Fredag 8. mai samlet Barne- og familiedepartementet brukerorganisasjoner, juridiske fagmiljøer og interessegrupper til innspillsmøte om framtidens regler for barnebidrag og bidragsforskudd. Selv om det var bred enighet om behovet for forenkling og kortere saksbehandlingstid, kom det tydelige motsetninger til syne i spørsmål om samvær, økonomiske insentiver, barns kontakt med begge foreldre og hvilken rolle bidragssystemet bør spille etter samlivsbrudd.
Møtet ble ledet av avdelingsdirektør Ragnhild Savina Berg Astad i Barne- og familiedepartementet. Det følgende er et renskrevet referat av innleggene slik de ble fremført under møtet.
Ulike syn på bidragsreformen
Til tross for bred enighet om behovet for en gjennomgang av bidragsregelverket, kom det tydelige forskjeller til syne mellom organisasjonene som deltok på innspillsmøtet.
Advokatforeningen
Advokatforeningen mente samvær bør fjernes som faktor ved beregning av barnebidrag. Etter foreningens erfaring virker dagens kobling mellom samvær og økonomi konfliktdrivende og skaper økonomiske insentiver som kan påvirke foreldrekonflikter.
Aleneforeldreforeningen
Aleneforeldreforeningen understreket betydningen av både barnebidrag og bidragsforskudd som økonomiske sikkerhetsordninger. Foreningen ønsket en mer barnesentrert modell som i større grad tar hensyn til barnets faktiske behov og foreldrenes reelle økonomiske situasjon.
Foreningen 2 Foreldre
Foreningen 2 Foreldre ønsket en enklere og mer forutsigbar modell, men var uenig med Advokatforeningen om samværs betydning. Foreningen mente faktisk omsorgstid fortsatt må inngå i beregningen av bidrag, samtidig som systemet må støtte opp under likeverdig foreldreskap og barns kontakt med begge foreldre.
JURK
JURK beskrev barnebidrag og bidragsforskudd som nødvendige ordninger for mange av kvinnene organisasjonen bistår. Samtidig pekte de på lange saksbehandlingstider, høye dokumentasjonskrav og situasjoner hvor bidragsordningen etter deres erfaring kan bli brukt som et pressmiddel i konflikter etter samlivsbrudd.
Kirkens Bymisjon Ung Rettshjelp
Kirkens Bymisjon løftet særlig utfordringene ungdom møter når de fyller 18 år og selv må håndtere krav om videregående-bidrag. Organisasjonen etterlyste enklere og mer tilgjengelige løsninger for unge som fortsatt har krav på forsørgelse mens de går på videregående skole.
Kvinnefronten
Kvinnefronten argumenterte for at regelverket må ta utgangspunkt i barns forsørgelsesbehov og de økonomiske realitetene i familier etter samlivsbrudd. Organisasjonen ønsket sterkere bidragsforskudd, mindre vekt på samværsbrøker og større oppmerksomhet på vold og kontrollproblematikk.
MannsForum
MannsForum la vekt på at bidragsreglene må støtte barns kontakt med begge foreldre. Organisasjonen argumenterte for at dagens praksis kan belønne reduksjon av samvær og skape økonomiske insentiver som motvirker Stortingets mål om å legge til rette for kontakt mellom barn og begge foreldre etter samlivsbrudd.
Nedenfor følger et renskrevet referat av innleggene som ble holdt under Barne- og familiedepartementets innspillsmøte om framtidens regler for barnebidrag og bidragsforskudd 8. mai 2026.
Innledning ved Ragnhild Savina Berg Astad
– Velkommen til innspillsmøte om barnebidrag, og takk for at dere kommer.
– Mitt navn er Ragnhild Savina Berg Astad. Jeg er avdelingsdirektør i Barne- og familiedepartementet med ansvar blant annet for bidragsregelverket.
– Departementet arbeider nå med en større gjennomgang av regelverket for barnebidrag og bidragsforskudd. Dette regelverket består av bestemmelser i barneloven, bidragsforskottsloven, bidragsinnkrevingsloven, samt flere forskrifter og tilhørende vedlegg.
– Departementet har sett behov for en gjennomgang, og vi vurderer nå alle sider ved regelverket.
– Bidragsregelverket er et viktig virkemiddel for å sikre at barn i familier der foreldrene ikke bor sammen, blir forsørget. Alle foreldre har plikt til å forsørge barna sine.
