HjemArtiklerNår er jeg gammel nok til å skyte faren min?

Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?

Bokanmeldelse av Guttorm Grundt

Dikt for ungdom
Forfatter: Åse Ombudstvedt
Illustrasjoner: Skinkeape (Marianne Engedal)
Forlag: ENA/Vigmostad & Bjørke

Giftig maskulinitet for ungdom

Det gis ut mange bøker for barn og ungdom, de fleste med kvinnelige forfattere. I dette tilfelle med både kvinnelig forfatter, illustratør og forlagssjef. Boka til Åse Ombudstvedt med den tøffe tittelen: «Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?» er ingen vanlig bok, men en fortelling i «dikt»-form, det vil si på vers. Inspirasjonen fikk forfatteren ifølge et intervju på en handletur i mai for tre år siden. «Diktene» består av korte tankerekker til en gutt som tydeligvis hater faren sin, og forsiden på bokomslaget viser da også 15 små tegninger av fjeset til en sinna far, og en tegning av guttens blodige nese. «Diktene» i boka er like svarte som bokas tittel, og er nok ment å skulle forklare hvorfor sønnen ønsker å ta livet av faren. Så er da faren fremstilt så gjennomført jævlig og ondskapsfull, og helt uten sympatiske trekk:

«Han vred armen min bakover og holdt meg fast/Du skulle ikke vært født, sa faren min/Ikke du heller, sa jeg/Da svartnet det for ham/Og for meg også/Jeg måtte til tannlegen etterpå/Faren min sa det skjedde på fotballbanen/Jeg sa ikke noe for jeg slutta på fotballen for ett år siden.»

«For hver gang han ber meg se ham inn i øya/vokser jævelen i meg/Jeg tror jævelen vokser i ham også/Jeg rekker ham til brystet/Derfor sitter jævelen i brystet/Før, da jeg rakk ham til magen, satt jævelen i magen/jeg rekker ham til jævelen»

Det er ikke så mye støtte å få fra moren heller:

«Skal vi stikke, sa jeg til moren min/hun blei hvit i fjeset og slapp det hun hadde i hendene/etterpå sto hun i speilet og tok på seg leppestift/hun øvde på å smile/så dro hun på jobben»

Forfatteren har faglig bakgrunn fra oppvekstsektoren og hennes budskap er enkelt og tydelig: «Vold avler vold» og «Som far, så sønn». Med en voldelig far sliter gutten som forventet, både hjemme og på skolen, med en trassig og voldelig oppførsel, og blir sendt til rektor, som heldigvis er grei. De korthuggete dikt-versene er tøft og til dels godt formulert, men historiens ensidige negative fremstilling av faren, og moren, svekker dessverre historiens troverdighet og budskap. Hvis formålet er å få fedre til å slutte å slå sine barn, er boka skrevet til feil målgruppe. Hvis formålet er å hjelpe ungdom som blir slått til å komme ut av mishandlingen, har den ingen løsning. Hvis boka har som formål å vise et ekstremt eksempel på giftig maskulinitet har hun lykkes.

Boka ble nominert som Norges kandidat til Nordisk råds litteraturpris for barn og ungdom.