MannsForum mener dagens bidragssystem inneholder økonomiske insentiver som i enkelte tilfeller kan belønne samværshindring, forsterke foreldrekonflikter og undergrave barnets kontakt med begge foreldre. I et skriftlig innspill til Barne- og familiedepartementets helhetlige revisjon av bidragsforskriften foreslås en rekke endringer som skal styrke barns rett til begge foreldre, redusere konfliktnivået og bringe regelverket bedre i samsvar med Stortingets opprinnelige intensjoner og Norges menneskerettslige forpliktelser.
I. Innledning
Om MannsForum
MannsForum er en norsk interesseorganisasjon for menn, gutter og fedre. Vi arbeider blant annet for likeverdig foreldreskap og for at regelverket som regulerer forholdet mellom foreldre og barn etter samlivsbrudd, skal være rettferdig, forutsigbart og konfliktdempende.
MannsForum deltok på BFDs muntlige innspillsmøte 8. mai 2026. Dette dokumentet er vårt skriftlige innspill til den helhetlige revisjonen av bidragsforskriften (BFR).
MannsForum støtter revisjonen
Vi ser positivt på at BFD tar tak i et regelverk som lenge har hatt behov for gjennomgang.
Bidragssystemet berører hundretusener av foreldre og barn i en av livets mest krevende faser. Et godt regelverk kan dempe konflikt og legge til rette for at barn beholder en god relasjon til begge foreldre etter samlivsbrudd. Et dårlig regelverk kan gjøre det motsatte.
Stortingets intensjon fra 2003 er ikke innfridd
Stortinget var tydelig da bidragsreformen trådte i kraft i 2003. Formålet var å legge til rette for barnets kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd. Samværsfradraget ble innført for å anerkjenne at samværsforelder (SF) bærer reelle kostnader ved å gjennomføre samvær, og avtalt samvær ble valgt som hovedregel, for å gi bostedsforelder (BF) et insentiv til å sende barnet på samvær fremfor å hindre det.
Over 20 år senere er denne intensjonen ikke innfridd. Slik BFR praktiseres i dag, særlig § 9 annet ledd, gir systemet i en rekke tilfeller sterkere økonomiske insentiver til å begrense samvær enn til å støtte det. Dette er i strid med det Stortinget vedtok, og det er til skade for barn.
MannsForum mener revisjonen må ta dette på alvor. Forenkling er viktig. Forenkling uten samværsbeskyttelse vil ikke løse problemet.
Statens forpliktelse etter EMK artikkel 8
Norge er folkerettslig bundet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). EMK artikkel 8 om retten til familieliv pålegger staten ikke bare å unnlate å krenke familielivet — staten har også en positiv forpliktelse til aktivt å sikre retten til familieliv, ved å ha tilstrekkelige sanksjoner om retten til familieliv krenkes. Dette ble fastslått allerede i EMD Ignaccolo-Zenide v. Romania (2000) og er nylig bekreftet i norsk Høyesterett ved R-2025-942-A:
«Staten må derfor sikre et helhetlig vern av samværsretten og effektive verktøy for å gjennomføre denne.»
Et bidragssystem som i praksis belønner samværssabotasje og selvtekt, er ikke bare urimelig — det kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. BFD har som fagdepartement det administrative ansvar for at norsk rett er i samsvar med EMK, jf. Ot.prp. nr. 3 (1998–1999) kap. 11.1.2. MannsForum ber om at dette hensynet er eksplisitt styrende i revisjonsarbeidet.
MannsForum som høringsinstans
MannsForum representerer menn i en bred forstand og en del kvinner, som er i situasjoner som minner om menns. Våre medlemmer og brukere befinner seg i svært ulike livssituasjoner etter samlivsbrudd. Noen er SF med lite samvær, andre har delt bosted (DB). Noen betaler bidrag, andre mottar det. Det vi har til felles er ønsket om et system som er forutsigbart, rettferdig og som setter barnets behov fremfor foreldrekonflikten.
Vi posisjonerer oss ikke som talerør for én part i en tvist. Vi ønsker å bidra til et bedre system for alle.
Begrepsavklaringer
Bidragspliktig (BP) er den forelder som er pålagt å betale barnebidrag.
Bidragsmottaker (BM) er den forelder som mottar bidrag.
Bostedsforelder (BF) er den forelder barnet har registrert bosted hos.
Samværsforelder (SF) er den forelder barnet ikke er registrert bosatt hos.
Disse rollene er ikke kjønnsnøytrale i praksis, men regelverket skal være det.
Delt bosted (DB) innebærer at barnet er registrert bosatt hos begge foreldre.
Samværsfradrag (SF-fradrag) er den reduksjon i bidraget som følger av samvær.
Bidragsforskudd (BF-forskudd) er statlig forskottering av bidrag der BP ikke betaler.
Selvtekt: Bostedssituasjonen etableres uten avtale eller dom, ved at én forelder fysisk tar med seg barna og holder dem borte fra den andre forelderen over tid.
Samværssabotasje: BF hindrer aktivt avtalt eller rettslig fastsatt samvær.
Faktisk samvær: Samvær slik det praktiseres i realiteten.
Avtalt samvær: Samvær slik det er nedfelt i skriftlig avtale eller dom, eventuell muntlig avtale.
Forsørgelse: Kan skje direkte, ved at forelderen selv dekker barnets utgifter under samvær, eller indirekte, ved betaling av bidrag.
Inntektsfastsettelse: NAVs beregning av inntektsgrunnlaget for bidragsfastsettelse.
II. Prinsipper for et fremtidig bidragssystem
Et godt bidragssystem hviler på noen grunnleggende prinsipper. MannsForum mener følgende seks prinsipper må ligge til grunn for revisjonen. De er ikke rangert etter viktigheten. De utfyller hverandre.
Prinsipp 1: Barnets behov er overordnet
Bidragssystemet er til for barnet, ikke for foreldrene. Barnets behov for forsørgelse, stabilitet og kontakt med begge foreldre må settes først. Disse behovene er likeverdige og gjensidig avhengige. Et system som sikrer forsørgelse på bekostning av kontakt, er ikke til barnets beste.
Dette er ikke bare et etisk standpunkt. Det er et rettslig krav. EMK artikkel 8, slik den er tolket av EMD, pålegger staten en positiv forpliktelse til å sikre at barnet har reell kontakt med begge foreldre — ikke bare formell rett til samvær på papiret. Høyesterett har i HR-2025-942-A slått fast at staten må sikre et helhetlig vern av samværsretten og effektive verktøy for å gjennomføre denne.
MannsForum mener det er et grunnleggende problem at norsk bidragspraksis i for stor grad behandler forsørgelse som et isolert spørsmål om pengeoverføring, uavhengig av rettslig grunnlag for samvær. Barnets rett til kontakt med begge foreldre er ikke en tilleggsytelse. Det er en selvstendig rettighet som regelverket aktivt må understøtte.
MannsForum mener det er et grunnleggende problem at norsk bidragspraksis i for stor grad behandler forsørgelse som et isolert spørsmål om pengeoverføring, uavhengig av rettslig grunnlag for samvær. Barnets rett til kontakt med begge foreldre er ikke en tilleggsytelse. Det er en selvstendig rettighet som regelverket aktivt må understøtte.
Forskning viser at barn som opprettholder god kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd, klarer seg bedre på sentrale utviklingsmål. Norske forskningsresultater er dog sparsomme, men svenske kilder er tydelige. For et lite mindretall av barn er utstrakt grad av kontakt med begge ikke det beste, men barneloven og bidragssystemet skal ta utgangspunkt i behovet til det store flertallet av barn. Dette var også intensjonen i 2003, da man innførte det som ble betegnet som en snever unntaksregel i forskriftens § 9 annet ledd, som dog har fått utvikle seg til en generell unntaksregel.
Vi kan ikke la et lite mindretall av barn definere et bidragssystem som blir konfliktskapende for majoriteten, da det vil være i motstrid med barnets beste for flertallet av barn. Et bidragssystem som i praksis svekker kontakten, er ikke til barnets beste, uavhengig av intensjonen bak reglene.
Prinsipp 2: Begge foreldre forsørger barnet — etter evne
Forsørgelse kan skje direkte, ved at en forelder dekker barnets utgifter under samvær, eller indirekte, ved betaling av bidrag. Begge former for forsørgelse er reelle og likeverdige. Systemet må anerkjenne dette.
Bidragets størrelse skal gjenspeile den enkelte forelders betalingsevne. Inntekt er det relevante grunnlaget. Formue kan i prinsippet tas med, men MannsForum mener dette i praksis vil komplisere systemet uten å gi vesentlig gevinst for de fleste familier. Hvordan skal for eksempel formue i bolig innregnes, hva med ikke tilgjengelig formue investert i ervervsvirksomhet, hva med pensjonsformue? Å inkludere formue vil motvirke ønsket om enklere regler og redusert saksbehandlingstid.
Prinsipp 3: Samvær skal understøttes av bidragsreglene
Det var Stortingets klare intensjon i 2003 at bidragsreglene skulle støtte opp om samvær. Dette prinsippet må styrkes, ikke svekkes, i den kommende revisjonen.
Bidragsreglene må ikke gi økonomiske insentiver til å begrense samvær. Der regelverket i dag skaper slike insentiver, må dette rettes opp. Rettslig fastsatte samværsordninger må respekteres og legges til grunn for bidragsfastsettelsen da retten allerede har foretatt en helhetlig vurdering av barnets beste.
Prinsipp 4: Regelverket må være forutsigbart og rettssikkert
Foreldre skal kunne forstå og beregne bidraget uten å konsultere advokat eller saksbehandler.
NAVs skjønnsmyndighet må begrenses og tydelig reguleres. Reglene skal gi likt resultat uavhengig av hvilken saksbehandler som behandler saken.
Rettsavgjørelser og skriftlige avtaler skal legges til grunn for bidragsfastsettelsen. Ensidige påstander fra BF om faktiske forhold kan ikke danne grunnlag for vesentlige endringer i bidragets størrelse. For at det reduserte samvær skal kunne legges til grunn, må det fremlegges helt entydig dokumentasjon for at det er manglende medvirkning fra samværsforelder som fører til det reduserte samvær.
Prinsipp 5: Systemet må ikke belønne avtalebrudd
Et bidragssystem som gir økonomisk fordel til den som bryter avtaler, ignorerer dommer eller hindrer samvær, undergraver seg selv. Det skaper mistillit og øker konfliktnivået. Reglene må utformes slik at etterlevelse av avtaler og dommer er det rasjonelle valget for begge parter.
Det er et paradoks at staten i dag har langt mer effektive og automatiserte virkemidler for å håndheve at BP oppfyller sine økonomiske forpliktelser enn virkemidler for å håndheve BFs plikt til å sikre barnets kontakt med SF.
