiserte en kronikk hvor hun tok et oppgjør med partnervold. Heard har gikk til motsøksmål. Da domsavsigelsen nylig ble lest opp ble det kjent at Johnny Depp har vunnet på flere punkter i rettssaken mot ekskona. Juryen kom frem til at Heards innlegg i Washington Post er ærekrenkende.
— Det var veldig godt å se at juryen skilte sak og kjønn, sier Rita til Mannsforum og legger til at det etter hennes mening er skummelt når det er en etablert oppfatning av at menn i nære relasjoner ikke utsettes for vold, når virkeligheten er en ganske annen.
Her trekker hun frem at saken mellom Depp og Heard har spilt en svært viktig rolle på flere plan.
— Saken har vist hvordan en mann har blitt utsatt for vold og krenkelser, og hvilke konsekvenser det har fått for hans livssituasjon. Kvinner kan også utøve vold. Kvinner kan også manipulere og lyve. Jeg vet jo, jeg har vært der selv, fremholder Rita i det hun etterlyser en bredere debatt knyttet til kvinner som utsetter sin partner for vold. Hun ber om at vi er være varsomme med å holde på narrativet om kvinnen alene som voldsoffer.
— Mitt inntrykk er også at norske medier har vanskelig for å belyse tematikken godt nok, det ser vi også i denne saken der alle bevisene mot Heard, synes å være tonet ned, sier Rita og trekker frem at hun reagerer på at enkelte har vært tydelige på at saken ikke er bra for feminismen, og at den har vært et tilbakeslag.
— Jeg mener dette er en farlig tanke. Hvis du har fulgt rettssaken, og hørt vitneutsagnene, forstår du at Heard ikke var oppriktig. Tilbakeslaget hadde vært et faktum hvis Heard hadde vunnet frem, sier Rita og fortsetter.
— Vi må våge å reagere når kvinner misbruker Metoo, vi må ta innover oss at det er «Mentoo». Vi må reagere når mennesker misbruker offerroller som våpen mot en annen, uavhengig om det gjelder kvinner eller menn.
Mener det er et forsøk på å håndtere umøtte behov
— Det er godt de kom fra hverandre, for i verste fall ender slike forhold med drap. I mine relasjonskurs har jeg fått innsyn i dynamikken i slike forhold, og det har som oftest startet med at de bringer med seg ubearbeidede vonde erfaringer inn i forholdet.
Rita meddeler at det er en revy av hennes eget liv. Heard mener hun har overlevd et voldelig forhold. Hennes historie er sterk og vekker empati. Men historien er ikke så enkel. Det er ingen tvil om at forholdet mellom Heard og Depp var turbulent.
— Vi har alle behov for aksept, tillit, anerkjennelse, autonomi, grensesetting, tilhørighet og nærhet/intimitet i vår relasjon til andre, forklarer Rita. Hvis disse behovene ikke blir møtt under oppveksten, slik som hos både Heard og Depp, vil det raskt vekkes til live både konfliktfulle følelser.
— Slik sett utvikles uhensiktsmessige relasjonelle strategier for å tilpasse oss. For å regulere disse ubehagelige følelsene. Det er derimot disse strategiene som medfører nye utfordringer i våre nære relasjoner. Kortsiktige løsninger for å redusere og unngå ubehag medfører ofte langsiktige utfordringer og konsekvenser.
For et halvt liv siden var Rita på samme sted. Hun var i dysfunksjonelle forhold uten logikk. Avhengighet til hverandre. Hun fremholder at en konsekvens av skadelige relasjoner til egne foreldre, kan gi en dysfunksjonell oppførsel i de relasjonene vi får i fremtiden.
— Vi får en oppkonstruert oppførsel. En oppførsel som manifesterer seg i konflikter i samlivet. I tillegg bringer slike dynamikker partene i forholdet sammen. Depp påpekte noe viktig under rettssaken, der han sa at Heard er avhengig av drama, noe som er gjenkjennbart hos flere av oss som har vokst opp i dysfunksjonelle familier.
— Dette har vi med oss inn i relasjonen, og inntil vi tar tak i dette og bearbeider de dysfunksjonelle livserfaringene, vil dramaet bidra med en form for balanse i oss, forklarer hun. Hun mener at Heard fremstår som å styres mye av frykten for å bli forlatt.
— Med slike traumer på avvisning, som Heard har, vil det virke slik at jo mer Depp avviser henne jo mer desperat blir hun. Når Depp forteller, eller når det vises til glimt fra forholdet, ser man at Depp har søkt seg bort, ved blant annet å gjemme seg på alle de fem toalettene. Heard mente at han flyktet fra løsningen og ikke problemet. Men noen mennesker velger stillhet for å unngå en verbal konflikt, forklarer Rita videre. De takler frustrasjonen sin ved å isolere seg fra problemet.
Inntrykket hennes er at Depp forsøkte å unnvike og flykte fra alt som minner om konflikter. Deretter trigger de hverandre, Depps avvisning trigger Heards, og omvendt. Selv har Rita unnvikelsesforstyrrelse, en diagnose som ofte blir forbundet med at de utvikles i barne- og ungdomsårene.
— Slik jeg opplever Depp, så har han også et snev av dette. Men når nok blir nok så reiser vi oss og tar kampen, i håp om at det skal bli slutt.
— Det er ingen vinnere i en slik relasjon, påpeker Rita. Det er kun tapere.
«Fortell dem at Johnny Depp, jeg Johnny Depp, en mann, var offer for familievold»
— Hvis du ikke har vært i en lignende situasjon selv, kan det være vanskelig som utenforstående å forstå hvorfor det ikke er å bare gjøre det slutt. Før du kommer til det steget at du vil prøve å komme deg ut av relasjonen du er i, må du selvsagt innse at du ikke er i et bra forhold.
Heard offentliggjorde anklager om vold i mai 2016, og gjorde seg til talsperson for kvinner utsatt for partnervold. Under rettssaken i ettertid kommer det frem at Heard gjennom ekteskapet har slått Depp. Hun har skjelt ham ut for å være en «baby». I et annet opptak, der Depp mistet delen av en finger, har Heard sagt: «Fortell dem at Johnny Depp, jeg Johnny Depp, en mann, var offer for familievold». Videre sa hun at ingen vil tro ham fordi han er større og sterkere.
— Hun har utvilsomt vært en aggressiv part i forholdet. Når det nå viser seg at hun har løyet, så blir også motreaksjonene voldsomme.
Noen av de mennene Rita møter gjennom jobb, enten de soner en dom eller er på institusjon, er offer for seksuelle overgrep, vold, eller prostitusjon. Andre har slått damer, eller drept partneren sin.
— Felles er at de ikke forstod hvordan de kunne ende opp som en voldsutøver. De hadde aldri slått noen før. De hadde alltid ment at menn som slår sin partner er noen jævler. Plutselig var de jævler selv. Hvordan var det mulig?
Hun presiserer at Ingen av mennene ser på seg selv som uskyldige, men det er viktig at de får plassert ting riktig så de ikke gjentar seg selv.
— Mange av dem har vokst opp som Depp, men mye vold og rus. Du kan også se på måten han ruser seg på, som veldig avslørende i forhold til personlige kamper. Han kan drikke fra han står opp til han legger seg, han holder seg flytende – slik jeg har holdt på. Det er jo fordi du skal holde ut med det trykke livet gir deg – det som er inne inni deg.
— Jeg har gått en lang vei selv for å komme dit jeg er i dag, og valg av utdanning er ikke tilfeldig. Når jeg jobber så handler det veldig mye om å bli ansvarlig selv, det er like viktig enten det gjelder rusavhengighet eller skadelige forhold.
Mot alle odds
Som sjelesørger er Rita opptatt av at både tanker, følelser og kropp har plass. I dette bildet består omsorgen av å lytte og prate. Sjelesorg kommer fra det tyske ordet «seelsorge», som betyr omsorg for sjelen». Et bevisst valg førte henne inn i sjelesorg fremfor psykologi.
— Jeg trengte dette selv når jeg skulle ta tak i livet mitt og jeg ser jo hvilken nytte dette har for de menneskene jeg møter i jobben min i dag. Jeg trengte å jobbe med sorgen i meg, også sorgen det er å gi slipp på avhengighet, oppgir hun avslutningsvis.
Rita hadde nådd bunnen da hun ble lagt inn i 1996. Før den tid hadde hun flere runder på institusjoner. Hun hadde forsøkt å dø flere ganger. Mens jevnaldrende hadde kommet seg gjennom utdanningsløp, var det utelukkende mørkt i livet til Rita. Noen år senere oppsøkte hun voksenopplæringen. Hun ville ha en utdanning. Rita var rusa den dagen hun tok tak i skolefagene hun aldri gjennomførte. Hun gikk flere runder rundt bygningen der voksenopplæringen skulle holdes. Så gikk hun inn døra, mens angsten hadde grep om puls og pust.
— Med fullført artium og medisingrunnfag kunne jeg ta fatt på en utdannelse. Innen slutten av 90-tallet ble jeg rusfri og det var da jeg så jeg en annonse for akupunktur-utdanning. Bestemoren min hadde tidligere prøvd akupunktur mot smerter i ryggen, og det virket. Jeg hadde derfor tillit til akupunktur og jeg var nysgjerrig på å lære mer.
Senere grunnla hun og drev ANTA-kurs (Alkohol, Narkotika, Tabletter og andre Avhengigheter) i og utenfor fengslene og institusjoner. Deretter fulgte hun på med utdanning innenfor samtaleterapi og sjelesorg. Rita etablerte Retretten i 2002. Dette som svar på de lidelsene og personlige behov hun selv trengte hjelp til. I ettertid har hun hjulpet tusenvis av rusavhengige og deres pårørende, og for mange er hun kjent som en slags «mor go’hjerta».
— I dag jobber jeg kun som samtalepartner, og primært med voldsofre. Retretten har betydd mye for min livsreise, men jeg sluttet der i 2018 og jobber nå utelukkende for mitt eget firma.
I flere tiår av det seksti år lange livet sitt har Rita hverken sett lys eller følt håp. Men i dag smiler hun bredt. Hun har sett lyst på fremtiden i flere år og hun vet alt om hvor viktig motivasjon er for å lykkes.