Foto: Hanne-Karine Sperre
Mannsforum intervjuer forsvarsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb
– Det verste man kan gjøre er å dømme noen for noe de ikke har gjort
Vanligvis er forsvarsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb (54) kontant når journalister ber om en kommentar til en straffesak hun bistår.
I et intervju med Mannsforum går den erfarne advokaten i dybden og forteller om saker hun har engasjert seg i, der hun har vært overbevist om uskyld og sikker på at vedkommende er utsatt for et justismord.
– I en rettsstat skal rettssikkerhet ivaretas, vi må unngå at uskyldige mennesker dømmes for et så belastende forhold.
Advokaten understreker at hun mener at det ikke er mange uskyldige i norske fengsler, men hvis det er noen, så er det personer som er dømt for seksuelle overgrep.
Forsvarsadvokaten har bred erfaring som forsvarer innen strafferettslige områder, også innen barnevernssaker og barnerett.
– Alle skal forhindre justismord
Svarstad Brodkorb er skarp og klar når vi er innom tematikken som knytter seg til justismord – selve kroneksempelet på rettslig urett. Advokaten har lang erfaring som bistandsadvokat i overgrepssaker og fast forsvarer i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Med bred erfaring og høy kompetanse på strafferettens og barnerettens område blir hun beskrevet som uredd og i retten framstår hun som tøff.
– Er det noen som sitter uskyldig i norske fengsler, så er det menn som er dømt for seksuallovbrudd mot sine ekser.
Oppgir hun og belyser det videre med at hun har saker hvor hun ser at far blir mistenkeliggjort uten grunn.
Forsvarsadvokaten mener at det er viktig å legge en objektiv etterforskning til grunn, ikke ukritisk ta kvinnenes fortelling som den eneste sannhet.
– Min erfaring er at noen kvinner bevisst bruker voldsanklager som våpen i foreldretvister. Men som regel blir dette avdekket.
Hun etterlyste rettssikkerhet for mennene i 2003, og oppgir at det har blitt bedre. Politiet henlegger flere saker, og stiller mer kritiske spørsmål til anmeldelser. Domstolen ser også at det kan være flere alternativer.
– Men det med justismord har sittet dypt i meg. Det er det viktigste vi skal forhindre. Sier Marte Svarstad Brodkorp.
Begrepet justismord stammer fra den gang vi fremdeles hadde dødsstraff, og ble brukt om henrettelse av en uskyldig dømt person. Etter at dødsstraff ble avskaffet i Norge, brukes begrepet om enhver domfellelse av en person som senere viser seg å ha vært uskyldig.
– Avhørsmetodene har blitt enormt forbedret fra 80-tallet og frem til i dag. Nettopp for å unngå justismord, sier hun.
Feil som fører til justismord kan være av ulik karakter. De oppstår ofte allerede tidlig i etterforskningen, og de omfatter forhold som ikke kan kontrolleres av rettssystemet – ofte er feilene knyttet til metodene som benyttes for å produsere bevis. Den største faren ved slike feil er at de forplanter seg videre oppover i straffesakskjeden. Feilene vil bli vanskeligere å oppdage jo høyere oppover i systemet de kommer, og når saken etter hvert når domstolene, kan feilene av forskjellige årsaker ha blitt usynlige.
Mener det er viktig å adressere seksuell trakassering
Forsvarsadvokaten reflekterer åpent rundt seksuell trakassering og hvilken alvorlig anklage det er å få mot seg. Like fullt er hun tydelig på at den verdensomspennende emneknaggen Metoo har vært viktig.
– Det har vært en viktig dannelsesreise generelt sett. Det har vært nødvendig å røske opp iseksuell trakassering.
– Å bli møtt med seksuelle tilnærmelser, slibrigheter og det som verre er, er selvsagt uakseptabelt. Metoo avdekket noe veldig viktig. Det har vært svært vanskelig for enkeltkvinner å bli trodd når de har meldt ifra, og det har gjerne kommet spørsmål om de ikke har lagt opp til det selv.
– Det har vært viktig å adressere dette.
– Jeg tror i dag at de fleste skjønner hvor grensen mellom et vennlig klapp og en seksuell berøring går. Hvis menn klår, har vedkommende dårlig oppdragelse. Det kan ikke politiet gjøre noe med. Vi kvinner må ikke gjøre oss til ofre for ingenting, sier advokaten.
Men som alt annet har også denne medaljen en bakside.
– Bevissituasjonen er ofte er vanskeligere i saker om seksuell trakassering, og vurderingene er ofte er subjektive.
– Det er viktig at alle får en forsvarer, sier hun.
Den tidligere lederen av Advokatforeningen Oslo krets jobber utrettelig for sine klienter. Og hun ser alltid menneskene og deres verdi, uavhengig av status, tro, legning og etnisitet.
Yngst i en søskenflokk på fire. Født og oppvokst på Lillehammer. Drømmen om å bli advokat fikk hun etter en sommerjobb i et strafferettsfirma. Det bar videre til fengselsgruppa i Jussbuss, og senere som vitenskapelig assistent på Offentlig rett.
I spillet som skjer foran dommerne i en rettssal, sees Marte som en taktiker av rang. Hun forsvarte hovedmannen i den store metanolsaken noen år tilbake. Den avdøde storsmugleren Erik Fallo sto tiltalt for giftdrap på sju mennesker. Hun forsvarte en av dem som ble siktet for det rasistisk motiverte drapet på Benjamin, en 14-åring på Holmlia i Oslo.
I to år sto hun på natt og dag for å redde to barn hjem fra Marokko.
Det finnes mange historier om bortføring av barn. Omstendighetene gjorde at pressen fattet interesse for én av dem – konflikten mellom den norsk-marokkanske OL-mesteren Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock. Skah ble i Norge tiltalt for kidnapping, vold og grove trusler. Han ble tiltalt for å ha holdt barna som gisler i sitt eget hjem i den marokkanske hovedstaden Rabat fra 1. august 2007. To offiserer som var knyttet til marinejegerkommandoen i Forsvaret, deltok i aksjonen for å smugle barna til Khalid Skah ut av Marokko.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre grep til slutt inn og åpnet den norske ambassaden i Marokko for barna. Selv om alt gikk bra til slutt, ble ansatte ved Norges ambassade i Marokko kalt hjem av sikkerhetsmessige årsaker. Selv gikk Marthe Svarstad Brodtkorb rundt med voldsalarm.
Grunnet en lovendring knyttet til hva som kan pådømmes i Norge, av handlinger begått i utlandet, er flere av tiltalene mot Skah henlagt.
Mentor, læremester og kollega
Fra 1997 jobbet hun seg opp fra fullmektig til advokat i firmaet til en profilerte advokaten Fridtjof Feydt. Etter tre år i tjeneste hos Feydt startet hun for seg selv. Før den tid assisterte Marte blant annet på saken der Young Guns-profilen Shahid Rasool ble dømt til 12 års fengsel. Politiet har tidligere karakterisert Shahid Rasool som Norges farligste mann, og saken ble beskrevet som et maraton for alle parter.
Hun erfarer at barn som trekkes inn i konflikter med feilaktige beskyldninger om vold i samlivet, blir potensielt traumatisert av hjelpeapparatet. Mens sakene pågår blir barna behandlet som om de var utsatt for overgrep. Marte har bistått fedre som har blitt frifunnet, fordi det ikke er hold i anklagene.
– I mellomtiden har barna blitt traumatisert.
– Enkelte menn og fedre får ikke prøveløslatelse fordi de holder på sin uskyld – de viser ikke evne til endring og nektes prøveløslatelse, oppgir hun.
– Domstolene har kommer mye lenger enn barnevernstjenesten – de er mer bevisst på dette, forklarer forsvarsadvokaten før hun gir eksempler på saker der politiet ikke har tatt ut tiltale, men hvor barnevernstjenesten opprettholder sitt vedtak – til tross for at politiet henlegger saken om vold.
Mange av oppgavene er krevende å jobbe med. Historien om den ni måneder gamle babyen med flere benbrudd har holdt henne mye våken. Saken ble etterforsket, men det ble ikke tatt ut tiltale mot foreldrene.
– Tidslinjen viste at mor, far og barnet var i jevn kontakt med andre. De dro til lege når de var bekymret og de hadde stadig uanmeldte besøk fra familie og venner. Det forelå aldri noen bekymringer.
Barnevernets argumentasjon var at det var mor og far som utsatte barnet for vold. Foreldrene mistet omsorgen for datteren sin.
Marte Svarstad Brotdtkorb tenker at strategi og psykologi er undervurderte elementer, samtidig som de er viktige sider av en straffesak. For advokaten er hvert eneste valg hun gjør, både i forkant av en rettssak og underveis, taktiske.
Les også: