Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Journalist: Hanne Karine Sperre
– Jeg er lei av å forsvare meg mot usaklige beskyldninger
– Det å forklare seg falskt i en foreldretvist er åpenbart strafferettslig risikofritt, sier «Victor».
Av hensyn til barna er partene anonymisert. MannsForum har fått innsyn i legejournaler, barnevernsdokumenter, politidokumenter og øvrig dokumentasjon i forbindelse med foreldretvisten. I tillegg er det fremvist diverse bilder og SMS-utveksling. Etter en vurdering har MannsForum bevisst unnlatt å kontakte mors advokat for å ikke nøre opp under konflikten. Målet med artikkelen er fokus på foreldretvister som går utover barns rett til samvær med begge sine foreldre.
Vi kaller ham Victor, men det er ikke hans egentlige navn. Victor er ikke alene om å mene at falske anklager i foreldretvister ikke får konsekvenser. Beskyldninger om vold kan brukes strategisk for å vinne barna.
Tidligere har advokat Øivind Østberg uttalt i et intervju med NRK at falske anklager aldri har blitt straffeforfulgt i en barnefordelingssak, selv om lovverket er på plass.
Østberg etterlyser en økt bevissthet på at dette er alvorlige og straffbare handlinger.
«Hva sier det om norske myndigheter?» spør Østberg.
Det er en rolig morgen når MannsForum møter småbarnsfaren som er i slutten av 30-årene. Han har ikke sett barna sine på snart ett år. Været er snillere enn meldt og journalisten meddeles at det føltes godt i en hverdag preget av mange tanker.
Etter et samlivsbrudd våren 2021 har mor nektet far samvær med barna. Etter en uenighet tok mor med seg de to små barna.
Hun kom ikke tilbake.
Tilbake stod Victor. Helt uten påvirkningsmuligheter. Uten mulighet eller råderett over sine barn.
– Hvor er rettssikkerheten i dette? spør Victor. Han vet at han ikke er alene om å ha det slik.
Føler seg verdiløs som far
Vi setter oss på en ensom benk. Bak oss buer og strekker nakne trær seg, som om de lengter etter sommeren. I akkompagni med den lave solen forteller han om hvordan han opplever å være frarøvet alle rettigheter som far.
– Det er et paradoks at når fedre blir utsatt for diskriminering, ser det ikke ut som noen reagerer eller bryr seg. Det føles ufattelig ensomt.
Victor erfarer at det de siste 30 årene har vært mye positiv prat om far i offentlige utredninger og i likestillingsmeldinger.
- Man sier gjerne at «far må på banen». Det ligger i selve begrepet likestilling, at likestilling også handler om oss, påpeker han før han oppsummerer med at midt i samfunnets farsrevolusjon, med fedrekvote og forsiktig anerkjennelse, skjer det også en marginalisering av fedre i barns oppvekst.
Victor spør journalisten om norske barn systematisk er tapere i kampen om likeverd og likestilling mellom mødre og fedre. Han mener at norske myndigheter hindrer barns rett til å ha en mamma og pappa i livet sitt.
Tok med seg barna
I fjor våknet Victor til tomt hus. Barna i barnehagealder har ikke satt sine små føtter der siden. De er borte fra far og deres to eldre halvsøsken. Da far i begynnelsen forsøkte å ringe mor, var det ingen svar å få i andre enden. Far beskriver en brottsjø av ubehagelige følelser og redsel.
For ham er det uforståelig at mors samværshindring ikke får konsekvenser.
MannsForum har fulgt Victor de siste månedene. Han har ikke gitt opp håpet, men erkjenner at det tar på mentalt. Like fullt er han fast bestemt på at han og barna skal finne sammen igjen.
Nekter far samvær
Sommeren 2021 er samlivsbruddet et faktum. Siden mor ikke svarer på Victors henvendelser, kontakter han mors familie. Han opplever å få god dialog. Øyner håp. Etter om lag to måneder uten kontakt skal han få møte barna hjemme hos mors foreldre.
Når han møter opp i leiligheten til foreldrene hennes, er ikke mor og barna til stede. Det er kun mors nærmeste familie som er der og de meddeler far at mor nekter samvær frem til han signerer flyttemelding for barna.
– Jeg har vært rådvill og desperat. Jeg har ingenting å stille opp med når mor kan gjøre som hun vil.