– Når foreldrene ikke bor sammen, kan de avtale seg imellom om det skal betales bidrag og størrelsen på dette. Dersom en av foreldrene ønsker det, for eksempel fordi foreldrene ikke blir enige, kan NAV fastsette bidraget etter gjeldende regelverk.
– Regelverket påvirker ikke bare de som får barnebidrag fastsatt av NAV. Det påvirker også mange som ser hen til regelverket når de inngår private avtaler om barnebidrag.
– I arbeidet med å gjennomgå regelverket og utrede alternativer er hovedfokuset barnets behov.
– Bakgrunnen for gjennomgangen er blant annet at det er over 20 år siden regelverket sist ble revidert, samtidig som rammene rundt familielivet har utviklet seg betydelig. Det kan derfor være behov for å modernisere regelverket.
– Dagens regelverk er også detaljert og omfattende, noe som gjør det vanskelig for mange å forholde seg til. Departementets mål er et regelverk som er enklere å forstå og mer brukervennlig.
– Lang saksbehandlingstid er en utfordring på bidragsområdet. Det tar i gjennomsnitt åtte måneder å få et førstegangsvedtak, utenom eventuell klagebehandling.
– Vi ser at dette kan virke konfliktdrivende. Et enklere regelverk kan gjøre det mulig å korte ned saksbehandlingstiden og gi raskere avklaringer.
– Departementet ønsker innspill fra dem som berøres av regelverket, slik at vi får saken best mulig belyst og kan få informasjon om behov og ønsker knyttet til et fremtidig regelverk.
– Innspillene vi mottar i dag vil inngå i vårt videre arbeid.
– Når vi har utredet og vurdert mulige endringer, vil vi sende forslag til nytt regelverk på offentlig høring. Høringen vil være åpen for alle, og høringsfristen vil normalt være tre måneder.
– Etter at innspillene fra høringen er oppsummert og vurdert, vil vi ta stilling til om det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fremme forslag for Stortinget. Vi kan ikke utelukke at det kan bli behov for en ny høringsrunde.
– Dersom Stortinget vedtar et nytt regelverk, vil det normalt gå noe tid før det trer i kraft. Folk må få anledning til å tilpasse seg, og det kan også være behov for tekniske omlegginger av systemene.
– Hver organisasjon får inntil tre minutter til sitt innlegg. Departementet kommer ikke til å kommentere innspillene eller besvare spørsmål underveis.
– Innspill og spørsmål kan gjerne sendes til departementet i etterkant av møtet.
– Da setter vi i gang, og vi ser frem til å høre saken fra deres ståsted.
Advokatforeningen
– Takk for at vi er invitert til å komme med innspill.
– Jeg er her på vegne av Advokatforeningen og sitter i fagutvalget for familie, arv og skifte.
– Til daglig arbeider jeg som advokat hovedsakelig med barnerett, barnevernrett og en del strafferett. Vi arbeider mye med barnelovssaker og foreldretvister ved domstolene, og ser dermed den delen av sakene hvor det er størst uenighet mellom partene.
– De aller fleste foreldre blir enige uten hjelp fra domstolene. Vår erfaring kommer fra de fem til ti prosentene som trenger bistand fra rettssystemet, og som ofte allerede står i betydelig konflikt.
– Vi har over tid diskutert å be departementet om å sette i gang en gjennomgang av bidragsregelverket, så vi er veldig takknemlige for at dette arbeidet nå er i gang.
– Vårt hovedbudskap i dag er at vi sterkt anbefaler å fjerne samvær som en faktor i bidragsreglene.
– Vi ser at dagens ordning virker konfliktdrivende. Den økonomiske motivasjonen blir et tema hos begge foreldrene. Det gjelder både mottaker og bidragspliktig, så dette går begge veier.
– Dette ser vi dessverre jevnlig. Det blir en elefant i rommet i forhandlinger, meklinger og også i avgjørelser i domstolene. Det er ikke nødvendigvis noe man snakker åpent om, men det ligger der i bakgrunnen og påvirker prosessene.
– Vi har gått grundig gjennom begrunnelsene for at man i sin tid gikk fra prosentmodellen til kostnadsmodellen. Nå er det snart 27 år siden, så det begynner å bli en stund.
