De ekstreme feministers nemesis vil ikke lengre krige i slaget. For Bonde mener hans kamp er over. Han erklærer seg selv og vanlige folk som vinnerne i kjønnskrigen.
– Jeg har ikke mer å si i likestillingssaken. Jeg har fått påvist det jeg ville, og nå vil
jeg gjerne forlate dette giftige feltet!
Hans Bonde slår ut med armene og himler med øynene, der han sitter ved cafèbordet.
– Nå er min borgerlige plikt i saken utført. Og jeg er glad for å ha gjort det jeg kunne. Jeg har skrevet to bøker om likestilling. Jeg har gitt debatten det den trenger, for så å si å kunne rive ned muren. Så nå vil jeg holde meg i bakgrunnen, sier dansken.
Trenger selvransakelse
63-åringen har en doktorgrad i historie og jobber i et professorat i idrettshistorie ved universitetet i København. Men for mange i Danmark er Bonde aller mest kjent som mannen som taler feministene midt imot.
Blant en rekke andre bøker, kom han i 2013 med boken “Fordi du fortjener det” og i 2020 med “Vi vil have vores fair andel! – På vej mod fifty-fifty kulturen”. Bøkene sikter seg spesielt inn på forholdet mellom kvinner, menn og samfunn. Gjennom flere tiår har Bonde påpekt hva han mener er galt med den moderne kjønnsdebatten. Nå erklærer han seg som ferdig som deltaker i debatten, men er ingen slagen mann.
Professoren mener selv han forlater slagmarken som en del av vinnerlaget. Til tross for at han altså er usikker på om det egentlig er eller har vært noen kamp mellom kvinner og menn, slik man ofte ser for seg innen likestillingen.
– Folk på gata, både menn og kvinner, mener det samme som det jeg gjør. Spør dem hva de synes om såkalte “bonusprofessorater” som har vært praksis i Danmark. Stillinger kun tiltenkt kvinner. Det vil folk flest faktisk ikke ha. Det er kun en liten, men ekstremt høytropende, andel innen politikk og kjønnsforskning som ønsker kvotering. Derfor har alle vi andre allerede vunnet, sier Bonde, og legger til:
– Jeg håper feminismen på et tidspunkt vil komme inn i en selvransakelse. Så de ser at kvinnene selv vil være de første til å lide. Fortsetter vi med favorisering, vil det bli en allmenn mistillit til kvinner. Og på den måten kan man jo godt si jeg er en feminist. Jeg kjemper for et likeverdig syn på kvinner!
Vil bare ha fordelene
– Det er klart det er sterke krefter i bevegelse i forbindelse med likestillingen. Vi ser jo en sterk kamp for et fifty-fifty samfunn. Der alle posisjoner i toppen av samfunnet skal innrettes til kvinner. Og det uten konkurranse, slik jeg skriver om i boken “Vi vil have vores fair andel”, sier forfatteren selv.
– Det er et stort press på å få inn kvinner innenfor områder som ledelse, forskning, film, musikk og kunst generelt. Men det merkelige er at kvinner som vil ha fifty-fifty kulturen innført, vil at alt skal deles. Utenom en ting, nemlig foreldrerollen. Det viser at feminismen som ideologi kun skal komme kvinnene til gode. I andre situasjoner, som ikke er spesielt gunstige for kvinner, er fifty-fifty-prinsippet ikke viktig, sier Bonde.
Professoren flirer litt av det hele, før ansiktet igjen får en mer alvorlig mine.
– Når et moderne samfunn er velfungerende, er det fordi det bygger på meritokrati. Ideen om at man får etter hva man kan yte. Hvis man erstatter et meritokrati med rettigheter til goder basert på kjønn, går man i realiteten tilbake til et føydalt samfunn, forklarer Bonde og refererer til en styringsform basert på rettigheter tildelt priviligerte samfunnslag fra fødselen.
Bondes tre på topp
Den danske professoren har tre gode grunner til hvorfor kvotering ikke er et godt virkemiddel i jakten på likestilling.
– Aller først: Hvis kvinner i kraft av sitt kjønn, og ikke på grunn av evner, skal ha rett på goder, får vi et mindre effektivt samfunn. Et annet argument mot kvotering, er at dyktige menn faktisk blir diskriminerte. De vil bli demotiverte som gruppe. Og for det tredje, etter hvert vil man begynne å se ned på kvinner. Folk vil tenke at “hun er ikke en ordentlig professor, hun er jo bare kvotert inn”, sier Bonde.
Hans Bonde er overbevist om at feminismen som ideologi står overfor en krise.
– Nå prøver man å oppnå likestilling via kunstige veier som kvotering. Det er blitt en utopi som er nesten religiøs. Man har til og med tatt i bruk det juridiske og det politiske for å oppnå fifty-fifty kulturen. Den dagen halvparten av kvinnene eller flere inntar toppostene, men uten å få kjønnsbaserte fortrinn, er det bare bra. Hva slags kjønn vedkommende har, er for meg uvesentlig, sier professoren og legger til:
– Jeg er gift med en kvinne og er far til døtre, jeg vil kvinner det aller beste. Jeg vil rett og slett bare at den beste og mest kvalifiserte personen skal få jobben.
Se video av Hans Bonde om likestillingsproblematikk under. Nyhetssaken fortsetter under videovinduet.
Ser frukter av arbeidet
Historikeren og samfunnsdebattanten legger ikke skjul på at han har møtt mer enn en “fair andel” av motvilje i forhold til sitt budskap gjennom årenes løp. Men etter hvert har ting endret seg.
– Jeg har følt på en voldsom motstand. Min første bok om likestilling fikk den ironiske tittelen “Fordi du fortjener det”. Den kom ut på Gyldendal, et annerkjent forlag. Men boken ble likevel både hindret og utskammet. Når jeg ikke har vært invitert til debatt, er det meg personlig likegyldig, men det har vært synd for saken, sier Bonde.
Da boken “Vi vil have vore fair andel! – På vej mod fifty-fifty kulturen” kom ut i 2020, samlet motstanderne seg igjen, i et nytt prosjekt med å sabotere debatten. Men ting har tydeligvis endret seg siden første bok, “Fordi du fortjener det”, kom ut i 2013.
– Motstanderne forsøkte seg i 2020 også. Men de lykkes ikke lenger. Min statistisk kyndige makker Torsten Skov medvirket i den siste boken, og vi er blitt invitert inn på de bonede gulv. Vi har deltatt på forskningskonferanser og innstilles til priser, forteller Bonde.
At store deler av motstanden er forsvunnet, tar forfatteren faktisk som et seierstegn.
– På grunn av den juridiske kritikken er kvinneprofessorater på danske universiteter når frafalt. Jeg gjetter på at statens kvinneprogrammer også snart faller. Så fremover vil jeg altså bruke tiden min på helt andre ting, avslutter Hans Bonde.
Borgerplikten er nå utført. Professoren kan hvile på lauvrbærene. Og så kan man godt si at Hans Bonde fortjener det!
Les bokanmeldelsen av Hans Bondes siste bok: