Professor William Fabricius forskning på barn og unge viser at en oppvekst under langvarig stress, kan bety permanente skader og et kortere liv. Å oppleve foreldrekonflikter, eller ha for lite kontakt med en av foreldrene, kan være skadelig for barn og unge. Professor May Britt Drugli sier voksne må gjøre alt vi kan for å unngå “toxic stress” hos barn.
– Vi sitter igjen med ganske oppsiktsvekkende forskningsfunn. Ting man ikke har vært klar over tidligere. En del tradisjonelt tankegods viser seg nå å være feil, forteller professor Fabricius om sin forskning ved Arizona State University i USA.
Fabricius er en av verdens ledende forskere på delt bosted, og hva slags effekter det har på barn og unge. Han har en rekke store forskningsprosjekter bak seg på teamet.
– At barn av foreldre med høyt konfliktnivå, kun bør bo hos den ene forelderen for å skåne barna fra konflikten, er en feilslutning. Samme er tanker om at det er bra at foreldre holder sammen for barnas skyld, selv om forholdet mellom de voksne er konfliktfylt. Situasjoner som gjør barna usikre på sin relasjon til en eller begge foreldrene sine. Alt dette er situasjoner som øker kortisolnivåene hos barna betydelig. Det vi før trodde var bra, viser seg nå å kunne være skadelig for barn. Både fysisk og psykisk.
“Kortisol er et hormon som produseres i binyrene og er livsnødvendig for mange av kroppens funksjoner, i tillegg er det også kjent som et “stresshormon”.
Forskningen til Fabricius og hans kollegaer i USA handler om foreldrekonflikter og samlivsbrudd. Og relasjoner mellom barn og foreldre som står i dette, om tiden de har tilbragt sammen, og hvordan dette til sammen påvirker barna. Fabricius har blant annet funnet sine svar ved å måle kortisolnivåer i unge kropper (1) og ved å hente data fra kvalitative intervjuer.
Se foredrag fra William Fabricius i videovinduet nedenfor. Her forklarer han nærmere om sammenhenger og forskningen generelt. Intervjuet fortsetter under videovinduet.
Livsviktige relasjoner
Professor Fabricius never flere situasjoner som er svært krevende for barn å stå i:
– Det kan være usikkerhet i forholdet til mor, «Betyr jeg noe for mamma?». Likedan i forhold til far, «Betyr jeg noe for pappa?». Begge disse relasjonene er viktige. Men det viser seg at farsrelasjonen til et barn, også små babyer, er langt viktigere enn vi tradisjonelt har sett for oss. Det å føle seg glemt og ha mangel på nærhet til en av foreldrene, er også en sterk indikator på fremtidige utfordringer, forteller han.
Fabricius påpeker at det ikke er bra for barn uansett alder å stå i konfliktsituasjon mellom to foreldre, eller mellom seg selv og foreldrene.
– Men vi må også huske på at barnet skal beholde sikkerhet i relasjonen til sine fedre. Eller mødre, for den saks skyld. Begge foreldre er viktige for barn, men det er ofte fedrene som forsvinner ut av barnas liv. Tidligere har vi ikke vært så gode på å ta hensyn til å bevare relasjonen til begge foreldrene. Fordi vi ikke har visste bedre, rett og slett, sier han.
Og Fabricius innrømmer det selv mer enn gjerne – at han selv har tenkt annerledes tidligere:
– Det vi antok var bra før i tiden i disse situasjonene, virker jo logisk. Det er slett ikke merkelig at vi har tenkt slik. Men nå som vi har denne forskningen, vet vi altså bedre. Nå kan vi omstille oss. Justere holdninger og praksis til det som faktisk er best for barna – på et vitenskapelig bevist grunnlag.
Tid, investering og kjærlighet
Fabricius sin forskning viser at når to foreldre går ifra hverandre, uansett hvor høyt konfliktnivået er mellom dem, er det nettopp det å tilbringe like mye tid med pappa som med mamma, som senker kortisolnivåene hos ungene. Forskningen hans viser at delt bosted, med like mye tid hos hver forelder, er det beste for å redusere stressnivået hos barna.