– Hovedprinsippene var godt tenkt ut. Det er et godt utgangspunkt å ta utgangspunkt i kostnader fremfor den ensidige prosentmodellen basert på inntekt som man hadde tidligere.
– Vi er enige i at man må ha en modell som tar utgangspunkt i kostnader og en rimelig fordeling mellom foreldrene.
– Utfordringen oppstår når det blir en økonomisk motivasjon knyttet til hvor mye eller lite man er sammen med barna sine. Det oppstår økonomiske fordeler eller ulemper avhengig av hvor mye samvær man har, og det bidrar til konflikter.
– I den ideelle verden skulle vi ønsket oss at det ikke gikk penger mellom foreldrene i det hele tatt. Vi har ikke klart å diskutere oss frem til hvordan en slik løsning skulle se ut i praksis, men i den ideelle verden ville det vært konfliktdempende.
– Da kunne vi i større grad diskutert barnets beste uten at økonomiske hensyn hele tiden lå i bakgrunnen.
– Vi er også enige i at det er behov for betydelig kortere saksbehandlingstid hos NAV i de sakene hvor NAV blir bedt om å fastsette bidrag.
– Vi opplever ikke nødvendigvis at dagens regelverk er komplisert. For mange foreldre er det enkelt å gå inn i bidragskalkulatoren og beregne konsekvensene av ulike løsninger.
– Foreldre kan nærmest sitte på bakrommet under forhandlinger og regne ut hvilke utslag det vil få dersom de går med på den ene eller den andre løsningen.
– Derfor opplever vi ikke at hovedproblemet er at regelverket er vanskelig å forstå.
– Problemet er etter vårt syn først og fremst at regelverket virker konfliktdrivende.
– Vi har også en del detaljmerknader knyttet til hvordan inntekt fastsettes. Der ser vi enkelte skjevheter.
– Vi ser også utfordringer knyttet til hvordan enkelte ytelser påvirker foreldrenes insentiver. For eksempel er retten til overgangsstønad avhengig av at man har minst 60 prosent omsorg. Det kan bidra til konflikter om omsorgsfordelingen og gjøre delt omsorg vanskeligere.
– Som hovedbudskap vil vi derfor understreke at samvær bør skilles fra økonomi dersom målet er å redusere konfliktene mellom foreldrene.
Aleneforeldreforeningen
Ellen Sandvik, nestleder i Aleneforeldreforeningen:
– Det var egentlig ikke jeg som skulle si noe her i dag, men hun som skulle holde innlegget ble akutt skadet.
– Jeg heter Ellen Sandvik og er nestleder i Aleneforeldreforeningen.
– Vi representerer en ganske sammensatt gruppe aleneforeldre. Vi har medlemmer som står i konflikt, og medlemmer som ikke gjør det.
– Vi har spurt våre medlemmer hva de tenker om bidragsordningen og bidragsforskuddet.
– Først og fremst er vi glade for at det finnes en offentlig ordning. Det er ikke alle som klarer å komme frem til private avtaler.
– Vi mener saksbehandlingstiden er for lang. Det er den.
– Vi er også veldig glade for at det finnes en bidragsforskuddsordning. Vi ser på den som et viktig sosialt og økonomisk utjevningstiltak, fordi den treffer dem som trenger det mest.
– Vi har fått innspill om at bidragsforskuddet automatisk justeres ned dersom inntekten overstiger inntektsgrensene, men at det ikke automatisk justeres opp igjen dersom inntekten senere faller. Det er i hvert fall slik våre medlemmer oppfatter ordningen.
– Når det gjelder fastsettelsen av bidrag, har vi fått en del kommentarer om at formue holdes utenfor vurderingen.
– Det kan føre til at det oppstår et misforhold mellom foreldrenes reelle økonomiske bæreevne og det barnebidraget som fastsettes.
– Barneloven § 66 sier at foreldre skal forsørge barnet etter evne og etter barnets behov. Vi kunne tenke oss en mer barnesentrert helhetsvurdering av barnets faktiske levekår.
– I dag brukes sjablongregler for boutgifter og standardiserte SIFO-satser.
– Man ser i liten grad på det konkrete barnets behov. Hva driver barnet med av fritidsaktiviteter? Hvilke transportutgifter har familien? Hvilke ekstrautgifter finnes som følge av sykdom eller andre forhold som ikke dekkes av andre ordninger?
– Dette kan føre til en økt økonomisk belastning for hovedomsorgsforelderen.
– Slik vi ser det, kan dagens system bidra til økt risiko for barnefattigdom selv om den andre forelderen har betydelig økonomisk kapasitet.
– Vi har også fått kommentarer om samværsfradraget.
– I dag beregnes fradraget etter antall overnattinger og ikke etter faktisk samværstid.
– Det koster ofte mer å forsørge et barn på dagtid enn på nattestid. Derfor mener vi at dette bør vurderes nærmere.
– Vi mener også at gebyret ved søknad om endring av bidrag kan bidra til konflikt.
– Særlig mener vi at ungdom som har fylt 18 år og må søke bidrag på egne vegne, bør slippe å betale gebyr.
– Til slutt kunne vi ønske oss at det vurderes et anbefalt minimumsnivå for bidrag i private avtaler.
– Vi opplever at enkelte kan stå under økonomisk eller psykisk press til å inngå avtaler de egentlig ikke ønsker å inngå, uten at de av den grunn oppsøker domstoler eller advokater.
– Samtidig vet vi at konfliktnivået varierer betydelig mellom ulike familier.
– Det var hovedsakelig det vi ønsket å formidle.
Foreningen 2 Foreldre
Rune Rækken, leder i Foreningen 2 Foreldre:
– Vi takker for muligheten til å gi innspill til en barnebidragsordning som er enklere, mindre konfliktdrivende og bedre tilpasset barnets beste.
– En ny bidragsordning må ta utgangspunkt i barnets behov, men samtidig sikre likeverd mellom foreldrene og forutsigbarhet i hverdagen.
– Dagens modell er komplisert og konfliktdrivende. Det er positivt at departementet ønsker en forenkling.
– Dette bør følges opp med realistiske bidragssatser, slik at det ikke blir økonomisk vinning av å ha barnets bosted, og slik at ingen foreldre hindrer samvær med den andre av økonomiske grunner.
– Reisekostnader og samvær må også hensyntas i modellen.
– En bidragsmodell bør være nøytral og ikke dimensjonere samværet, slik vi altfor ofte ser i dag.
– Alle foreldre har direkte utgifter til barna sine. Selv foreldre som forhindres samvær med barna sine, har ofte fullt utstyrte barnerom stående og vente på dem.
– Samværsretten må gis reell rettsbeskyttelse i barneloven, også for meklede avtaler.
– Det er ikke bidragsordningen som skal løse samværssabotasjen. Det må gis rettsbeskyttelse i barneloven.
– Foreningen 2 Foreldre mener at tre hovedprinsipper må ligge til grunn for en ny modell.
– For det første har barna to like viktige foreldre. En bidragsmodell må gjenspeile dette.
– Når begge foreldre har omsorgsevne og omsorgsvilje, bør systemet støtte opp under at barnet kan ha god og reell kontakt med begge.
– En modell som i praksis skaper konflikt og skjevfordeler ansvar, svekker barnets mulighet til å beholde begge foreldrene og deres respektive familiegrener som ressurser i hverdagen.
– For det andre må modellen være enkel, forståelig og forutsigbar.
– Foreldre skal kunne beregne bidrag uten å måtte sette seg inn i kompliserte satser og beregninger.
– Hovedvekten i en forenklet modell må ligge på foreldrenes inntekt og faktisk omsorgstid.
– Der har vi et annet syn enn Advokatforeningen.
– Vi mener at faktisk omsorgstid fortsatt må inngå i beregningen.
– Det reduserer konflikter og gjør det lettere for foreldre å samarbeide.
– Private bidragsavtaler er et gode, og de bør ta hensyn til begge foreldres økonomiske situasjon.
– For det tredje må modellen være rettferdig og realistisk.
– I dag opplever mange at små endringer i inntekt eller samvær gir store utslag i bidraget.
– Det skaper utrygghet og kan i verste fall føre til at foreldre unngår å øke samværet av økonomiske grunner.
– En ny modell må ha en rimelig balanse mellom foreldrenes økonomiske bæreevne.
– Vi vil også understreke betydningen av likeverdig foreldreskap etter samlivsbrudd.
– En bidragsmodell som legger til rette for samarbeid vil bidra til en mer stabil ordning for barna.
– Dette er i tråd med forskning og erfaringene fra familier som lykkes godt etter samlivsbrudd.
– Foreningen 2 Foreldre vil oppfordre departementet til å involvere brukerorganisasjonene tett i det videre arbeidet.
– En modell som skal fungere i praksis, må utvikles i dialog med dem som faktisk lever med konsekvensene av den.
– Dine Penger-redaktør Christian Vennerød og jeg utarbeidet for 27 år siden en forenklet bidragsmodell.
– Regn ut en realistisk døgnpris for barnet.
– Ta utgangspunkt i at barnet er like mye hos hver av foreldrene.
– Den forelderen som barnet er minst hos, betaler døgnprisen for de dagene under halvparten av tiden som barnet er hos den andre forelderen.
– Så enkelt kan det gjøres.
– Lykke til.
JURK
Helene Villadsen Fjørtoft, JURK:
– Tusen takk for invitasjonen.
– Jeg heter Helene Villadsen Fjørtoft, og jeg er her sammen med min kollega Sofia Hussein.
– Vi kommer fra JURK, som er et studentdrevet rettshjelpstiltak som tilbyr gratis juridisk rådgivning til kvinner.
– Vi bistår blant annet innen familie- og barnerett, og vi arbeider jevnlig med saker som gjelder barnebidrag.
– Vi vil starte med å understreke at ordningene med barnebidrag og bidragsforskudd er helt sentrale og nødvendige for mange av kvinnene vi møter.
– Mange av våre klienter har forsørgeransvar etter samlivsbrudd og befinner seg i en presset økonomisk situasjon.
– For dem er barnebidraget ofte en avgjørende forutsetning for å kunne sikre barna en trygg og stabil hverdag.
– Samtidig ser vi at regelverket er komplisert, at saksbehandlingstidene er lange, og at dokumentasjonskravene er omfattende.
– Dette gjør ordningen vanskelig å navigere i for mange av våre klienter.
– Vi ser også saker hvor regelverket brukes til å utøve fortsatt vold og kontroll etter samlivsbrudd, slik at hjelpeapparatet i praksis blir en forlengelse av voldsutøverens kontroll.
– I slike saker brukes barnebidraget ofte som et økonomisk pressmiddel, gjerne i sammenheng med samvær.
– Vi ser ofte et betydelig gap mellom det samværet som er avtalt på papiret, og det samværet som faktisk gjennomføres.
– JURK ser samværsavtaler som gir inntrykk av en aktiv, ansvarlig og involvert far, mens hverdagen i realiteten ser helt annerledes ut.
– Våre klienter beskriver en hverdag preget av skuffelse.
– Ikke bare på egne vegne, men også på barnas vegne, når avtalt samvær gang på gang ikke blir gjennomført.
– Samtidig er det mor som står igjen med det økonomiske ansvaret, uten at dette nødvendigvis gjenspeiles i bidragsordningen.
– Flere av våre klienter forteller at de selv dekker mat, transport og nødvendige klær i forbindelse med samvær.
– Dette er kostnader som i utgangspunktet skulle vært dekket av samværsforelderen.
– Vi ser det samme i saker hvor det formelt er avtalt delt fast bosted, men hvor barnet i praksis bor fast hos mor.
– I slike situasjoner kan far i realiteten slippe å bidra økonomisk i det hele tatt.
– Dagens praksis tar heller ikke i tilstrekkelig grad hensyn til barn som ikke ønsker samvær, særlig i saker hvor det foreligger vold fra far.
– Samtidig opplever mange mødre mistro og kan vegre seg for å fortelle om volden de har vært utsatt for, fordi de er redde for å bli oppfattet som konfliktskapende.
– Likevel fastsettes barnebidraget som hovedregel ut fra avtalt samvær.
– Dette kan i praksis gi samværsfradrag også i situasjoner hvor samvær er utrygt eller ikke lar seg gjennomføre.
– JURK er bekymret for at ikrafttredelsen av den nye barneloven vil forsterke flere av utfordringene vi ser i dag.
– Etter vårt syn vil lovens innretning kunne bidra til økt konfliktnivå mellom foreldre som allerede har samværsproblemer eller hvor det foreligger en voldshistorikk.
– Selv om barnebidrag er en helt nødvendig ordning, ser vi betydelige svakheter i dagens system.