Far har to barn med sin første samboer. Disse har han hovedomsorgen for.
I september dumpet det inn et brev fra mors advokat. Det bes om opplysninger om fars inntekt og formue. Samtidig bes det på ny om at det signeres en flyttemelding på barna. Men far fortsatte å be om å få være sammen med barna. I senere tid har han forstått at mor først kan få bidragsforskudd av NAV når far har signert flyttemeldingen.
Slik konflikten utartet seg, og at barna nektes samvær med sin far, er omsorgssvikt, mener Victor. Og etter råd fra sin familie valgte han å melde bekymring til barneverntjenesten.
– Jeg ble revet i filler
Victor forteller om novemberkvelden da han fikk høre at mor anklaget ham for systematisk vold i hjemmet.
Deretter kom politianmeldelsen.
En fredag i november kom politiet på døra med ransakelsesordre.
– Jeg er først og fremst bekymret for hvordan dette vil påvirke barna mine i fremtiden. Jeg har forstått nå at påstander om vold forekommer i foreldretvister, men at de i sjelden grad blir realitetsbehandlet.
–
Det skremmer meg at vi står så rettsløse som fedre.
I tillegg til å miste kontakten med barna sine, beskriver han en svært belastende tid.
– Det er utrolig krenkende å være etterforsket for vold. Jeg føler jeg har gått i et vakuum i påvente av at saken skal avsluttes.
I foreldretvister hvor det fremkommer påstander om vold, er det manglende grenseoppganger mellom juridisk og psykologisk kunnskap. Det representerer særlige utfordringer og er et rettssikkerhetsproblem.
I foreldretvister blir det en kamp om å fremstå som en best mulig egnet omsorgsperson. Det kan innebære at man bruker skitne triks som å rette falske anmeldelser mot motparten om straffbare forhold.
Fedre er spesielt utsatt.
Mener det mangler kunnskap
En rapport om domstolsbehandlingen av foreldretvister etter barneloven, viser at om lag 34 prosent av disse inneholder anklager om alvorlige forhold som rus, psykiatri, vold og overgrep/incest. Langt fra alle er berettiget, det er naivt å tro at det ikke forekommer saker hvor falske anmeldelser fører til at barn frarøves kontakten med sine foreldre, og da særlig sine fedre.
– Det handler ikke om å undervurdere vold i samfunnet. Men å anklage noen for vold, kun for å vinne frem i en foreldretvist, er det helt ubegripelig at noen får seg til å gjøre, sier Victor.
– Nettopp derfor oppleves det ekstra belastende. Det er inngripende og vondt, påpeker han.
Victor opplever situasjonen som svært skamfull. Han har isolert seg og han han vært svært langt nede. Skammen fører også til at han ikke har fortalt til venner hva som skjer. Han har heller valgt å trekke seg ut i ensomheten.
– Mens saken pågår blir barna taperne
I kjølvannet av konflikter mellom Victor og ekskona skal både hjelpeapparatet og rettsapparatet manøvrere med en helhetlig forståelse av familiekonflikter og samlivsbrudd. Victor fremholder at det er her hele kunnskapen må ligge.
– Vi vet at det finnes voldsutsatte kvinner og menn i samfunnet, men vi vet også at det i familiekonflikter fortelles historier som har til hensikt å svartmale den andre parten. Når hjelpeapparatet skal inn i dette må de være bevisste på at begge fenomener kan forekomme side om side. Både vold og grunnløs hindring av samvær.
Victor erfarer at han står maktesløs mot et system som ikke evner å finne frem i disse konfliktene, og at apparatet rundt ikke evner å forstå at enkelte foreldre gjør alt de kan for å hindre samvær ved å male et fiendtlig bilde av ekspartneren.
– Jeg har møtt på et system som mangler kompetanse på asymmetrisk konflikt og manipulasjon. For hvem tror på en mann som anklages for vold eller voldtekt? spør Victor.
«Det må jo være noe i det»
– Frykten for at noen skal tenke at «det må jo være noe i det», er også krevende. Det å bli anklaget for vold og overgrep må jo være det verste en kan bli beskyldt for, det er jo ikke bare noe man kan riste av seg, sier Victor lavmælt.
Det blir stille før han henter inn mer luft til ordene.
– Ikke nok med at hun har forhindret samvær og urettmessig avskåret den kontakt som absolutt er nødvendig for å sikre barna mest mulig foreldrekontakt, men hun lyver også om alvorlige ting og slipper unna med det, sier Victor i det han legger frem barnevernsdokumentene. Der opprettholdes det fra mor et bilde av seg selv som utsatt kvinne og han som voldelig mann.
Videre tegner hun et bilde av ham som far som noe fryktinngytende. En narsissist med psykopatiske grunnelementer. Menn som bruker vold i nær familie, blir ofte fremstilt som psykopater. De blir også gjerne beskrevet som ute av stand til å tenke på andre enn seg selv, og som manipulerende og følelseskalde, med lite potensial for endring og innsikt.
MannsForum har vært på besøk hos far. Det har også barnevernstjenesten og politiet. Det er ingen funn etter omgivelsene som mor har beskrevet.
I forbindelse med at mor anmeldte far for vold krever underretningsplikten at politiet sender en bekymringsmelding til barnevernet. I sammenheng med dette ble det opprettet undersøkelsessak på fars eldste barn, som han bor sammen med. Innhenting av opplysninger fra barnehage og samspillsobservasjoner av far og barna bidro til at saken ble henlagt. I dokumentene fremkommer det at barneverntjenesten vurderer at det er en god familieatmosfære, hvor foreldrene (Victor og hans tidligere samboer) fremstår som rolige. Videre står det at de har også god innsikt i barnas behov. Barneverntjenestens vurdering og konklusjon er at det ikke har fremkommet forhold som tilsier, eller vekker bekymring, for at det er noe mor eller barna utsettes for.
Når MannsForum snakker med fars første samboer, trer det frem et bilde av en sympatisk mann som setter familie høyt. De har hele veien samarbeidet om barna, og de treffes ofte sammen med barna.
– Det er jo barna det handler om, sier fars tidligere samboer når MannsForum er på besøk.
Endret adferd
Etter at Victor og ekskona fikk sitt første barn sammen, opplevde han at hun endret adferd. Både våkenetter og en ny hverdag med en baby krevde sitt, tenkte han, «dette går over».
Tiden som nybakte foreldre til to små barn var preget av forventninger og nye følelser. Til tider slet de med dårlig kommunikasjon og krangling. De var uenige om barneoppdragelse og hvordan barna burde ivaretas. Victor forteller at han var urolig for mors psykiske helse.
– Jeg opplevde at hun ble mer konfliktsøkende. Det eskalerte og vi var mye uenige. Hun endret væremåte, og jeg mener at hun plukket opp enhver situasjon som kunne bidra til krangel.
– Når jeg ser tilbake på samlivet vårt nå, ser jeg jo at vi ikke hadde det bra. Det er sikkert også mye jeg selv kunne ha gjort annerledes.
I barnevernsdokumentene fortsetter mor historien. Hun har konstruert et bilde som ikke sammenfaller med dokumentasjonen som Mannsforum har hentet inn.
Victor mener at dette illustrerer hvor viktig det er at myndighetene iverksetter tiltak i prosesser som dette, som sikrer at barnevernet kartlegger barnets totale omsorgssituasjon.
– I stedet får mor fritt spillerom til å iscenesette historier, et spill på å få sympati og for å fremstå som et offer.
Anklager om oppdiktet straffbar handling
– Jeg er lei av å forsvare meg mot usaklige beskyldninger, og jeg er skuffet over at systemet ikke er mer kritisk, eller at man ikke gjennomskuer anklager framsatt som et ledd i en bevisst avledningsmanøver.
Riksadvokaten ved analytiker Jostein Hamberg forklarer at politiets statistikker (Strasak) ikke opererer med særskilt kategorier for familievold, men at kategorien mishandling i nære relasjoner i stor grad er dekkende for hva man som generelt sett omtales som familievold.
Mishandling i nære relasjoner er i et prioritert saksområde og alle sakene skal i utgangspunktet etterforskes. Bevissituasjonen er imidlertid ofte krevende i disse sakene og mange saker må henlegges på grunn av bevisets stilling.
Tabellen viser antall anmeldelser for mishandling i nære relasjoner de siste årene og antall saker som er påtaleavgjort de senere år og andelen av disse som er oppklart.
