PASG Norge mener debatten om den nye barneloven retter oppmerksomheten mot feil problem. Organisasjonen mener utfordringen ikke er lovens mål om likeverdig foreldreskap, men manglende evne til å håndtere langvarige og asymmetriske foreldrekonflikter. Selvmordsforsker Fredrik A. Walby mener problemstillingene er viktige, men understreker at forskningen fortsatt har betydelige kunnskapshull.
I en fersk artikkel argumenterer professor emeritus Eivind Meland og samtaleterapeut Lill Stella Høslom i PASG Norge for at den nye barneloven representerer et viktig skritt mot et mer likeverdig foreldreskap etter samlivsbrudd.
https://www.pasg.no/artikler/barneloven-trenger-stotte-ikke-bakholdsangrep
De mener kritikken mot loven bommer på de egentlige utfordringene. Etter deres syn er det ikke lovens utforming som skaper de største problemene, men at samfunnet fortsatt mangler gode nok virkemidler for å håndtere samværssabotasje, langvarige foreldrekonflikter og det organisasjonen omtaler som foreldrefremmedgjøring. PASG etterlyser blant annet mer forskning, bedre kompetanse i hjelpeapparatet og sterkere tiltak for å beskytte barns relasjon til begge foreldrene.
MannForum har derfor bedt psykologspesialist og selvmordsforsker Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) kommentere hva forskningen kan si om de problemstillingene PASG løfter fram.
– Viktige problemstillinger
Walby mener flere av spørsmålene PASG løfter fram fortjener oppmerksomhet. Samtidig understreker han at det er viktig å skille mellom erfaringene til enkeltpersoner, perspektivene til interesseorganisasjoner og det forskningen faktisk kan dokumentere.
– Dette er viktige problemstillinger. Samtidig har vi ikke nødvendigvis veldig konkret kunnskap om alle disse spørsmålene, sier han.
Han mener derfor at debatten bør bygge på både erfaring og forskning.
– Manglende forskning betyr ikke nødvendigvis at et problem ikke eksisterer. Men når kunnskapsgrunnlaget er begrenset, må vi være varsomme med å trekke konklusjoner som går lenger enn forskningen faktisk gir grunnlag for, sier Walby.
Kontaktbrudd kan være en alvorlig belastning
Et sentralt poeng i PASGs artikkel er at langvarige kontaktbrudd mellom barn og foreldre kan få alvorlige konsekvenser, og at dette får for liten oppmerksomhet.
Walby mener dette er en relevant problemstilling.
– Det er lett å forstå at langvarige kontaktbrudd kan være en betydelig belastning for enkelte foreldre. På individnivå er det rimelig å anta at slike belastninger kan spille en viktig rolle i enkelte saker der mennesker utvikler psykiske problemer eller selvmordstanker, sier han.
Samtidig understreker han at forskningen foreløpig ikke gir grunnlag for å si hvor stort problemet er.
– Så langt jeg kjenner til, mangler vi både norske og internasjonale data som gjør det mulig å si hvor stor betydning slike kontaktbrudd har på gruppenivå eller hvilken rolle de spiller i selvmordsstatistikken.
Flere belastninger virker sammen
PASGs artikkel peker på at langvarige foreldrekonflikter ofte er sammensatte og kan få store konsekvenser for både foreldre og barn. Walby peker på at forskning på psykisk helse og selvmord viser at alvorlige livskriser sjelden kan forklares med én enkelt faktor.
– Samlivsbrudd, psykiske helseproblemer, rus, ensomhet, økonomiske utfordringer og kontaktbrudd med barn kan påvirke hverandre gjensidig. Det er ofte vanskelig å avgjøre hva som er den utløsende faktoren og hva som er en del av et større belastningsforløp.
Han mener dette er en viktig grunn til at forskningen må være varsom med enkle årsaksforklaringer.
– Mange av faktorene vi ser hos mennesker som havner i alvorlige livskriser påvirker hverandre. Derfor må vi være forsiktige med å forklare slike situasjoner med én enkelt årsak.
Samlivsbrudd er en kjent risikofaktor
Selv om forskningen ikke gir klare svar på hvilken betydning kontaktbrudd med barn har isolert sett, understreker Walby at samlivsbrudd i seg selv er en godt dokumentert risikofaktor for psykiske problemer.
– Den mest sårbare perioden er gjerne den akutte fasen rundt selve bruddet og tiden like etterpå. Samtidig reagerer mennesker svært forskjellig på slike livshendelser.
Han mener det derfor er vanskelig å rangere hvilke belastninger som er mest alvorlige.
– Den samme hendelsen kan være håndterbar for én person og en alvorlig livskrise for en annen. Det avhenger blant annet av tidligere sårbarheter, sosial støtte og andre belastninger personen står i.
Etterlyser mer forskning
PASG mener det trengs mer forskning på blant annet samværssabotasje, asymmetriske konflikter og konsekvensene av at barn mister kontakten med en forelder. Walby er enig i at kunnskapsgrunnlaget bør styrkes.
– Vi mangler kunnskap på flere områder. Fravær av forskning betyr ikke nødvendigvis at et problem ikke finnes, men det betyr at vi trenger mer forskning før vi kan si noe sikkert om omfanget eller hvilke mekanismer som er viktigst.
Han mener dette gjelder særlig spørsmål om hvilken betydning langvarige kontaktbrudd mellom foreldre og barn har for psykisk helse og selvmordsrisiko på befolkningsnivå.
– Problemstillingen er relevant. Men vi trenger mer forskning dersom vi skal kunne si hvor stor betydning slike kontaktbrudd faktisk har på gruppenivå, sier Walby.