Sammen med Far Norge og PASG Norge ba MannsForum FOSAP redegjøre for kunnskapsgrunnlaget for de asymmetriske rådene om bosted og samvær for barn under tre år. FOSAP svarte – men lot de sentrale faglige spørsmålene stå ubesvart.
Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP) har i en årrekke gitt råd om bosted, samvær og overnatting for barn under tre år. Rådene har lagt opp til en gradvis opptrapping av samværet med den forelderen barnet ikke bor fast hos, og dermed til en asymmetrisk omsorgsmodell. I praksis har dette ofte innebåret vesentlig mer tid med mor enn med far.
Den 20. august 2026 sendte MannsForum, Far Norge og PASG Norge en formell henvendelse til FOSAP med en rekke konkrete spørsmål om kunnskapsgrunnlaget, rådenes faglige status og hvordan FOSAP vurderer dem i lys av nyere forskning. På nesten ingen av disse spørsmålene fikk organisasjonene et reelt svar. FOSAP opplyste i stedet at veilederen ikke har vært revidert siden 2017, at det ikke kommer noen ny versjon, og at foreningen ikke hadde «noen ytterligere svar angående denne folderen».
MannsForum omtalte henvendelsen i artikkelen «MannsForum utfordrer de barnesakkyndige psykologene – ber FOSAP svare om rådene for de minste barna». Bakgrunnen for spørsmålene var blant annet MannsForums tidligere gjennomgang av forskningsgrunnlaget i «Asymmetriske råd om bosted og samvær – sterkere enn forskningen tillot?».
Svaret fra FOSAPs leder Olof Götestam kom allerede 21. august. Han opplyser at folderen ble revidert i 2017, og skriver:
«Fosap har ikke foretatt seg noe aktivt angående denne folderen siden 2017.»
Videre heter det:
«Det er ikke tenkt noen ny revidert versjon nå eller i fremtiden.»
Svaret avsluttes slik:
«Fosap har ikke noen ytterligere svar angående denne folderen.»
Problemet er at spørsmålene fra organisasjonene ikke først og fremst handlet om hvorvidt FOSAP planlegger å lage en ny versjon av dokumentet. De handlet om hva rådene bygger på, om FOSAP fortsatt mener de er faglig holdbare, og hvilken status de bør ha i dag. Disse spørsmålene ble ikke besvart.
Verken gjeldende eller trukket tilbake
FOSAP sier ikke at rådene fra 2017 er trukket tilbake, men sier heller ikke tydelig at organisasjonen fortsatt står faglig inne for dem. Det gis ingen redegjørelse for hvilket forskningsgrunnlag som lå bak de konkrete anbefalingene, hvordan dette grunnlaget eventuelt er vurdert i ettertid, eller hvordan FOSAP forholder seg til nyere forskning. Dermed oppstår en uklar situasjon: Rådene skal ikke oppdateres, samtidig som FOSAP ikke avklarer om de fortsatt representerer organisasjonens faglige syn eller bør brukes som veiledning.
– Vi ba ikke bare om å få vite om FOSAP skulle lage en ny versjon av dokumentet. Vi spurte hva rådene bygger på, om de fortsatt gjelder og hvordan FOSAP vurderer dem i lys av nyere forskning. Det er disse spørsmålene vi fortsatt ikke har fått svar på, sier Øivind Østberg, leder i MannsForum.
Østberg mener problemstillingen har betydning langt utover FOSAP som organisasjon:
– Dette er ikke bare en intern fagdiskusjon. FOSAP organiserer psykologer som opptrer som sakkyndige i foreldretvister, og råd om små barns bosted og samvær kan få betydning både i familievernet, i sakkyndige vurderinger og i rettsavgjørelser.
Faglige råd med konkrete konsekvenser
For foreldre og barn er spørsmål om bosted og samvær ikke en abstrakt fagdebatt. Råd om hvor mye kontakt små barn bør ha med hver av foreldrene, når overnatting bør begynne og når mer omfattende delt omsorg kan være forsvarlig, kan påvirke konkrete ordninger etter et samlivsbrudd. Slike råd kan få betydning i familievernet, i advokaters rådgivning, i sakkyndige vurderinger, ved midlertidige avgjørelser, i forlik og i domstolene. Konsekvensen kan være svært konkret. Og slå ut i hvor mye tid et barn får sammen med hver forelder, og hvilke muligheter omsorgsrelasjonene får til å utvikle seg.
– Når faglige råd I så stor grad kan påvirke barns familieliv og foreldrenes omsorgsrolle, mener vi det følger et ansvar for å forklare hvilket kunnskapsgrunnlag rådene bygger på, sier Østberg.
Han mener det må skilles mellom FOSAPs interne organisering og de faglige rådene foreningen har formidlet utad.
– Hvordan FOSAP organiserer sitt interne arbeid, er deres sak. Men hvilke faglige råd sakkyndige psykologer mener bør gis om små barns bosted og samvær, er ikke et internt organisasjonsanliggende. Dette er spørsmål av stor interesse og betydning for offentligheten, for interesseorganisasjonene og for familiene som blir berørt.
FOSAP tok selv opp spørsmålet om revisjon
FOSAPs egen nettside gjør Götestams svar mer interessant. Den 5. desember 2025 publiserte foreningen innlegget «FOSAP i fremtiden og stoff til årsmøtet», der medlemmene ble bedt om innspill til aktuelle temaer fram mot årsmøtet. Ett av spørsmålene FOSAP selv løftet fram, var:
«Fosaps råd angående samvær for 0-3 år – bør eksisterende folder oppdateres? (2017 er den fra)»
Årsmøtet ble avholdt 13. mars 2026 på Sandefjord Park Hotell. I den offentlig tilgjengelige omtalen av møtet fremgår det ikke om spørsmålet om 0–3-årsrådene faktisk ble behandlet, eller hva som eventuelt ble konkludert. Det dokumenterer derfor ikke at FOSAP gjennomførte noen faglig revisjon, men det viser at foreningen så sent som i desember 2025 aktivt tok opp spørsmålet om den eksisterende folderen burde oppdateres og ba medlemmene om innspill.
Dette stemmer ikke overens med Götestams opplysning om at FOSAP ikke har «foretatt seg noe aktivt angående denne folderen siden 2017».
– FOSAP tok selv opp spørsmålet om 2017-rådene burde oppdateres. Nå sier lederen at det ikke kommer noen ny versjon, verken nå eller i fremtiden. Da er det nærliggende å spørre hva som skjedde med dette spørsmålet, hvordan det ble vurdert og hvilket faglig grunnlag FOSAP har for standpunktet, sier Østberg.
Hva bygget de konkrete rådene på?
Spørsmålet er særlig viktig fordi FOSAPs tidligere anbefalinger gikk lenger enn å beskrive generelle behov hos små barn. Det er liten uenighet om at små barn trenger trygghet, kontinuitet og stabile omsorgspersoner. Det mer krevende spørsmålet er hvordan slike generelle utviklingspsykologiske hensyn kan begrunne konkrete råd om bosted, overnatting og en bestemt aldersmessig opptrapping av kontakt med den ene forelderen.
I 2014 anbefalte FOSAP blant annet én fast omsorgsbase, én hovedomsorgsperson, begrensede overnattinger hos den andre forelderen og en trinnvis opptrapping etter alder. Formuleringene ble moderert i 2017, men hovedstrukturen og den asymmetriske omsorgsmodellen besto.
MannsForum har tidligere gjennomgått dette forskningsgrunnlaget i artikkelen «Asymmetriske råd om bosted og samvær – sterkere enn forskningen tillot?».
Når generelle hensyn om trygghet omsettes til konkrete aldersgrenser og omsorgsmodeller, må det være mulig å etterprøve kunnskapskjeden: Hvilken forskning viser at akkurat disse anbefalingene følger av det vi vet om små barns utvikling? Det er blant spørsmålene FOSAP nå ikke vil besvare.
Nyere forskning gir grunn til større forsiktighet
Forskningsgrunnlaget gir heller ikke støtte for bastante universelle modeller. Folkehelseinstituttets systematiske kunnskapsoversikt fra 2017 vurderte forskningen om delt bosted for barn. For de yngste barna var kunnskapsgrunnlaget begrenset, og FHI vurderte tilliten til samtlige resultater som svært lav.
Senere har en stor gruppe internasjonale tilknytningsforskere i konsensusartikkelen «Attachment goes to court: child protection and custody issues» advart mot forenklet bruk av tilknytningsteori i foreldretvister. Forskerne understreker blant annet at barn kan utvikle flere tilknytningsrelasjoner, og at tilknytningsteori ikke gir grunnlag for automatisk å prioritere én «psykologisk forelder».
Særlig relevant for FOSAPs råd er at forskerne peker på at forskningen ikke gir grunnlag for presise og universelle aldersbestemte anbefalinger om overnatting. Samtidig understrekes betydningen av den konkrete relasjonen barnet allerede har til hver av foreldrene. Dette betyr ikke at delt bosted alltid er den riktige løsningen. Barnets alder, relasjonen til foreldrene, tidligere omsorgserfaringer, konfliktnivå, avstand og andre forhold må vurderes konkret. Nettopp derfor blir det viktig å vite hvilket grunnlag FOSAP hadde for å formulere generelle, aldersbaserte råd.
Et dokument uten avklart faglig status
Etter svaret fra FOSAP vet vi at det ikke kommer noen ny versjon av rådene. Det mest sentrale er likevel fortsatt uklart: FOSAP har ikke sagt at 2017-rådene er trukket tilbake, men heller ikke tydelig sagt at organisasjonen fortsatt står faglig inne for dem. Samtidig ønsker FOSAP ikke å redegjøre nærmere for kunnskapsgrunnlaget. Resultatet er en faglig mellomtilstand der et dokument som tidligere har hatt autoritet, verken oppdateres, uttrykkelig trekkes tilbake eller får sin nåværende faglige status avklart.
– Hvis FOSAP mener rådene fra 2017 fortsatt er faglig riktige, bør de kunne forklare hvorfor. Hvis de ikke lenger står inne for rådene, bør de si det. Det problematiske er en situasjon hvor rådene verken oppdateres eller uttrykkelig trekkes tilbake, samtidig som FOSAP ikke vil avklare deres faglige status, sier Østberg.
For MannsForum, Far Norge og PASG Norge står derfor hovedspørsmålet fortsatt ubesvart:
Hva bygget rådene på – og mener FOSAP fortsatt at de bør legges til grunn?
Asymmetriske råd om bosted og samvær – sterkere enn forskningen tillot?
MannsForum utfordrer de barnesakkyndige psykologene – ber FOSAP svare om rådene for de minste barna