– Vi mener derfor at det er behov for en grundig gjennomgang av regelverket.
– Samtidig vil vi sterkt advare mot å avvikle ordningen.
– Vi frykter at dette vil ramme økonomisk vanskeligstilte kvinner og barn svært hardt.
– Takk for oppmerksomheten.
Kirkens Bymisjon Ung Rettshjelp
Natasja Sigert, Kirkens Bymisjon Ung Rettshjelp:
– Takk for at vi fikk komme.
– Jeg heter Natasja Sigert og er jurist i Kirkens Bymisjon Ung Rettshjelp.
– Jeg har også med meg min kollega Jola Gunnvalsen.
– Vi er et landsdekkende rettshjelpstiltak som bistår barn og unge opp til 25 år.
– Våre hovedmålgrupper er unge som har vært under barnevernet eller er i ettervern, unge med rusutfordringer, unge som soner eller følges opp av friomsorgen, og unge som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.
– Våre erfaringer kommer i stor grad fra arbeid med disse gruppene.
– Innspillet vårt i dag handler om hva som skjer den dagen barnet fyller 18 år.
– Vi blir jevnlig kontaktet av ungdommer på 17 og 18 år som lurer på hva som skjer når bidraget ikke lenger skal betales til bostedsforelderen.
– Da er det ungdommen selv som må kreve inn bidraget.
– Mange av disse går fortsatt på videregående skole og har nok med det.
– De opplever systemet som komplisert og tar derfor kontakt med oss.
– Det er uklart for mange hvordan de skal gå frem, hvordan de eventuelt kan inngå en privat avtale, og hva de skal gjøre dersom bidragspliktige ikke kan eller vil betale.
– Dersom bidraget ikke blir betalt, må ungdommen selv søke om bidragsforskudd gjennom NAV.
– Vi opplever at denne løsningen er unødvendig kronglete og lite tilgjengelig.
– Terskelen blir høy for unge mennesker som ikke kjenner systemene.
– Vi mener derfor at det er behov for en enklere og mer tilgjengelig ordning.
– En mulig løsning kan være at barnebidrag automatisk videreføres etter fylte 18 år frem til den måneden ungdommen fullfører videregående skole på normert tid.
– Dette vil bidra til at flere faktisk mottar det bidraget de har krav på.
– Vi vil også trekke frem problemstillingen knyttet til bidragsforskudd etter fylte 18 år.
– Foreldre har forsørgelsesplikt også etter at barnet fyller 18 år dersom barnet går på videregående skole.
– I praksis gjelder dette likevel bare dersom det er mulig å kreve ordinært barnebidrag.
– Dersom bidragspliktige ikke har evne eller vilje til å betale, finnes det ingen tilsvarende rett til bidragsforskudd etter fylte 18 år.
– Noen ungdommer opplever derfor at de står uten økonomisk støtte selv om de fortsatt går på videregående.
– De får heller ikke den samme muligheten til etterbetaling som yngre barn har.
– Resultatet kan bli at unge mennesker står uten den støtten de egentlig har behov for.
– Vi mener dette innebærer en usaklig forskjellsbehandling mellom ungdommer som har foreldre som kan eller vil betale, og ungdommer som ikke har det.
– En bedre løsning vil etter vårt syn øke muligheten for at flere fullfører videregående opplæring.
– Takk.
Kvinnefronten
Cathrine Lind Kristiansen, leder i Kvinnefronten:
– Mitt navn er Cathrine Lind Kristiansen, og jeg er leder i Kvinnefronten. Med meg har jeg Nora Ufsbach, som er vår ansatte i Kvinnefronten.
– For Kvinnefronten handler regelverket om barnebidrag og bidragsforskudd ikke bare om tekniske beregninger.
– Det handler om barns rett til forsørgelse, mødres økonomiske trygghet, og om at staten må forstå hvordan kjønn, omsorgsansvar og økonomi henger sammen.
– I Norge har begge foreldre forsørgeransvar. Men i praksis er det fortsatt kvinner som ofte står med hovedansvaret for barn etter samlivsbrudd.
– Tall fra SSB viser at 49 prosent av barn etter samlivsbrudd bor fast hos mor, 43 prosent har delt bosted, og 7 prosent bor fast hos far.
– NAVs bidragsstatistikk viser det samme kjønnsbildet. De fleste bidragspliktige er menn, og de fleste bidragsmottakere er kvinner.
– I likestillingens navn snakker vi ofte kjønnsnøytralt om bostedsforeldre og bidragspliktige.
– Men virkeligheten er ikke kjønnsnøytral.
– Det er fortsatt oftest mødre som sørger for at barna har klær, sko, vinterdresser, bursdagsgaver, fritidsutstyr og alt det andre som får hverdagen til å gå rundt.
– Kvinnefronten mener at et enklere regelverk ikke må bety et dårligere regelverk for barna eller for mødrene som står med hovedansvaret i praksis.
– Vi vil særlig løfte frem fire hensyn.
– For det første må bidragsforskuddet styrkes.
– Når bidrag ikke betales, er det barnet og mor som rammes umiddelbart.
– Tall fra Skatteetaten viser at samlet bidragsgjeld ved utgangen av 2023 var 3,1 milliarder kroner, og at menn stod for 93 prosent av denne gjelden.
– Staten må sikre barna først og kreve inn pengene etterpå.
– For det andre bør barnebidrag i mindre grad knyttes til samværsbrøk, slik flere også har vært inne på her i dag, og i større grad knyttes til inntekt og barnets reelle behov.
– De store kostnadene ved å ha barn handler ikke bare om hvor mange middager barnet spiser hos hver forelder.
– Det handler om bolig, klær, sko, utstyr, transport og det løpende ansvaret som ofte faller på mor, også i situasjoner hvor samværet på papiret ser likt fordelt ut.
– For det tredje må regelverket ta utgangspunkt i virkeligheten, ikke bare i avtaler på papiret.
– Kvinnefronten erfarer at mange samværsavtaler ikke gjenspeiler det samværet som faktisk finner sted.
– På papiret kan det se ut som far har omfattende samvær, mens mor i praksis står med langt mer av omsorgen.
– Da betaler bidragspliktige mindre enn barnets faktiske situasjon tilsier.
– Når mor forsøker å få dette endret, må hun ofte dokumentere sitt eget hverdagsliv gjennom uttalelser fra barnehage, skole, naboer eller andre personer utenfor familien.
– Jeg har snakket med mange kvinner som opplever dette som en tung, langvarig, invaderende og ydmykende prosess.
– For det fjerde må regelverket ha et voldsperspektiv.
– Mange kvinner opplever at volden fortsetter etter samlivsbruddet, særlig når partene har felles barn.
– Samvær, økonomi og bidrag kan brukes som virkemidler for kontroll og press.
– Et system som belønner samvær på papiret uten å ta hensyn til faktisk omsorg, konflikt eller vold, kan bidra til systemfasilitert vold.
– Det må ikke skje.
– Barns behov må være styrende, men barns behov kan ikke skilles fra levekårene til den forelderen som faktisk har omsorgen i hverdagen.
– I Norge er det fortsatt oftest mor.
– Vi deler også bekymringen som JURK har uttrykt når det gjelder den nye barneloven.
– Takk for meg.
MannsForum
Christian Jessen, MannsForum:
– Jeg håper det går bra at jeg snakker dansk.
– Mitt navn er Christian Jessen, og jeg kommer fra MannsForum.
– Jeg kan kjenne meg igjen i mange av situasjonene som er blitt beskrevet her i dag.
– Jeg har vært samværsforelder, og jeg har også vært bostedsforelder. Jeg har derfor personlig erfaring med mange av disse problemstillingene.
– MannsForum har noen andre perspektiver på dette.
– Forenkling er viktig, men det må kombineres med noen helt avgjørende hensyn.
– Bidragsreglene må støtte barnets kontakt med begge foreldre.
– Det er etter vårt syn den aller viktigste og samtidig vanskeligste problemstillingen.
– Dette var også Stortingets klare intensjon da bidragsreformen ble vedtatt i 2003, og det må fortsatt være styrende.
– Dagens regler skaper konflikt og undergraver samvær.
– I dag praktiseres forskriften slik at det er de faktiske forholdene som legges til grunn, selv når disse er etablert ved selvtekt, altså i strid med avtaler og lovlige avgjørelser.
– Utfordringen er naturligvis å dokumentere hva de faktiske forholdene er.
– Konsekvensen kan være at en forelder reduserer samværet og samtidig får høyere bidrag.