Det gjøres oppmerksom på at det ikke er samsvar mellom anmeldelser det enkelte år og saker påtaleavgjort samme år. På grunn av en viss saksbehandlingstid kan saker påtaleavgjøres i et senere år enn de ble anmeldt.
Senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Linda Hafstad, skriver i en e-post at både uriktig forklaring og anklage er straffbart. Påtalemyndigheten er uavhengig og vurderer selv hvilke forhold som skal prioriteres. Riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsrundskriv angir hvilke saksområder som til enhver tid skal gis særlig prioritet med hensyn til å iverksette og gjennomføre etterforsking.
Fortsetter å hindre samvær
Det har gått i overkant av ti måneder siden Victor var delaktig i de to yngste barnas hverdag, dette er nå to små barn som ikke lenger kjenner sin far. Tiden som har gått, dekker dager og uker med sorg og frustrasjon. Sinne. Skuffelse. Kun gjennom advokater og barnevern kan det spores en form for dialog.
– I korrespondansen mellom advokatene våre er historiene sprikende, og sannhetsgehalten blir utfordrende å vurdere for utenforstående, fortsetter Victor.
Etter et rettsforberedende møte på nyåret ble det bestemt at Victor kan få samvær med barna én time i uken, under tilsyn. Det er den midlertidige løsningen som mor gikk med på. Den sakkyndige mente også at det var til det beste for to små barn som ikke har sett sin far på over et halvt år.
Med kjennelse fra retten skulle far få ukentlig samvær med barna. Men mor kansellerer avtalene.
Flere ganger på rad.
I en e-post fra Victors advokat påpekes det også at mor har fortalt til både barnevern og dommer at far har besøksforbud. Men ifølge politiet har far aldri hatt besøksforbud. Mor har imidlertid fortalt en annen historie, noe som skaper unødvendige utfordringer når samværene mellom far og barna skal finne sted.
Noen ganger er det åpenbart at den ene forelderen saboterer samværet, men ofte er det vanskelig å dokumentere at uteblitt samvær skyldes samværssabotasje.
Barneloven har ikke en definisjon på når det foreligger samværssabotasje, og situasjonen må bero på en helhetsvurdering av blant annet hyppigheten på avlysninger, om det gis informasjon før avlysninger, og sannsynligheten for at de oppgitte årsakene i realiteten skyldes høyt konfliktnivå eller andre motiver.
Dersom det foreligger samværssabotasje, kan samværsberettigede gå veien om tvangsmidler gjennom at bostedsforelderen ilegges løpende tvangsmulkt hver gang samværet ikke gjennomføres.
Men mors hindring av samvær får ikke konsekvenser.
– Er det fordi man mener at mor er den beste for barnet? spør Victor og fortsetter:
– Er det her vi har morspresumpsjonen igjen?
Morspresumpsjonen ble avskaffet i barneloven av 1981, men far opplever at lovformuleringen ikke har fått gjennomslag i praksis.
Avslutningsvis viser Victor til bekymringsmeldingen han sendte til barnevernet tidlig på høsten i fjor. Hans erfaring med en konfliktskapende eks, viser at det er spesiell grunn til aktsomhet og til ikke å ha en forutinntatt holdning om at «mor er best».
– Jeg kontaktet barnevernet fordi jeg er bekymret, og med god grunn. Men jeg
opplever ikke å bli tatt på alvor. Barnevernet har i langt større grad tilrettelagt for at forholdet mellom mor og barna skal fungere, framfor forholdet mellom meg og barna. Hun har fremstilt meg i et svært dårlig lys, og slik det ser ut har saksbehandler tatt hennes ord for sannhet og valgt å henlegge bekymringsmeldingen min.
Victor har klaget på vedtaket.
– Det er viktig at barn har sterke rettigheter, slik at rettssikkerheten blir ivaretatt for de svakeste i samfunnet. Barn er avhengig av vår vilje og evne for å beskytte sine interesser. Slik fungerer det ikke i dag og det er et stort og alvorlig samfunnsproblem, mener Victor.
Andre kilder:
Bufdirs rapport: “Den mannlige smerte”
Kjønnsforskeren Anita Skårstad Storhaug: “Barnevernets forståelse av farskap”
SSB-rapport om fedres kontakt med barn: “Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg”