Danmark tar grep mot foreldrefremmedgjøring – Når følger Norge etter?
I Danmark har Folketinget nettopp vedtatt en lov som kan bli et vendepunkt for barn i konfliktfylte familiesaker. Den nye loven skal styrke barnets rett til kontakt med begge foreldrene, også i situasjoner hvor samarbeid mellom foreldrene er vanskelig, eller der en forelder aktivt saboterer kontakten. Loven trer i kraft 1. januar 2025 og er et tydelig signal om at barns rettigheter nå settes foran foreldrenes konflikter.
Hva innebærer den nye loven?
Den danske lovendringen, kjent som L 66, retter seg spesifikt mot problemstillinger som foreldrefremmedgjøring og samarbeidssabotasje. Hovedpunktene i loven er:
- Barnets beste skal alltid komme først, også i saker der foreldrene har høy konfliktgrad.
- Foreldrefremmedgjøring og trakassering skal tas på alvor og få direkte konsekvenser i familierettsavgjørelser.
- Foreldre som er dømt for gjentatt vold i nære relasjoner kan fratas foreldreansvaret.
- Familierettsinstanser får et tydelig ansvar for å sikre at loven etterleves, og at det ilegges sanksjoner der det er nødvendig.
Det er verdt å merke seg at noen politikere stemte imot loven. Men dette skyldtes ikke uenighet med intensjonen – snarere ønsket de enda strengere tiltak mot de som saboterer barnas forhold til en forelder.
Hvorfor dette betyr noe – og hva med Norge?
Danmark har tatt et modig skritt for å adressere en problemstilling som mange land hittil har vært for trege med å håndtere. Barn blir ofte uskyldige ofre i foreldrekonflikter, og foreldrefremmedgjøring kan forårsake alvorlige, langvarige traumer. At Danmark nå anerkjenner dette som en reell utfordring og innfører tiltak, er en stor seier for barns rettigheter.
Men hvor står Norge?
I de nordiske landene ser man ofte på hva andre nordiske land har gjort når man vurderer ny lovgivning. Derfor er dette en gyllen anledning, ettersom vi fortsatt venter på at departementet legger frem den nye barneloven som var på høring sommeren 2024.
Denne barneloven har i praksis sett bort fra to stortingsvedtak, nemlig 714 og 715 fra mars 2021. Det ene vedtaket er knapt behandlet, uten at det har ført til nødvendige tiltak. Det andre, som gjelder økonomiske spørsmål rundt bidrag, er overhodet ikke diskutert. Disse økonomiske aspektene er heller ikke nevnt i høringsforslaget fra 2024.
Jeg håper virkelig at barne- og familiekomiteen på Stortinget ser dette, sender forslaget tilbake til departementet, og ber om en ny behandling som tar hensyn til erfaringene fra Danmark. Danmark har nemlig anerkjent foreldrefremmedgjøring som et alvorlig problem som må adresseres.
Det haster med en lovendring som:
- Gir barn en reell rett til begge foreldre.
- Innfører sanksjoner mot foreldre som saboterer samarbeid eller manipulerer barnet.
- Tar sterkere grep mot vold og psykisk mishandling i nære relasjoner.
Et eksempel til etterfølgelse
Den danske loven viser at det er mulig å ta grep og prioritere barnets beste, selv i vanskelige familiesaker. Når et barn mister kontakten med en forelder som følge av manipulasjon eller konfliktsabotasje, er det barnet som lider mest. Det er på tide at norske politikere følger Danmarks eksempel og sørger for at barna våre får den tryggheten og stabiliteten de fortjener.
Barnets beste må alltid stå i sentrum – og det er på tide at vi handler nå.
Du kan lese mer om den danske loven her: Folketingets infoside om L 66.
Forfatter: Morten Kvam – Markedsansvarlig i MannsForum og ansvarlig for Mannsdagskonferansen 2024.