– Vedkommende får riktignok også høyere utgifter, men særlig bokostnadene virker inn på en måte som skaper sterke økonomiske virkninger.
– Når man kan skaffe seg mer tid med barnet og samtidig få høyere bidrag, skaper det konflikt.
– Det svekker tilliten til systemet og skader barna, som ikke får det samværet de har behov for.
– Forskningen er tydelig.
– Barn trives best når de har god og forutsigbar kontakt med begge foreldre.
– Vårt forslag er derfor at samværsfradraget skal følge avtale eller dom.
– Unntak kan naturligvis gjøres dersom det er dokumentert at det er samværsforelderen selv som velger å ikke gjennomføre samværet.
– Bidragsreglene må ikke belønne samværssabotasje.
– Rettssikkerheten og rettspraksisen må korrigeres.
– Høyesterett fastslo i en dom høsten 2004 at bidrag kan fastsettes i strid med det rettsgrunnlaget som gjelder for bostedet.
– I den aktuelle saken tok en samværsforelder seg til rette og fikk senere bidrag utbetalt, selv om det var klart at samværsfradraget ikke kunne begrunnes med et lovlig etablert samvær.
– Dersom samværet kommer over 50 prosent, får man i praksis bostedet og dermed retten til bidraget.
– Dette er etter vårt syn rettssikkerhetsmessig uholdbart.
– Det undergraver tilliten til avtaler, dommer og avgjørelser i rettssystemet.
– Hva er da verdien av en avtale om bosted eller samvær, eller av en dom, dersom de faktiske forholdene alene skal være avgjørende?
– Vårt forslag er at den nye barneloven og bidragsforskriften må presisere at bidrag forutsetter et rettsgrunnlag i avtale eller dom, ikke ensidige påstander om faktisk omsorg.
– Konfliktdrivende økonomiske insentiver må fjernes.
– Spranget mellom samværsklasse 2 og samværsklasse 3 er i dag så stort at det skaper sterke økonomiske motiver til å motsette seg samvær i klasse 3.
– Dette skyldes blant annet at bokostnader ikke regnes med i klasse 2 og lavere.
– Barn trenger et rom også når samværet ligger mellom fire og åtte netter per måned.
– Derfor mener vi at bokostnader må anerkjennes også i samværsklasse 2.
– Dette vil redusere konfliktnivået og den økonomiske fordelen ved å holde samværet under ni netter per måned.
– Inntektsfastsettelsen må også forenkles og gjøres mer rettferdig.
– NAV bruker i dag ulike tidsperioder og skjønnsmessige vurderinger.
– Dette fører til ulik praksis, mange klager og lav tillit til systemet.
– Det skaper unødvendig administrasjon, konflikt og mistillit mellom foreldrene.
– Vårt forslag er at inntekten fastsettes på grunnlag av siste tilgjengelige skatteligning og oppdateres årlig.
– Skjønnsfastsettelse bør bare brukes ved vesentlige avvik, for eksempel dersom inntekten øker eller faller med minst 50 prosent.
– MannsForum vil også oppfordre Barne- og familiedepartementet til å etablere en brukergruppe i det videre arbeidet.
– Vi vet hvor skoen trykker.
– MannsForum har vært involvert i saker både i lagmannsretten og Høyesterett om hvordan samværsfradrag fastsettes.
– Når det gjelder bidrag etter fylte 18 år, mener vi at søknaden må sendes av barnet selv og ikke av bostedsforelderen.
– Dette vil gi barnet en reell mulighet til å forhandle med foreldrene før det søkes om bidrag.
– I dag havner barnet ofte i en interessekonflikt mellom bostedsforelder og samværsforelder dersom bostedsforelderen søker bidrag på barnets vegne.
– Avslutningsvis vil jeg si at et bidragssystem må være enkelt, ubyråkratisk, rettferdig og konfliktdempende.
– Vårt forslag støtter barnets behov for kontakt med begge foreldre, reduserer konflikter og følger Stortingets intensjon med reformen fra 2003 om å legge til rette for samvær.
– Takk for meg.
Referatet bygger på opptak fra møtet og er språklig redigert for lesbarhet. Gjentakelser, muntlige formuleringer og åpenbare transkripsjonsfeil er korrigert, men innholdet og budskapet i innleggene er beholdt.