Der sistnevnte forpliktelse forsømmes må BP (samværsforelder) ta på seg en økonomisk byrde og en prosessrisiko ved å gå til sak om tvangsmulkt. Både retten til familieliv og retten til forsørgelse er grunnleggende rettigheter for barnet, og begge bør håndheves med samme alvor.
Prinsipp 6: Likebehandling av foreldre
Reglene skal gjelde likt uavhengig av kjønn og uavhengig av om man er bidragspliktig, bidragsmottaker, bostedsforelder eller samværsforelder. Der ulike stønadsordninger i dag systematisk favoriserer den foreldregruppe som har barnet boende uten saklig begrunnelse, bør dette korrigeres.
Likebehandling er ikke bare et spørsmål om rettferdighet mellom foreldre. Det er også en forutsetning for at systemet oppleves som legitimt, og en forutsetning for å sikre barnets beste gjennom likeverdig tilknytning til begge foreldre.
III. Hovedutfordringer i dagens system
Dagens bidragssystem har grunnleggende svakheter som ikke løses ved forenkling alene.
MannsForum har identifisert seks hovedutfordringer. De henger sammen og forsterker hverandre.
Felles for alle seks utfordringene er at de oppstår i skjæringspunktet mellom to hensyn systemet ikke klarer å balansere: barnets forsørgelse på den ene siden, og barnets rett til kontakt med begge foreldre på den andre. Et godt bidragssystem må ivareta begge.
Utfordring 1: Bidragsforskriften § 9 annet ledd praktiseres i strid med sin opprinnelige hensikt
Samværsfradraget ble innført i 2003 for å anerkjenne at samværsforelder bærer reelle og løpende kostnader ved samvær. Lovforarbeidene til bidragsforskriften (BFR) var tydelige på at rettslig fastsatt samvær som hovedregel skulle legges til grunn, og at dette ville gi BM et insentiv til å sende barnet på samvær.
Unntaksregelen i § 9 annet ledd – der faktisk samvær legges til grunn i stedet for avtalt eller rettslig fastsatt samvær – var ment å være en snever unntaksregel eksemplisert ved tilfeller der SF bærer årsaken til at samværet ikke gjennomføres.
Slik bestemmelsen praktiseres av NAV i dag, kommer unntaket til anvendelse så snart det underbygges at faktisk samvær er lavere enn fastsatt, uavhengig av årsaken. Det betyr at også der det er BF som aktivt hindrer samvær, legges det reduserte faktiske samværet til grunn. Resultatet er at BF kan redusere SFs samvær og samtidig oppnå høyere bidrag. Denne insentivstrukturen er det motsatte av det Stortinget vedtok.
Asymmetrien er dokumentert: SF-fradraget kan reduseres dersom faktisk samvær er lavere enn fastsatt, men kan ikke økes dersom faktisk samvær er høyere. Systemet tar ikke tilstrekkelig hensyn til hvem som er årsaken til at samvær ikke gjennomføres.
Praksisen ble også stadfestet av Frostating lagmannsrett i 25-042220ASD-FROS, der anke til Høyesterett ble nektet fremmet. Retten skriver:
«Med den regel som de private partene tar til orde for, vil det i slike saker gis samværsfradrag etter bidragsforskriften § 9 første ledd, inntil bostedforelderen eventuelt reiser sak for å få endret samværet. Det kan være argumenter for en slik ordning, men det er få holdepunkter for at lovgiver har ønsket den.»
MannsForum mener at dette har vært lovgivers ønske, selv om domstolene mener dette ikke har kommet tydelig nok til uttrykk. Uansett er oppgaven nå å utforme gode regler for fremtiden, og det er nettopp dette MannsForum ber BFD sørge for gjennom denne revisjonen.
Praksisen er også i strid med statens positive forpliktelse etter EMK artikkel 8. EMD har fastslått at gjennomføring av samvær ikke kan gjøres avhengig av den ene forelders samarbeidsvilje, jf. Zavridou v. Cyprus (2013). Et bidragssystem som økonomisk belønner den forelder som hindrer samvær, er uforenlig med denne forpliktelsen.
Utfordring 2: Selvtekt belønnes – Høyesteretts dom HR-2024-1686-A
Barneloven (BL) er tydelig på at enten må foreldrene avtale eller retten må avgjøre hvor barnet skal bo. Likevel kan bosted i dag i praksis etableres ved selvtekt: én forelder holder barnet borte fra den andre uten rettsgrunnlag, hvilket medfører at myndighetene etter en viss tid anser bostedet som et etablert faktum som tillegges rettslig virkning.
Høyesterett slo i dom HR-2024-1686-A av 6. september 2024 fast at bidrag kan fastsettes på grunnlag av faktisk omsorg, selv der den faktiske omsorg er etablert på tvers av rettskraftig dom.
Begrunnelsen var hensynet til barnets forsørgelse. MannsForum anerkjenner at forsørgelse er et reelt og presserende hensyn. Det er likevel problematisk at dette hensynet alene kan legitimere og reelt sett understøtte at en bostedsordning blir etablert uten eller på tvers av rettslig grunnlag.
Konsekvensen er at den forelder som urettmessig tilegner seg omsorgen for barnet, belønnes med rollen som BM og mottar bidrag. Den forelder som i henhold til lov og rett skulle hatt omsorgen, pålegges å betale – og kan også miste retten til samværsfradrag hvis den selvtektsutøvende forelder samtidig lykkes i å hindre den andre forelder enhver kontakt med barnet, slik tilfellet var i den nevnte Høyesterettsdommen.
Dette er ikke til barnets beste og er en krenkelse av den alminnelige rettsbevissthet.
EMD har i Zavridou v. Cyprus (2013) fastslått at gjennomføring av samvær ikke kan gjøres avhengig av den ene forelders samarbeidsvilje. Statens ansvar for å sikre kontakt mellom barn og foreldre opphører ikke fordi én forelder motsetter seg det.
Et bidragssystem som gir denne forelderen et direkte økonomisk insentiv til å opprettholde sin motstand, er uforenlig med denne forpliktelsen.
MannsForum mener dette er et rettssikkerhetsmessig uholdbart resultat. Det gir uheldige insentiver og undergraver respekten for rettslig fastsatte ordninger. Lovgiver bør avklare at hensynet til å gjennomføre en samværs- og bostedsordning som retten har kommet til er til barnets beste, veier minst like tungt som hensynet til forsørgelse, og at et rettsgrunnlag er en forutsetning for retten til bidrag.
MannsForum ber BFD sikre at ny barnelov § 9-2 gjenspeiler dette.
Utfordring 3: Spranget mellom samværsklasse 2 og 3 er konfliktdrivende
Dagens BFR opererer med samværsklasser som avgjør størrelsen på SF-fradraget. Grensen mellom klasse 2 og klasse 3 går ved 9 netter per måned. Under denne grensen gis det ikke fradrag for bokostnader. Over denne grensen gis det et vesentlig høyere fradrag fordi bokostnader inkluderes.
Stortingsmelding nr. 19 (2006–2007) anførte at bokostnader hos samværsforelder skulle inkluderes i samværsklasse 2, 3 og 4. Likevel kom departementet i Ot.prp. nr. 69 (2007–2008) frem til at samværsklasse 2 ikke skulle inkluderes, da det etter departementets mening ville gi for dårlig økonomi hos bostedsforelderen. Hvordan de fysiske forhold for barnet og samværsforelders økonomi påvirkes blir ikke drøftet.
Spranget mellom klasse 2 og 3 skaper en sterk økonomisk motivasjon for BF til å hindre at samværet overstiger terskelen på 9 netter.
Barn som har 4, 5, 6, 7 eller 8 netter samvær per måned, trenger etter MannsForum sin oppfattelse et eget rom hos SF på linje med barn som har mer samvær. Kostnaden er den samme. Regelverket anerkjenner ikke dette.
Utfordring 4: Inntektsfastsettelsen er uforutsigbar og skjønnsbasert
NAV bruker i dag ulike tidsperioder for inntektsfastsettelse etter BFR § 4, 1.–4. ledd: 1, 3, 4, 6 og 12 måneder benyttes om hverandre avhengig av den enkelte saksbehandlers skjønn. Det er lite forutsigbart hvilket tidsrom som legges til grunn. Resultatene varierer for like saker.
Skjønnsfastsettelse av inntekt der det er mangelfull dokumentasjon eller legges til grunn at inntektsevnen ikke er fullt utnyttet (BFR § 4 siste ledd), skjer etter vage kriterier. Utgangspunktet er ikke alltid faktisk inntekt, men teoretisk inntektsevne.
Bevisstandarden for å godkjenne eller avvise opplysninger er inkonsistent. NAV godtar i en del tilfeller inntektsmeldinger fra systemet A-inntekt uten å undersøke om svart eller urapportert inntekt fra en av partene er korrekt.
Dette til tross for at reglene er tydelige på at det er skattepliktig og ikke skattelagt inntekt som skal legges til grunn. Dette genererer klager til NAV og virker lite gjennomtenkt opp mot hvor mye ressurser NAV bruker på å fastlegge det faktiske samvær.
Utfordring 5: Utvidet barnetrygd skaper skjev insentivstruktur
Vanlig barnetrygd fratrekkes barnets underholdskostnad og kommer begge foreldre til gode proporsjonalt med inntektsandel.
Utvidet barnetrygd (UBT) behandles annerledes: den legges til BMs inntekt og gir dermed i praksis nesten utelukkende fordel for BM.
Med to foreldre som begge tjener 500 000 kroner og ett barn på 12 år vil samværsforelder få et bidrag som er 130 kroner mindre dersom BM samtidig mottar utvidet barnetrygd. Dette betyr at BM får en fordel av UBT som er forskjellen mellom det beløp vedkommende mottar i utvidet barnetrygd minus reduksjonen i bidrag.
Dette gir én forelder et betydelig økonomisk insentiv til å kreve bostedsstatus, uavhengig av hva som er best for barnet.
Utfordring 6: Bidragsplikt etter fylte 18 år skaper unødvendig konflikt
Når barnet fyller 18 år, må det selv søke om bidrag. Saksbehandlingstiden kan være lang. I mellomtiden opparbeides gjeld. Ordningen skaper konflikter mellom unge voksne og foreldre i en fase der relasjonen burde styrkes, ikke belastes.
Dette skjer fordi NAV tillater BF å søke innen barnet fyller 18, og derved blir dette en kilde til konflikt mellom barnet og SF initiert av BF.
Foreldre som har en god relasjon til barnet, bidrar uansett frivillig etter behov og evne. Den pliktige ordningen tilfører lite for disse familiene. For foreldre med høyt konfliktnivå risikerer dagens praksis å forlenge konflikten inn i barnets voksenliv.
IV. MannsForum sine forslag
MannsForum presenterer seks konkrete forslag. For hvert forslag redegjøres det for fordeler, mulige ulemper og alternative løsninger. Der andre organisasjoner som deltok på innspillsmøtet 8. mai 2026 har relevante synspunkter, kommenteres disse i løpende rekkefølge.
Forslag 1: Bidragsforskriftens § 9 annet ledd endres slik at samværsfradrag følger rettsgrunnlaget
Primærforslag: SF-fradrag fastsettes i henhold til avtalt eller rettslig fastsatt samvær. Unntaket i § 9 annet ledd begrenses til tilfeller der det er bevist at SF selv velger ikke å gjennomføre samværet, for eksempel ved langvarig uteblivelse eller uttrykkelig fravalg. Samværssabotasje fra BFs side skal ikke utløse unntaket.
Fordeler: Forslaget er i tråd med lovforarbeidene til BFR (Ot.prp. nr. 43, 2000–2001) og Stortingets intensjon fra 2003. Det fjerner det sterkeste økonomiske insentivet til samværssabotasje. NAV slipper å ta stilling til årsaken bak samværsavvik i den store majoriteten av saker. Den forelder som etterlever avtalen, straffes ikke for den andres regelbrudd.
Ulemper og motforestillinger: En motforestilling er at ordningen kan misbrukes av SF som unndrar seg samvær, men likevel hevder at det er BF som hindrer det. Dette er et reelt hensyn. Løsningen er at bevisbyrden for at SF selv velger å ikke gjennomføre, hviler på BM, og at terskelen for å fravike rettsgrunnlaget settes høyt.
Andre organisasjoners syn: JURK løftet bekymringen om at samværsfradrag basert på rettslig fastsatt samvær kan brukes som pressmiddel i situasjoner der samværet ikke lar seg gjennomføre grunnet for eksempel vold hos samværsforelder. MannsForum tar denne bekymringen alvorlig.
Vi mener den best håndteres gjennom to tiltak: For det første ved at unntaksregelen i § 9 annet ledd praktiseres slik det opprinnelig var ment, og for det andre ved at samværsretten styrkes gjennom barneloven slik at rettslig fastsatt samvær faktisk gjennomføres. Å fjerne samværets betydning for bidraget løser ikke den underliggende konflikten.
Selvfølgelig kan bevist vold være grunnlag for å redusere samværet og dermed samværsfradraget, men det kan ikke som i dag gjøres på bakgrunn av ensidige påstander som kan være økonomisk motivert.
Kvinnefronten argumenterte for at bidraget i mindre grad bør knyttes til samvær, slik det var før 2003. MannsForum deler synspunktet om at faktiske forhold har betydning der det er dokumentert at SF velger ikke å gjennomføre samværet.
MannsForum er uenig i at løsningen er å frakople samvær og bidrag generelt. En slik frakopling vil svekke barnets mulighet til kontakt med begge foreldre. Sammenkoplingen mellom bidrag og samvær ble innført i reformen i 2003. Denne sammenkoplingen var det grunnleggende kravet i reformen.
Alternativ 1: Dersom en full endring av § 9 annet ledd vurderes som for vidtgående i første omgang, kan løsningen være at ved samtidige påstander om vold og samværssabotasje må NAV henvise saken til retten for rettslig avklaring av hvilke påstander som er korrekte. Som vist til i Ot.prp. nr. 69 (2007–2008) innehar NAV ikke kompetanse til å avklare slike forhold.
Forslag 2: Bidrag forutsetter gyldig rettsgrunnlag for bosted
Primærforslag: BFR og ny barnelov § 9-2 endres slik at fastsettelse av bidrag forutsetter at BFs posisjon er basert på skriftlig avtale mellom foreldrene eller rettslig avgjørelse. Der slik avtale eller avgjørelse mangler, legges sist kjente rettsgrunnlag til grunn inntil ny avtale eller avgjørelse foreligger.
Fordeler: Forslaget fjerner den direkte belønningen selvtekt gir i dag. Det styrker respekten for barneloven, som er tydelig på at bosted skal avgjøres ved avtale eller dom. Det gir begge foreldre et sterkt insentiv til å formalisere bostedsordningen, noe som er til barnets beste.
Ulemper og motforestillinger: En mulig innvending er at det i noen tilfeller ikke er mulig å oppnå enighet eller dom raskt nok, og at barnet i mellomtiden trenger forsørgelse. MannsForum foreslår at NAV oftere benytter muligheten til å fastsette et foreløpig bidrag i en overgangsperiode der rettsgrunnlaget er under etablering. Denne muligheten finnes allerede i dagens barnelov § 76.
Andre organisasjoners syn: F2F støttet prinsippet om at bidragsmodellen bør være nøytral og ikke skape insentiver til å redusere barnets tid med den andre forelderen. Advokatforeningen understreket behovet for rettssikkerhet og forutsigbarhet. MannsForum sitt innspill vil bidra til både det F2F og Advokatforeningen tar til orde for.
Merknad: Denne endringen krever koordinering med ny barnelov. MannsForum ber BFD sikre at ny barnelov § 9-2 ikke viderefører den tolkning som følger av HR-2024-1686-A, men presiserer at rettsgrunnlag for bosted er en forutsetning for rett til bidrag.
Forslag 3: Bokostnader inkluderes i samværsklasse 2
Primærforslag: Bokostnader, det vil si kostnader til eget rom for barnet hos SF, anerkjennes som en reell utgift også for foreldre i samværsklasse 2 (1–8 netter per måned). Disse kostnadene inkluderes i samværsfradraget på samme måten som det gjøres i dag i klasse 3.