Han forklarer at barn kobler tid tilbrakt sammen med en forelder opp mot hvor mye en forelder bryr seg om dem. Og at mengden av tilbragt tid sammen, derfor er av stor betydning for hva et barn tenker om relasjonens stabilitet og følelsesmessige verdi.
– Faktisk viser forskningen at kortisolnivået, og dermed stressnivået, er høyere hos barn som tilbringer 30 prosent av tiden med sin far, enn hos barn som tilbringer 50 prosent av tiden med sin far. Egentlig er det slett ikke så rart. Hvis barnet opplever at man kun ser pappa bare en gang iblant, er det en mer stressende og usikker situasjon enn om man er hos ham halvparten av tiden. Fordi man da som barn opplever mer tilstedeværelse fra begge foreldre gjennom den normale hverdagen.
Professoren eksemplifiserer hva en naturlig kjede av tanker kan være hos et barn som har lik tid med begge sine foreldre etter et samlivsbrudd:
– «Pappa er der for å spise frokost med meg like ofte som mamma er. Han kjører meg på fotballtrening midt i uka, like ofte som mamma gjør det. Pappa er der ikke bare annenhver helg for en tur i lekeparken sammen. Han investerer tid og krefter i meg, jeg er en del av livet hans. Derfor er jeg like viktig for pappa som for mamma».
Og slik senkes kortisolnivåene og stresset hos barna. Faktisk uansett hva slags omstendigheter og forhold det er foreldrene imellom.
Store kostnader for alle
En oppvekst i et miljø fylt med stress, er skadelig for barn.
– I de verste tilfelle kan langvarig stress og for høye kortisolnivåer medføre organskader. Hjertet, hjernen eller metabolismen kan komme til å ta skade. Og da kommer vi til noe viktig, sier Fabricius.
Han dunker fingeren meget forsiktig i bordplata til tross for sitt veldige engasjement:
– Å bli utsatt for foreldrekonflikt i barndommen, eller oppleve et ødelagt forhold til en av foreldrene, er en prediktor som er mer nøyaktig for fysiske og psykiske problemer senere i livet. Mer enn både alkohol, røyking, ernæring, overvekt og fysisk passivitet. Dette koster samfunnet enorme summer senere i livsløpet.
Fabricius påpeker at disse funnene er gjort på et gruppenivå.
– Det vil alltid være mulig å finne enkeltindivider funnene ikke gjelder for. Men forskningen gjelder altså for de fleste. Og forsking som gjelder for de fleste, er det vi må basere praksiser og lovverk på, konkluderer Fabricius.
– Skadelig for hjernens utvikling
Lik professor Fabricius, viser også professor May Britt Drugli til Harvard University “Center on the Developing Child” som en god kilde for de som vil lære mer om hva slags effekter kortisol og stress har på barns utvikling.
Drugli er professor ved institutt for psykisk helse ved NTNU, og jobber ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Midt-Norge. Også professor Drugli har forsket og jobbet mye med små barn og kortisolnivåer, da spesielt inn mot adskillelse mellom foreldre og barn i barnehage.
Drugli kan fortelle fortelle følgende om små barn og kortisolnivåer:
– Vi vet ikke noe om nøyaktig hva slags mengder små barn tåler av stressutløst kortisol i kroppen før det kan bli skadelig. Det er ikke mange studier utført av kortisolnivå hos små barn. Og ingen langtidsstudier. Det vi likevel vet, er at det vi kaller “toxic stress”, som er stressnivåer som er høye og vedvarende eller forekommer ofte, er skadelig for hjernens utvikling. Ofte er det stress utløst av omsorgssvikt, traumer og lignende, forteller hun. Og legger til:
– Vi vet også at såkalt positivt stress, altså litt forhøyet nivå av kortisol, som kun varer en kort stund, faktisk er bra for utviklingen. Det lærer barn å håndtere vanlige, hverdagslige utfordringer.
