Er dette tiden for å begynne å snakke om giftig femininitet?
Foto: Shutterstock
Første gang publisert i Subjekt.no
Av EMILIE BRANDSHAUG
Debattinnlegg formidler ikke Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.
En debatt om kvinner
På et kvinneforum jeg følger, dukket det opp et meme med bilde av Amber Heard og Jada Smith, og deres mannlige motparter.
Trådstarter spør hva vi synes om begrepet «giftig femininitet».
Bakgrunnen for debatten er begrepet «giftig maskulinitet», som de siste årene har fått fotfeste. Begrepet brukes for å forklare elementer av mannskulturen som skader samfunnet og individer. Det være seg grov vold, drap og voldtekt, men også seksuell trakassering og hersketeknikker som gjør kvinner uvelkomne. Fenomenet skader også menn som blir presset til «storhetsidealer» og gjør det vanskelig for utsatte menn å stå frem.
Giftig femininitet er den kvinnelige og langt mindre omtalte ekvivalenten.
Med sårbarhet som våpen
Kvinnelige overgripere bruker andre midler enn menn. «Weaponized vulnerability» (bevæpnet sårbarhet) er et begrep som brukes i amerikansk likestillingsdiskusjon.
Jeg pleier å kalle det offerkultur på steroider. Dette handler ikke om legitime oppgjør med ukultur og avdekking av faktiske overgrep, men tilfeller der kvinner bevisst fremstiller seg selv som et offer for å oppnå en fordel. Offerstatus, uavhengig av om den er reell eller ikke, medfører makt. Med metoo ble det ekstra tydelig.
Vi vet at menn blir straffet strengere enn kvinner for samme forbrytelse. Hvorfor er det slik?
En forklaring er at når vi gjør moralske vurderinger, drar vi ofte slutninger om at den ene parten handler galt med intensjon, mens den andre parten er et sårbart offer.
Sosialpsykolog Tania Reynold ved Universitetet i Indiana, viser i sine studier hvordan disse forestillingene er knyttet til kjønn: Menn blir i større grad sett på som de sterke med makt som handler galt, mens kvinner oftere oppfattes som sårbare ofre.
Noen kvinner utnytter disse mekanismene til egen vinning.
Ingen kamp uten tilbakeslag
I kjølvannet av metoo kom tvilen. Spørsmål om media hadde vært kritiske nok da de trykket historiene til de utsatte ble med rette stilt. Tabloider globalt ble tatt for å ha publisert beviselig feil informasjon. Pressekorpset hadde bedrevet offentlige domfellelser. Mange tiltalte mistet jobben, ble kansellert og frosset ut for livet, uten rettskraftig dom.
Johnny Depp var en av dem som mistet jobb og ansikt basert på voldsanklager. Depp tok avisen The Sun som publiserte påstanden om han, til retten to ganger og tapte. Nå har han stevnet ekskona for ærekrenkelse og tapt arbeidsinntekt.
Rettssaken så langt tegner et bilde av et dysfunksjonelt ekteskap. Lite fordelaktig kommer spesielt Amber Heard ut, som har innrømmet å ha utsatt Depp for vold. Uavhengig av hva hun er skyldig i, har Heard i sosiale medier allerede blitt dømt som Hollywoods eksempel på kvinner som misbruker menn.
En særegen form for vold
I Bufdir-rapporten «Den mannlige smerte» brukes begrepet «omsnuing av voldsforholdet»:
«Det er et stort og vesentlig problem for mennene at deres kvinnelige partnere kan snu om på virkeligheten ved å fortelle omverdenen at det er de som er utsatt for vold. Dette skjer fordi den samfunnsmessige diskursen er slik at først og fremst kvinner ses på som ofre/utsatte, og dermed lett blir trodd, mens mennene opplever å ikke blir trodd når det gjelder utsatthet for vold i nære relasjoner.»
Amber Heard kan ha spilt på denne mekanismen.
Rapporten forteller videre:
«Mennene har lenge bagatellisert volden. I kontakt med hjelpeapparatet har de ofte ikke fortalt om voldshendelsene. De har opplevd at de ikke passer inn i hjelpeapparatets oppfatning av utøver og utsatt, og de har vært redde for ikke å bli trodd.»
Å identifisere seg selv som et mannlig offer for kvinners vold er ekstremt vanskelig. Å oppsøke hjelp er nesten en umulighet.
I et opptak Depp gjorde av en krangel, sier Heard: «Tell the world, Johnny, I, Johnny Depp, a man, I’m a victim too of domestic violence». Hun forteller ham at ingen kommer til å tro ham.
Frigjøring
Hverken kvinner eller menn er iboende onde, men noen bruker sine respektive privilegier til å utøve vold mot andre. Det er vårt ansvar å være bevisst dette. Er femininitet giftig? Nei, men overdrevne forestillinger om kvinners sårbarhet og uskyld er det.
Å ikke anerkjenne at kvinner innehar makt som også kan misbrukes, er ikke bare farlig fordi det muliggjør overgrep som ikke blir avdekket, det er også å frata kvinner autoritet. Å betrakte kvinner som likestilte menn betyr også å anerkjenne dem som fullverdige mennesker med både gode og dårlige egenskaper, og som ansvarlige for sine handlinger.
Dermed kan man argumentere for at begrepet «giftig femininitet», der det er berettiget, slår et slag for kvinners frigjøring.
Hva resultatet av denne 6 uker lange rettssaken blir, gjenstår å se. Uansett utfall har den satt i gang diskusjoner og utfordret dogmer omkring makt og kjønn.
Kanskje ser vi at rommet for å fortelle og ikke minst bli trodd som voldsutsatt mann er i ferd med å bli større. Om samfunnet er modent for å åpne øynene for kvinnelige voldsutøveres metoder og våpen, går vi et mer rettferdig samfunn i møte.