Fordeler: Et barn som tilbringer 4, 5, 6, 7 eller 8 netter per måned hos SF, trenger eget rom. Kostnaden er reell. Forslaget reduserer det store spranget mellom klasse 2 og klasse 3, som i dag gir sterk økonomisk motivasjon for BF til å holde samværet under 9 netter. Det vil særlig komme familier med lang geografisk avstand til gode.
Ulemper og motforestillinger: En innvending er at endringen bare vil flytte konfliktterskelen fra klasse 2/3-grensen ned til klasse 1/2-grensen. MannsForum anerkjenner dette. Endringen løser ikke konflikten fullt ut, men reduserer den der den er skarpest i dag.
Grensen mellom klasse 1 og klasse 2 er vesentlig mindre dramatisk i sine konsekvenser enn grensen mellom klasse 2 og 3. Samtidig er det veldig få som havner i klasse 0 eller 1, og så lite samvær har ofte annen bakgrunn enn den rent økonomiske.
Andre organisasjoners syn: Advokatforeningen ønsker å redusere samværets innvirkning på bidragsfastsettelsen generelt, og anser samværsfradraget som konfliktdrivende.
MannsForum deler observasjonen om at systemet skaper konflikt, men er uenig i vurderingen av nødvendig tiltak. Det er ikke samværsfradraget som sådan som skaper konflikt, men de skarpe trinnene og asymmetriene i systemet.
Samværsfradraget anerkjenner at SF bærer reelle kostnader ved samvær og medfører at BM har et lite, men reelt økonomisk insentiv til å sende barnet på samvær fremfor å hindre det.
Forslag 4: Inntektsfastsettelse baseres utelukkende på siste tilgjengelige likning, bortsett fra ved avvik over 50%
Primærforslag: Inntekt fastsettes for begge foreldre utelukkende på grunnlag av siste tilgjengelige skatteoppgjør. Bidraget oppdateres automatisk hvert år når nytt skatteoppgjør foreligger.
Skjønnsfastsettelse, jf BFR § 4 siste ledd, begrenses til tilfeller der den faktiske inntekten avviker med minst 50 prosent fra tidligere skatteoppgjør. Utgangspunktet for eventuelt skjønn er utdanning på beregningstidspunktet sammenholdt med muligheten for jobb innen fagfeltet. Denne kan være redusert grunnet bl.a. helse og alder, og dette må hensyntas.
Fordeler: Forslaget gir full forutsigbarhet. Begge foreldre vet hva bidraget vil bli og når det endres. NAV slipper tidkrevende inntektsvurderinger i ordinære saker. Antall saker om skjønnsfastsettelse pga manglende utnyttelse av inntektsevne vil reduseres vesentlig. Forslaget likebehandler BP og BM.
Ulemper og motforestillinger: En ulempe er at en reell inntektsnedgang ikke slår gjennom umiddelbart. MannsForum foreslår at det åpnes for en forenklet endringsadgang ved dokumentert varig inntektsbortfall på over 50 prosent for eksempel ved helseutfordringer.
Andre organisasjoners syn: Advokatforeningen pekte på at NAVs saksbehandlingstid er for lang og at systemet genererer for mange konflikter rundt inntektsvurderinger. MannsForum er enig, og mener forslaget direkte adresserer denne utfordringen. AFFO ønsket at formue tas med i beregningen. MannsForum mener dette vil komplisere systemet uten å gi vesentlig gevinst i de fleste saker.
Alternativ: Dersom full overgang til inntektsfastsettelse basert på skatteoppgjør ikke er gjennomførbart umiddelbart, kan det som et mellomsteg fastsettes at NAV ikke kan legge til grunn perioder kortere enn 12 måneder ved beregning av inntekt.
Forslag 5: Utvidet barnetrygd likebehandles med vanlig barnetrygd
Primærforslag: UBT behandles ikke lenger som inntekt hos BM, men trekkes fra barnets underholdskostnad direkte på linje med vanlig barnetrygd. Dermed fordeles den effektive fordelen av UBT mellom begge foreldre proporsjonalt med inntektsandel. UBT er ment å dekke kostander ved å skulle forsørge barn, en utgift som fordeles på foreldrene etter inntekt.
Fordeler: Forslaget fjerner et dokumentert og urimelig insentiv til å kreve bostedsstatus av rent økonomiske grunner. Det er prinsipielt inkonsistent at vanlig barnetrygd og UBT behandles ulikt. Begge er offentlige ytelser ment å dekke barnets kostnader.
Ulemper og motforestillinger: En innvending er at UBT er ment å kompensere for den ekstra byrden det er å være enslig forsørger med barn. MannsForum anerkjenner at dette er et reelt hensyn, men påpeker at så lenge heller ikke SF har fått seg ny samboer, er også SF enslig forelder med forsørgerbyrde. Endringen bør vurderes i sammenheng med eventuelle justeringer av BF-forskudd og minstenivå for bidrag.
Andre organisasjoners syn: Kvinnefronten løftet at 3,1 milliarder kroner i bidragsgjeld ved utgangen av 2023 i all hovedsak skyldes menn. MannsForum anerkjenner at ubetalt bidrag rammer barn og BM direkte. Bidragsgjeld oppstår imidlertid oftest som følge av at BP er satt til å betale mer enn betalingsevnen tilsier, ikke som følge av bevisst unndragelse. Et system med mer realistiske satser og forutsigbar inntektsfastsettelse vil redusere gjeldsproblemene mer effektivt enn strengere innkreving alene. At det er flest menn som er skyldnere er en naturlig følge av at 93 % av alle BP er menn.
Forslag 6: Pliktig bidrag etter fylte 18 år avvikles
Primærforslag: Pliktig bidragsordning opphører automatisk når barnet fyller 18 år. Foreldre som ønsker å bidra til et voksent barn under utdanning, gjør dette på frivillig grunnlag.
Fordeler: Foreldre med god relasjon til barnet bidrar uansett etter evne og behov. Den pliktige ordningen tilfører lite for disse familiene. For familier med høyt konfliktnivå risikerer den å forlenge bidragskonflikten inn i barnets voksenliv. Avviklingen forenkler systemet og frigjør ressurser i NAV.
Ulemper og motforestillinger: En innvending er at avviklingen kan ramme unge fra familier der BP konsekvent har unndratt seg forsørgeransvar gjennom hele barndommen.
Andre organisasjoners syn: Kirkens Bymisjon løftet nettopp dette hensynet og ønsket at BF-forskudd videreføres etter fylte 18 år der BP ikke betaler eller mangler bidragsevne. MannsForum mener dette er et legitimt hensyn, og foreslår at det vurderes en begrenset adgang til å søke bidrag etter fylte 18 år i tilfeller der BP aldri har bidratt til barnets forsørgelse.
Tilleggsforslag 7: Symmetri i innkreving av feil utbetalt bidrag
Der BP har betalt for mye som følge av feil vedtak eller endret bidragsfastsettelse, skal det overskytende beløpet håndteres av Skatteetaten på samme måte som for lite betalt bidrag, det vil si at det sendes faktura med betalingsfrist på 14 dager. BP skal ikke henvises til privat innkreving hos BM. Privat innkreving er konfliktdrivende og gir NAV manglende oversikt over bidragsgjeld i saken.
Tilleggsforslag 8: Reisekostnader ved samvær
MannsForum støtter F2Fs forslag om at reisekostnader ved samvær bør kunne inngå i bidragsberegningen, begrenset til tilfeller der reiseavstanden er vesentlig. Med en enkel terskelregel vil en unngå at ordningen kompliserer ordinære saker, samtidig som den ivaretar SF som bærer uforholdsmessig høye reisekostnader alene. En slik ordning vil også ha en preventiv effekt mot at BF flytter med barnet på en måte som vanskeliggjør samvær, vitende om at SF i praksis må bære disse kostnadene.
V. Helhetlig modell for et fremtidig system
Hva modellen bygger på
MannsForum sine forslag i avsnitt IV er ikke løsrevne enkeltforslag. De utgjør til sammen en sammenhengende modell. Modellen hviler på tre bærende prinsipper: Overordnet står barnets behov både for samvær og forsørgelse, begge foreldres forsørgeransvar etter evne, og regelverket må ikke undergrave samvær. Alle forslagene er utledet fra disse prinsippene. Det er ikke tiltak for å favorisere én foreldregruppe. Det er tiltak for å gjøre systemet mer rettferdig, mer forutsigbart, mindre konfliktdrivende og bedre egnet til å sikre barnets beste gjennom likeverdig tilknytning til begge foreldre og ikke minst enklere å praktisere ved at NAV ikke like ofte skal vurdere mengden av samvær eller beregne inntekten.
Hvordan elementene henger sammen
Forslagene forsterker hverandre. Endringen i BFR § 9 annet ledd (forslag 1) mister sin virkning dersom bosted fortsatt kan etableres ved selvtekt (forslag 2). Forutsigbar inntektsfastsettelse (forslag 4) gir begge foreldre et realistisk bilde av bidragets størrelse, noe som reduserer motivasjonen for å manipulere de øvrige parametrene. Inkludering av bokostnader i samværsklasse 2 (forslag 3) reduserer den skarpe terskelen som i dag gjør grensen på 9 netter til et konfliktpunkt. Likebehandling av UBT (forslag 5) fjerner et systematisk insentiv til å kreve bostedsstatus av rent økonomiske grunner.
Samlet vil disse endringene flytte systemets tyngdepunkt: fra å belønne den som kontrollerer bosted og begrenser samvær, til å belønne den som etterlever avtaler og gjennomfører samvær.
Effekten av regelverksendringer på konfliktnivå
Dokumentasjonen viser at antall barnelovrettsaker har økt markant etter 2003-reformen. Det skal likevel påpekes at på samme tid ble det innført endrede saksbehandlingsregler i barneloven, noe som også kan tenkes å ha hatt betydning. Sist i dokumentet er innsatt grafer som viser utvikling i antall saker i både Norge og Sverige. Dette indikerer at reformen ikke innfridde sin konfliktdempende intensjon fullt ut, og at strukturelle endringer er nødvendige. MannsForum mener forslagene i dette innspillet adresserer de mekanismene som driver denne utviklingen.
Gradvis implementering
Dersom ikke alle forslag kan gjennomføres samtidig, anbefaler vi følgende prioriteringsrekkefølge:
Første prioritet: Endringen i BFR § 9 annet ledd. Dette er den enkeltendringen som vil ha størst umiddelbar effekt på konfliktnivået. Den krever ikke lovendring — kun en klargjøring av forskriftsteksten og tilhørende rundskriv.
Andre prioritet: Inntektsfastsettelse basert på skattemelding. NAV har allerede direkte tilgang til skattemeldingsdata. Den tekniske løsningen finnes.
