journalist Hanne-Karine Sperre
– En kvinne som sier hun «ikke trenger mannen», feirer ikke sin frihet, hun feirer et nederlag, sier Henning Næss til Mannsforum.
Mannsforum tok en prat med forfatter Henning Næss. 51-åringen er oppvokst og bosatt i Oslo. Utdannet lærer og gestaltterapeut. Singel og ufrivillig barnløs.
Næss snakker innsiktsfullt om det nederlaget samfunnet har lagt til rette for.
Han mener at det menneskelige i oss er gjort overflødig.
I dette er han tydelig på at det på sikt vil redusere alt menneskelig til gener og arvestoff.
– At mange kvinner bruker dette livssynet til å markere sin individualitet, er et alvorlig nederlag for individualiteten. Det hun egentlig sier, er at mannen bare kan brukes til én ting, men det innebærer jo også at kvinnen selv bare kan brukes til én ting, sier Næss.
Forskningen tyder på at single kvinner klarer seg meget godt. I dag trenger ikke kvinner en mann for å få barn og kvinner klarer seg godt alene. Professor i atferdsvitenskap, Paul Dolan, forklarer at de tradisjonelle markørene som vi har brukt for å måle suksess, spesielt det å gifte seg og få barn, ikke sier stort om lykke. I boken Happy Ever After (2019) forenkler han noen funn og sier: «Hvis du er mann, bør du gifte deg. Hvis du er kvinne, ikke gidd!»
Dersom kvinnen ønsker seg barn, men ikke finner en mann, finnes det storkeklinikker som hjelper kvinner til å bli alenemødre. Endringer i bioteknologiloven gjør også at kvinnen, på egen hånd, kan få barn innenfor landets grenser.
– Se hverandre som individualiteter, fremholder Næss.
Kvinner og menn er speilinger av hverandre. De speiler seg i hverandres motsetninger, og kompletterer hverandre. Næss mener at vi blir fullkomne og helhetlige gjennom hverandre.
– Vi har nå, kanskje for første gang i historien, muligheten til virkelig å se hverandre som individualiteter hevet over trange kjønnskategorier. Men det kan vi ikke gjøre ved å se bort fra kjønnets biologiske motsetninger, eller ved å prøve å gjøre den andre overflødig, men ved å inkludere den andre i vår egen selvforståelse.
51-åringen mener at vi på den måten kan vi løfte hverandre opp, og ikke trykke hverandre ned. Det motsatte er et nederlag på genteknologiens og av-individualiseringens premisser. Mennesket står i dag overfor en del helt sentrale valg; nemlig om vi skal bevare menneskeligheten vår, eller om vi, i transhumanismens navn, skal ut utvikle oss på maskinteknologiens premisser.
Næss påpeker videre at det i lys av dette ikke blir kvinnens feiring av hennes frihet, men vår alles vei til ufrihet. Han har ingen ambisjoner om å prøve å leve opp til kvinnens krav til «hvordan en mann skal være».
Næss ønsker å utvikle sin individualitet.
– Men at jeg er mann er en uomtvistelig del av min person, og ved å undertrykke denne delen av meg selv, undertrykker jeg også en del av min individualitet, fremholder han videre.
Næss påpeker at hvis kvinnekampen går transhumanismens æren, er det en kvinnekamp som vil drepe kvinnen. I dag er det krefter som vil utviske alle kjønnskategorier, og som ønsker å forby oss å bruke ord som «kvinne» og «mann». For Næss er dette slutten på mennesket. Han kjemper ikke først og fremst for retten til å være mann, men for retten til å være menneske på hans egne premisser.
– Det er en kamp vi alle burde stå sammen om. Men å utviske kjønnsforskjellene er ikke løsningen på dette, men å utvikle oss som individualiteter med vårt biologiske kjønn som spire. Det krever gjensidig respekt fra begge parter. Vi må ikke sperre hverandre inn i kjønnskategoriske båser, men heller ikke late som om forskjellene ikke eksisterer.
– Da blir vi til slutt alle like.
Resirkulering av fedre
Å finne sin livsledsager handler dypest sett om personlighet og valgfrihet. De siste årene har stadig flere husholdninger bestått av én person, viser tall fra SSB. En alvorlig del av denne utfordringen er at gruppen ungkarer vokser. Nesten hver fjerde norske mann som passerer 45 år, har foreløpig ingen etterkommere, ifølge SSB.