Sårbar alder
Men såkalt “toxic stress” er svært skadelig for små barns utvikling. Drugli påpeker at det bare er personer som barnet føler seg trygge på som vil være i stand til å regulere barnets følelser på gode måter.
– Vi antar at barn som eksponeres for høyt stressnivå som små, kan bli mer sårbare senere i livet. At nervesystemet deres lettere kan aktiveres når de senere møter utfordringer. Men det er også grunn til å tro at barn reagerer ulikt på stress. At for eksempel temperament gjør noen barn mer sårbare og andre mer robuste. Gode relasjoner og positivt samspill er den beste bufferen, sier Drugli og tilføyer:
– Særlig hjernen har en rask utvikling de første to leveårene. Fordi små barn har en svært rask utvikling på alle områder, vil disse barnas erfaringer påvirke dem mer enn det vi voksne erfarer.
Et tveegget sverd
Kortisol er med andre ord både bra og dårlig. Vi trenger det for å kunne reagere raskt når nødvendig. Den livsviktige “fight-or-flight” responsen hos mennesker er direkte knyttet til kortisol. Men langvarige, høye nivåer kan gjøre skade i kroppen. For mye kortisol er ikke noe barn (eller voksne) bør utsettes for i lengden. Særlig kan det påvirke barns utvikling på uheldig vis.
Å vokse opp i et hjem med voksne som ofte krangler, er belastende for barna. Det gjelder uansett om de voksne krangler åpentlyst eller prøver å skjule det. Uansett øker mengden av kortisol hos barna, kan professor Fabricius fortelle.
– Bare tenk tilbake til egen barndom. Som barn visste du når noe var galt mellom foreldrene dine. Uansett om de gav tydelig uttrykk for det eller ikke, sier han og legger til:
– Voksne som krangler åpenlyst eller går rundt som trykk-kokere, uten å si noe til hverandre. Eller foreldre som aldri er nær hverandre, verken fysisk eller mentalt. Unger merker slik. Begge deler fører til stress for dem.
Barna blir involvert i det, uansett.
– Kanskje de begynner å unngå situasjoner hjemme, fordi de frykter det vil bli bråk igjen. Barna kan gå rundt og føle seg bekymret. De blir på vakt. Kanskje blir de direkte vitne til konfliktene. Eller de kan føle seg glemt i en langvarig konflikt mellom de voksne. Kanskje oppstår situasjoner med vold. I en slik oppvekst kan man nesten se for seg kortisol som drypper kontinuerlig, sier Fabricius.
Morsrelasjonen styrkes også
Deler av forskningen har forundret akademikerne ved Arizona State University – også professor William Fabricius selv.
– Det faktum at relasjonen mellom barna og deres mødre blir sterkere jo mer kontakt og tid barna får med far etter et brudd. Det er kanskje litt motsatt av hva vi hadde sett for oss. Men det viser seg at mor–barn relasjonen ikke lider under dette i det hele tatt. Faktisk er det tvert imot. Den blir bedre av at barnet tilbringer lik tid med begge foreldre. Og jo mer stabil kontakt med begge foreldre gjennom oppveksten, jo bedre er også relasjonene når barna selv blir voksne.
Han trekker også frem en annen overraskende faktor.
– Vi har jobbet med alternative hypoteser også. Kanskje kunne det være slik at det er «gode fedre» som får mer foreldretid, mens «dårlige fedre» får mindre foreldretid? Men det viser seg at om man justerer for faktorer rundt fedrenes personlighet, endrer det ingen ting. Det er den faktiske tiden man tilbringer med barna som er viktig, uansett personlighet. Halv tid hos hver av foreldrene gir høyere emosjonell sikkerhet overfor begge foreldre. Og dermed igjen lavere emosjonell usikkerhet.
Glade voksne gir glade og sunne barn
– Hva er da egentlig løsningen, når man er i et forhold man ikke får til å fungere og det er barn inne i bildet?
– Har man forsøkt det åpenbare, som familieterapi og lignende, er løsningen faktisk å komme seg videre. Få et bedre liv, både for de voksne og for barna. Det å få stabile, nære forhold i en god hverdag, med lik tid sammen med begge foreldre, er det beste for barna, sier professoren som har viet sin profesjonelle kariere i utviklingspsykologi.
Han ser gjerne at verdens familiedomstoler også tar til seg den nye kunnskapen snarest mulig. Praksis både i Norge og andre land, har lenge vært at jo høyere konfliktnivået er mellom foreldrene, jo større er sjansen til at kun en av foreldrene får ha barna boende hos seg. Da i all hovedsak hos mor.
Helt menneskelig – helt universelt
– Er forskningsresultatene egentlig direkte overførbare til Europa og til Norge?
– Dette er overførbart til alle land og alle kulturer. Over hele verden har barn de samme behovene for sikkerhet, trygghet og gode relasjoner til begge sine foreldre for en god utvikling. Dette må vi som voksne og som samfunn legge bedre til rette for i fremtiden. Primært fordi det er svært viktig for barnas utvikling, de små som de større, sier Fabricius.
– Som samfunn vil vi spare en masse penger om vi får det til. Samfunnet vil da består av barn som siden blir friske og sunne voksne. Voksne som samfunnet ikke trenger å bruke penger på å “reparere”, men som i stedet selv har mulighet til å bidra til samfunnet. Dette er vinn-vinn for både barna, foreldene og samfunnet i seg selv.
Se professor Eivind Melands intervju med professor William Fabricius i videovinduet under. Saken fortsetter under vinduet.
Vil spre budskapet
– På universitetet jeg jobber ved, er det flere anerkjente forskere på skilsmisse og samlivsbrudd. De henter infoen sin fra voksne, som regel mødrene. Jeg spurte meg selv om hvorfor ingen snakket om eller med barna. Om hvordan foreldrenes forhold og et brudd påvirker dem, forteller Fabricius, som bestemte seg for å se ting fra barnas ståsted. Dermed satte professoren i gang med sin forskning sammen med sine kollegaer.
Mannsforums nettavis møtte Fabricius i Oslo, som et ledd i hans aldri så lille “Europa-turnè” for å snakke om sine forskningsfunn.
– Det er utviklingspsykologi som er feltet mitt. Jeg jobbet med små barn i en barnehage da jeg var ung og tidlig i utdannelsesforløpet mitt. Jeg ble helt blåst av banen av dem! Unger er jo helt fantastiske, sier Fabricius og smiler bredt.
– Så fascinert som jeg ble av dem. Jeg bare måtte lære mer om barn, om barns utvikling og hjernene deres. Aller helst ville jeg inn i hodene deres, se ting fra ungenes ståsted, forstå dem. Den erfaringen ledet meg videre inn i psykologiens verden, og til det jeg holder på med i dag, forteller han med et smil.
Vil du vite mer om barn, stressorer og Drugli og Fabricius sin forskning?
Elevated cortisol levels in Norwegian toddlers in childcare
Toddlers’ stress during transition to childcare
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1350293X.2021.1895269
Father-Adolescent Engagement in Shared Activities: Effects on Cortisol Stress Response in Young Adulthood
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5415433/
Associations Between Parental Relocation Following Separation in Childhood and Maladjustment in Adolescence and Young Adulthood
Postdivorce Living Arrangements, Parent Conflict, and Long-Term Physical Health Correlates for Children of Divorce
Relocation, Parent Conflict, and Domestic Violence: Independent Risk Factors for Children of Divorce
https://www.researchgate.net/publication/254367328_Relocation_Parent_Conflict_and_Domestic_Violence6_Independent_Risk_Factors_for_Children_of_Divorce
Relocation of children after divorce and children’s best interests: New evidence and legal considerations
Should infants and toddlers have frequent overnight parenting time with fathers? The policy debate and new data.
https://psycnet.apa.org/doiLandi6ng?doi=10.1037%2Flaw0000108
Også professor emeritus ved UiB, Eivind Meland, har skrevet om to likeberettigede foreldre etter samlivsbrudd.