Etter flere utsettelser, leverte endelig staten den 31. august sitt tilsvar til MannsForums gruppesøksmål. Her argumenteres det tungt om hvorfor søksmålet bør forkastes av tingretten.
– Staten forsøker seg med at gruppen ikke er tilstrekkelig homogen, at bidragsmottakeres og barnas interesser ikke vil bli skikkelig ivaretatt ved et massesøksmål, fordi bidragsmottaker ikke får mulighet til presentere sin situasjon. Og at formann Arne Børke ikke kan stille som representant, fordi Børke ikke selv er en av saksøkerne, forklarer to av MannsForums styremedlemmer, Christian Jessen og Ole-Petter Olsen. De har grundig lest igjennom tilsvaret fra Den norske stat, som ikke dukket opp før i forrige uke.
– Hvis staten ikke får medhold i at gruppesøksmålet må forkastes, prøver staten seg på at søksmålet i stedet må stanses. Dette i påvente av en “pilotsak” allerede er kommet inn til tingretten. MannsForum har lenge vært kjent med denne sak og har dialog med advokaten og klienten, så heller ikke dette er skremmende, uttaler Jessen.
Jessen og Olsen nevner også at det i lovforarbeidene til NOU 2001:32 faktisk ble anført at det kunne være rimelig å prioritere et gruppesøksmålet frem for et individuelt søksmål.
Regjeringsadvokaten tåkelegger
I sitt tilsvar anfører staten overfor tingretten følgende:
“Denne side viser også til at man ved bidragsfastsettelse står overfor et offentligrettslig trepartsforhold, idet bidragsfastsettelse ikke utelukkende er en sak mellom staten og bidragspliktige. Det berører også en tredjeperson, bidragsmottaker. Staten er involvert i bidragssakene for å ivareta hensynet til barnet fordi de to private partene ikke klarer å bli enige.
Det vil være vanskeligere å ivareta barnets og bidragsmottakers interesse samt hensynet til at saken opplyses best mulig på en god måte ved gruppesøksmål enn i en pilotsak. I et individuelt søksmål (pilotsak) vil man kunne trekke inn bidragsmottaker som medsaksøkt etter tvl. § 15-2, 2. ledd, noe som vil bidra til sakens opplysning […].”
MannsForum som organisasjon ser ikke at regjeringsadvokatens anførsler kan føre frem. Helt bevisst omhandler gruppesøksmålet ikke hva som skal skje dersom det viser seg at Nav sin praksis er feil. Dermed er bidragsmottaker ikke i første omgang berørt, fordi det ikke er fremsatt krav om hva som skal skje hvis Nav sin praksis er feil.
At bidragsmottaker har noe å bidra med i denne saken, kan ikke MannsForum se. Søksmålet vedrører ikke bidragsmottaker og bidragspliktige, men alene Navs utvidede tolkning av unntaksregelen. Søksmålet omhandler ikke hvem som er årsak til redusert samvær. Men kun hvordan reglene skal anvendes når det ene eller det andre etterfølgende bevises i den enkelte samværssak.
– Gruppesøksmålet er et såkalt fastsettelsessøksmål hvor vi forsøker å få fastsatt at Nav sin praksis er feil. At sakene skulle være ulike her ser vi heller ikke. Det er jo nettopp grunnen til at vi har begrenset de inntatte sakene til de saker som har en dom, et rettsforlik eller en skriftlig avtale. Hvor Nav ser bort fra denne uten å kreve dokumentasjon på at det er samværsforelder som er årsaken til at samværet er redusert. Vi har dermed begrenset og spisset saken for å nettopp å kunne belyse vår påstand, sier Ole-Petter Olsen.
Anførslen om at Arne Børke ikke kan stille som representant for gruppen, fordi Børke ikke selv er omfattet av Nav sin praksis, oppfattes som en formalitet av organisasjonen. Dette da MannsForum som organisasjon kan være saksøker og Børke som formann da er den naturlige representant for organisasjonen.
Har staten liten tro på egen sak?
Selv sier Arne Børke at Regjeringsadvokatens fokus på å forsøke å få hele saken avvist kan tyde på at Regjeringsadvokaten selv vurderer at de har en svak sak når det gjelder det juridiske.