Tredje prioritet: Inkludering av bokostnader i samværsklasse 2 og likebehandling av UBT. Disse krever beregning av budsjettmessige konsekvenser. (Har bare budsjettmessige (Statsbudsjett) konsekvenser om det medfører at bostedsforelder nå får behov for sosialhjelp
Fjerde prioritet: Endringen knyttet til rettsgrunnlag for bosted. Dette krever koordinering med ny barnelov.
Femte prioritet: Vesentlige reisekostnader tas med i bidragsfastsettelsen.
Behovet for et permanent brukerutvalg
Et bidragssystem av denne kompleksiteten kan ikke revideres én gang, og så legges bort. Behovene endrer seg og praksisen utvikler seg. Nye konflikter oppstår. NAV brukte tidligere en brukergruppe aktivt under utviklingen av bidragskalkulatoren, og erfaringene var positive.
MannsForum ber BFD nedsette et permanent brukerutvalg sammensatt av representanter fra relevante organisasjoner og fagmiljøer. Utvalget bør ha en løpende rådgivende funksjon overfor NAV og BFD. Det vil sikre at regelverket kan justeres løpende på grunnlag av faktisk brukererfaring.
MannsForum stiller seg disponibel for deltakelse i et slikt utvalg.
Langsiktig perspektiv
På lengre sikt ønsker MannsForum en diskusjon om hvorvidt bidragssystemet bør bygges rundt et annet grunnprinsipp enn i dag. Dagens system er i sin kjerne et system for overføring av midler fra én forelder til en annen. Et alternativt utgangspunkt er at bidrag primært er utgiftsutjevning mellom to foreldre som begge har ansvar for de samme barna. Slik er det i dag når det er avtalt delt bosted, hvor det antas at foreldrene klarer å dele på utgiftene.
Dersom delt bosted blir normen, vil behovet for et komplekst bidragssystem over tid reduseres. En slik utvikling understøttes av forskning og opinionsutvikling, samt en faktisk økende utbredelse av delt bosted. Over 75% av skilte foreldre praktiserer allerede samvær i et omfang som kvalifiserer til delt bosted4. Der delt bosted er etablert, er bidrag beregnet etter offentlige regler, kun en korreksjon for inntektsforskjeller mellom foreldrene. Dette er enkelt å beregne og enkelt å forstå.
MannsForum mener denne langsiktige retningen bør være synlig i BFDs mandat.
VI. Avslutning
MannsForum har i dette innspillet forsøkt å gjøre tre ting.
For det første har vi identifisert de strukturelle svakhetene i dagens bidragssystem med størst negativ effekt på barn og foreldre. Vi har vist at problemene ikke er tilfeldige, men følger av mekanismer i regelverket som gir feil insentiver.
For det andre har vi presentert konkrete forslag til endringer. Forslagene er utformet med bevissthet om at regelverksendringer alltid har utilsiktede konsekvenser, og at hensynet til ulike grupper må balanseres. Vi har åpent redegjort for ulemper og motforestillinger, og vi har anerkjent at andre organisasjoner løfter perspektiver som er viktige å ta med i det helhetlige bildet.
For det tredje har vi vist at forslagene henger sammen som en modell. Forenkling er et godt mål. Forenkling uten samværsbeskyttelse vil ikke gi et bedre system for barn.
Det viktigste vi ber Barne- og familiedepartementet om
Revisjonen av BFR er en sjelden mulighet. Bidragssystemet berører hundretusener av familier. Et godt regelverk kan ikke vedtas én gang og glemmes. Det må forvaltes, følges opp og justeres løpende.
Først: At Stortingets intensjon fra 2003 om å støtte samvær, ikke undergraves, men gjøres eksplisitt til et styrende hensyn i revisjonsmandatet.
Dernest: At endringen i BFR § 9 annet ledd prioriteres og gjennomføres raskt. Den kan gjennomføres uten lovendring og vil ha umiddelbar effekt.
Til sist: At det nedsettes et permanent brukerutvalg som sikrer løpende brukermedvirkning i forvaltningen av regelverket.
MannsForum som samarbeidspartner
MannsForum ønsker å være en konstruktiv samarbeidspartner i det videre arbeidet. Vi har faglig kompetanse på området. Vi kjenner hverdagen til dem regelverket berører, og vi er genuint opptatt av at systemet skal fungere bedre for barn, for begge foreldre og for forvaltningen.
Vi stiller oss disponible for videre dialog med BFD, for deltakelse i et brukerutvalg og for å bidra med ytterligere faglige innspill der det er ønskelig.
Oslo, juni 2026
På vegne av MannsForum
Øivind Østberg, leder
Christian Jessen, leder barnelovsgruppen
Anne Gram Swensson, ildsjel for barns rett til familieliv ihht EMK art.8
Les også:
Strid om samvær, barnebidrag og barnets beste på departementets innspillsmøte om bidragsreform
Ny bidragsforskrift må stoppe økonomiske insentiver til samværshindring
Bli medlem i MannsForum
– fordi likestilling også handler om gutter, fedre og menn
MannsForum er Norges største medlemsbaserte organisasjon for likestilling i et mannsperspektiv. Vi jobber for barns rett til begge foreldre, fedres rettigheter etter samlivsbrudd, gutters oppvekstvilkår og for at menns stemmer skal høres i samfunnsdebatten.
Meld deg inn her →
https://mannsforum.portal.styreweb.com/arrangement/ArrangementSession?ID=Innmelding
Hvert medlem teller. Bli med og gjør en forskjell.