I 1985 var andelen 14 prosent.
Næss er en av de som bor alene. Han påpeker at det er naturlig å ønske seg en kjæreste. Vi trenger flokken, og for det moderne mennesket er flokken en partner. En som vi kan ha tett på. Gode parforhold gjør oss mennesker friskere, lykkeligere og tryggere.
– Men så det er en feilslutning å definere mennesker ut ifra noen man ikke har, sier Næss og legger til.
Antallet menn som får barn med flere kvinner øker. Fordi gruppen ufrivillige barnløse menn er større enn gruppen ufrivillig barnløse kvinner, vil det også være lettere for damene å finne seg en partner når de først søker en mann de kan få barn med.
Næss lever et godt liv alene. I leiligheten på Sankt Hanshaugen er veggene prydet av bøker, både hans egne og ellers litteratur han interesserer seg for. Det ryktes at det for menn flest er lettere å dele meninger om konkrete ting som biler, jobb, mat eller musikk. Og at menn ofte har oppglødde diskusjoner om fotball og trening. Men det er en myte at menn ikke snakker så lett om utfordringer knyttet til savn, følelser og meningen med livet.
– Det å få barn er også en stor del av det sosiale. Man kjenner på et utenforskap som barnløs. Når alle andre går inn i familielivet, blir enslige ofte stående på utsiden. I vår kultur er det å få barn den helt sentrale livsbegivenheten. Jeg vil gjerne ha barn, men lever også godt uten, sier han en god halvtime og en kaffekopp ut i intervjuet. Henning er tydelig på at vi må begynne å se mannen som et menneske.
Hvert år den 19. november er det mannsdagen. Men det er ingen som går i tog. Det er ingen appell på Youngstorget.
Har menn det så godt at de ikke trenger gratulasjoner og kronikker i media?
– Slik det er i dag kan det være vanskelig å finne sin rolle som mann. De druknes i generaliseringer og de blir glemt i de viktige debattene. Men generalisering gir gode menn et ufortjent dårlig rykte, sier Henning og fortsetter:
– Forventningene til et familieliv og forhold er skyhøye. Det skal være en tett og privat enhet med sterke følelsesmessige bånd, stor intimitet, mye lidenskap – som skal fungere støttende for begge parters vekst og utvikling.
Menns maskulinitet refererer til de egenskapene vi tilordner menn, basert på et sett med forventninger. Modighet, styrke, selvstendighet og følelsesmessig stabilitet. Gjerne vurdert som en motpol til feminin interesseorientering, med følsomhet og evne til omsorg. Men i dag kan det gis et inntrykk av at mannen taper på svært mange fronter.
Kvinner har hatt sin «rosa sløyfe» siden 1999. Blå sløyfe-aksjonen, i regi av Prostatakreftforeningen (PROFO) og Kreftforeningen, fikk sin plass fra 2017. Prostatakreft er den mest vanlige kreftsykdommen blant menn i Norge. 5030 menn fikk prostatakreft i Norge i 2020. Om lag 1000 menn dør av prostatakreft årlig.
Forekomsten av brystkreft har økt betydelig de siste tiårene. I følge kreftregisteret fikk 3424 kvinner brystkreft i 2020.
I 2020 var det mer enn dobbelt så mye brystkreft blant norske kvinner som i 1958. Årlig rammes 25-30 menn av brystkreft, og forekomsten for menn har vært stabil de siste 50 årene.
Sannsynligvis har hver 12. gutt opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år. Minst 5 prosent av norske gutter og menn er eller har vært utsatt for seksualisert vold.
Gutter taper i utdanningsløpet. I følge Stoltenbergutvalgets rapport bekreftes tydelige forskjeller mellom kjønnene. Næss har noen tanker om hvorfor jentene vinner så suverent.
– Jeg har undervist mye selv og jeg merker meg at flere gutter faller lettere av. De avreagerer ofte med å tulle å tøyse, ikke fordi de er dumme, med fordi de mister interessen.
«Hysj, sitt stille!»
Med grunnleggende forskjeller i hjerne og hormonnivå vil flere gutter enn jenter ha særlige utfordringer med å sitte stille, mener Næss. Dagens opplæringssystem har den baksiden at det forsterker kjønnsforskjeller.
Systematiske ulikheter mellom jenter og gutter
Næss peker på at hele samfunnet vårt er bygget opp på å fremheve det som er kvinnelig. Som omsorg og nærhet.
På skolen er det er enkelt, ubevisst, å fremelske jenters måte å være på. De skriver pent, er snille og søte. Gutten har kanskje skrevet like bra, men er ikke like estetisk. Eller kanskje har han en del andre interesser som ikke har med skolen å gjøre. Blant annet har gutten ofte mer energi, som naturlig tilhører det maskuline kjønn.
– Gutter har behov for utløp for sine krefter, men sinne blir sett på som noe negativt. Gutter viser sin frustrasjon og sine nederlag på en annen måte, de er jo mer barnslige og får med seg andre, sier Næss og legger til:
– Men skal jeg bli en bedre lærer, må jeg lære meg å like disse sidene hos guttene like mye som jentene, jeg må omfavne hele gutten og gjøre det jeg kan for å se hva som ligger bak handlingene hans.
Stadig flere menn og gutter sliter. De faller utenfor. Helt siden starten av 2000-tallet har flere alarmert om gutters frafall i videregående skole. I Nationen skriver bygdeforsker og bygdebibliotekar Maria Almli friskt og klokt om kjønnsbriller og gutter.
Utdanningspolitikk handler om lange linjer. Men gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen, og blir tapere på en rekke statistikker senere i livet. Det er langt flere gutter som trenger spesialundervisning, og når grunnskolen er ferdig har jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag unntatt kroppsøving.
Etter hvert som kunnskapskravene i samfunnet er skjerpet, ser det ut til at noen menn klarer seg veldig bra, mens andre strever. Å ha en svak posisjon i arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig kan bli straffet mer enn før, både økonomisk og på andre måter. Og en konsekvens av dette er at noen menn blir mindre attraktive som mulige fedre, skriver Astrid Grasdal og Kjell Erik Lommerud i denne kronikken.
Om lag 40 prosent av alle norske barn erfarer at foreldrene deres går fra hverandre, før de har nådd slutten av tenårene. I følge NAV er de aller fleste bidragspliktige menn (85 prosent), mens de fleste bidragsmottakerne er kvinner (91 prosent). Selv om det var vanligere før, så opplever fortsatt mange barn og ungdommer at far etter skilsmisse eller samlivsbrudd, forsvinner ut av livet deres – ofte mer eller mindre ufrivillig.
Bak tallene finnes også selvmordsstatistikk. Som er overrepresentert av menn. Den største årsaken til at menn dør, er at de ikke kontakter helsevesenet. Det skyldes ensomhet og stolthet, sa Odd Dahlsrud, leder for International men’s health organization i fjor.
Men likestilling er ikke en konkurranse. Det handler ikke om hvem som har det best eller verst. Likestilling handler om at alle bør ha det best mulig uavhengig av kjønn, etnisitet og legning. Det bør ikke handler om at gutter kommer dårligst ut i samfunnet. Det bør handle om hvordan man kan gjøre det mulig for både gutter og jenter å lykkes i skolen. I dette er det også et behov for et mer nyansert bilde av våre samfunnsutfordringer på tvers av kjønn.
Avslutningsvis trekker 51-åringen fra Oslo frem viktige refleksjoner. Om jenter.
– Jenter sliter også, men det er mye vanskeligere å oppdage i skolen, fordi de lider i det stille. Eksempelvis er spiseforstyrrelser etter min mening mye vanskeligere å oppdage enn de fleste andre problemer som «lager bråk».
– Sånn sett er det et sunnhetstegn at guttene ikke tilpasser seg så lett, siden tilpasning til forventninger ikke alltid behøver å være et sunnhetstegn. Lærere på fulltid har en presset hverdag, og tror ofte at alt er bra når timen har foregått uten avbrytelser. Men så enkelt er det ikke.
– Jenter opplever et enormt press. Hvis problemet til guttene er at de kjeder seg, er problemet til mange jenter at de frivillig går gjennom «kjøttkverna».
– Det første jeg prøver å gjøre når jeg går inn i en ny klasse, er å spøke litt med meg selv, kanskje fortelle en rar historie om noe jeg har gjort eller opplevd. Da slapper de mere av. Da blir de gjerne nysgjerrige på hvem jeg er, og jeg har etablert en god kontakt. Den gode kontakten betyr enormt mye for læringsutbyttet.