– Jeg legger merke til at argumentasjonen vedrørende jussen som skal vurderes for å bestemme om dagens praksis er i tråd med lovverket er overraskende svak. Regjeringsadvokaten legger nesten all innsats i sitt tilsvar på å få saken avvist. Når det gjelder de juridiske betraktninger kan jeg ikke se at Regjeringsadvokaten kommer opp med noe som helst nytt, sier Børke og fortsetter:
– Regjeringsadvokaten unnlater også i sin helhet å uttale seg om lovens intensjon. Hvis vi ser på Regjeringsadvokatens argumenter, så sier de i realiteten at unntaksregelen som lovverket beskriver er gjeldende for tilnærmet alle saker. Unntaksregelen sier at muntlig, skriftlig og offentlig fastsatt samvær skal være hovedregelen. Slik regjeringsadvokaten argumenterer vil unntaksregelen og reelt samvær være hovedregelen der fastsatt samvær ikke blir fulgt. Og der det fastsatte samværet blir fulgt er det jo i prinsippet også det reelle samværet som er grunnlaget for samværsfradraget. Det vil si at med dagens praksis som Regjeringsadvokaten forsvarer, vil det reelle samværet med svært få unntak alltid være grunnlag for beregning av samværsbidraget.
Børke mener at slik systemet i dag fremstår, både i forhold til tildeling av samvær og fastsetting av bidrag, virker det som et tilnærmet totalt anarki. Den ene part kan ta seg tilrette med svært liten risiko for konsekvenser, hverken rettslige eller økonomiske, påbeker Børke.
– Og dette er altså en situasjon som regjeringsadvokaten gjør sitt beste for å forsvare, slik at praksisen kan fortsette. Men uansett om regjeringsadokaten sine argumenter mot all formodning blir tatt til etterretning, så vil dette ikke være annet enn en trenering av den rettslige vurderingen og avgjørelsen som også NAV direktøren selv ønsker velkommen. Det som er helt sikkert er at vi i MannsForum ikke kommer til å gi oss, lover Børke.
Strider mot retingslinjene
– Vi ser også at regjeringsadvokatens anførsler om at gruppesøksmålet ikke er best egnet form for søksmål, er i direkte motstrid med hva som sto i lovforarbeidene NOU 2001: 32 da gruppesøksmål ble introdusert i norsk rett, sier Olsen og viser til følgende:
Og videre:
Om organisasjoner og hvordan de opptrer i søksmålet heter det:
Om bakgrunnen for å introdusere kollektive søksmål, står det i NOU 2001:32 følgende:
– Her er nettopp det økonomiske aspekt viktig. Mange endrer bare samværsklasse et eller to trinn, noe som svarer til alt fra 200-800 kr i måneden. Hvilket for de fleste ikke kan forsvare søksmål i 100.000 kroners klassen per rettsinstans, forklarer Olsen og legger til:
– Et annet viktig moment nevnes direkte i NOU 2001:32 på side 490:
– Dette gjør seg i høy grad gjeldende i bidragssaker, hvor konfliktnivået mellom bidragsmottaker og bidragspliktig brukes som tungtveiende grunner i den bakenforliggende sak om samvær med barnet, sier Olsen og Jessen.
Tror regjeringsadvokaten frykter publisitet
– For oss virker det som regjeringsadvokatens tilsvar handler om å få avvist gruppesøksmålet, til fordel for å et søksmål hvor en enkeltperson er gått til sak. Som vi ser det, skyldes det at vi som organisasjon er mye sterkere både økonomisk. Men også i kraft av mye bredere viten og erfaring enn en enkeltperson. Vi kan vanskelig tolke regjeringensadvokatens tilsvar på annen måte enn et forsøk på unngå den økte publisitet et massesøksmål kan gi. Og samtidig oppnå at motparten stiller mye svakere. Et ærlig ønske om å få belyst om Nav sin praksis er riktig eller feil, virker fraværende, sier Jessen.
Uansett om regjeringsadvokaten skulle lykkes i sitt forsøk med å få stanset massesøksmålet eller ei, gir MannsForum seg ikke.
– Da setter vi alle kluter til og støtter den private parten som kjører sin private sak. Da kan vi for eksempel gå inn som partshjelper i det private søksmålet og fremme nøyaktig samme argumenter som vi ellers ville ha gjort. Vi kan som organisasjon hjelpe den private parten økonomisk ved å opprette en innsamling, slik at også privat part får mulighet til å føre saken helt til Høyesterett, om det måtte bli nødvendig, legger Jessen til.
– Når vi går inn som organisasjon, bør det være samme mulighet for å få publisitet om dette, som hvis det var et massesøksmål. Spesielt når vi overfor media kan dokumentere at det er regjeringsadvokaten som har ønsket å stoppe det søksmål som Nav’s øverste direktør, Hans Christian Holte, i intervju i TV2 10. april i år ønsket velkommen, konkluderer Ole-Petter Olsen.
Vil du lese hele tilsvaret fra staten? Det finner du også her (i tillegg til i toppen av denne saken).