Av Irene Fagerstrøm
Debattinnlegg formidler ikke Mannsforums eller nettavisens offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.
I disse dager pågår det en het debatt omkring samtykkeloven som er oppe til høring. Loven vil kunne tydeliggjøre at man ikke er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt samtykke.
I dag er det en rekke aktører som jobber for å få igjennom denne loven, bl.a Amnesty, Medisinernes seksualopplysning om samtykkeloven, Rød Ungdom, Juridisk rådgivning for kvinner, SV, Oslo Venstre og Grønn Ungdom for å nevne noen.
Amnesty i Norge mener at voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven ikke er i overensstemmelse med menneskerettighetene. Det stilles fremdeles krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov. Konsekvensene av dette er at det ikke er alle voldtekter som kan straffes som voldtekt etter norsk lov.
Amnesty i Norge mener videre at en samtykkelov vil være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går. Når loven sier at sex uten samtykke er voldtekt sendes ett tydelig signal og kan føre til færre voldtekter.
I Dagsavisen 28 sept-20 under tittelen Samtykkelov virker i Sverige blir det sagt at samtykkeloven i Sverige virker. Kristin Engen og Veronika Wiese i Juridisk rådgivning for kvinner viser til en svensk rapport fra Brå at 26 av 76 dommer i Sverige endte opp med dom for voldtekt og at det forelå sterke bevis i alle de 26 sakene.
De mener at en samtykkelov ikke vil rokke ved tiltaltes rettssikkerhet. Videre, lengre nede i avsnittet står det at det er påtalemyndighetene som må bevise at den tiltalte er skyldig og at det fortsatt må være hevet over enhver rimelig tvil at den tiltalte er skyldig.
I VG 1 september under overskriften Danmark innfører samtykkelov-Rødt mener Norge må gjøre det samme. Her uttaler leder for Rød Ungdom Alberte Bekkehus at det er på høy tid at Norge innnfører det samme som Danmark , en samtykkelov for voldtektssaker. Hun sier: En samtykkelov gjør at det ikke bare blir lettere å anmelde, men det kan også føre til holdningsendringer.
I Vårt Land 22 sept-20 under overskriften Norge trenger en samtykkelov nå! skriver Hanna Lein Mathisen, leder I Oslo Unge Venstre « Vi trenger en voldtektsbestemmelse som tydeliggjør at seksuell omgang mot en persons vilje er voldtekt , også uten bruk av vold, tvang eller utnyttelse av sårbar situasjon.
Av de som har innvendinger mot denne loven er bl.a Torstein Ulserød, jurist i Civita sier i artikkelen Samtykkelov er fortsatt en dårlig idè i Dagbladet « Egenæs antyder med dette at mangel på adekvat straffelovgivnings er en årsak til #me-too#-problemene , og at en motstand mot samtykkeregulering for voldtekt er å motvirke en samfunnsutvikling som sikrer mot å bedre enkeltindividets rettssikkerhet». Så fortsetter han :» Men det finnes ingen empiri som sannsynliggjør at denne typen straffelovgivning er egnet til å gi noen større trygghet i form av bedre rettsvern mot overgrep». Lengre nede i avsnittet avslutter han med:» Husk at det finnes to parter i en straffesak som har krav på rettssikkerhet».
Videre sier han at « Problemet i voldtektssaker er ikke at straffeloven ikke rammer straffverdige handlinger. Problematikken er at bevismessige art knyttet til subjektive betingelser for straffbarhet som Oslo statsadvokatembete utrykkte det i 2013». Videre: « Det er vanskelig å se hvordan innføring av en samtykkebestemmelse skal bedre disse bevismessige problemene i voldtektssaker».
Så kommer han til ett viktig poeng. Som han sier: » Det finnes knappt noen tenkbar seksuell handling der det er snakk om ufrivillighet hos den ene parten som ikke rammes av ett straffebud i dag. Og slik bør det kanskje også være, ettersom voldtekt har en minstestraff på hele 3 års fengsel».
I Framtida.no 21 september -20 under overskriften Høgre: Samtykkelov kan være grunnlovsstridig. Her står Høyres justispolitiske talsperson Peter Frôlich fram og mener at Norge risikerer å kludre til jussen hvis det blir innført krav om samtykke i voldtektsloven. Han advarer mot å tro på en kvikk løsning «Alle er samde om at sex skal være frivillig. Men ein kan ikkje bærre overføre enkle utgangspunkt til avansert jus». Videre sier han at en risikerer å gjøre mer skade en gagn ved å kriminalisere store deler av befolkningen på vegen. « Men i værste fall risikerer ein å kriminalisere og domfelle personer som aldri burde være domfelt».
Høgre: Samtykkelov kan være grunnlovsstridig. « Men ei samtykkelov kan føre til at rettstilstanden blir uklar, sier Frôlich videre. Videre påpeker han at « Vi risikerer å kludre til jussen, slik at det blir opp til dommerne å avgjøre hva som i framtida blir grensene på soverommet».
I Sverige har samtykkeloven blitt kritisert av jurister. Den innfører svakere beviskrav enn andre i straffesaker. Menn er dømt på basis av at kvinnen hevder at hun sa nei uten å legge fram bevis. I Radio Nova under tittelen Unge svensker er uenige om Sveriges nye samtykkelov 14.11-18. Her går det fram av en undersøkelse at menn og kvinner er ulikt innstilt til selve loven, men også hva som regnes som samtykke. 33% av mennene mener det er samtykke om man legger seg naken med en annen person. Bare 16% av kvinnene mener det samme. 17% av mennene mener det er samtykke om man blir med noen hjem sent på kvelden. Bare 7% av kvinnene mener det samme. Det som også går fram av undersøkelsen er at 90% av kvinner er positivt innstillt til loven. Bare 63% av mennene.
Utifra ovennevnte ulike synspunkt konkluderer jeg med : Selvfølgelig skal det være ett samtykke, en frivillighet mellom to parter når det kommer til spørsmål om sex. Det vil være ett overgrep å bli utsatt for sex uten samtykke.
Når det gjelder samtykkeloven. Slik jeg ser det, er hensikten med den og tanken bak god. Den skal bedre rettsikkerheten og vern mot ufrivillig sex, samt gi en signaleffekt på hva som er akseptabelt. Resultatet av loven derimot kan komme til å bli katastrofal. Igjen vil jeg referere til Torstein Ulserød: « Problematikken er at bevismessige art knytter seg til subjektive betingelser for straffbarhet».
De færreste vil tvile på at sex uten samtykke er straffbart. Men det blir så misforstått å tro at man løser denne problematikken med en ny samtykkelov. Her må det en holdningsendring til i samfunnet for kvinner og menn. Det krever litt mer aksept på at mannen må få lov til å beholde sin maskulinitet og kvinnen sin femininitet.
Slik det er i dag virker det mer som om forskjellene mellom kjønnene helst skal viskes helt ut. Kvinnen er blitt den maskuline og mannen har ikke noe han skal ha sagt når han står overfor en lov hvor det er en stor taper. Han selv. Med denne loven risikerer mannen å bli rettsløs.
Dette blir en lov som skal gjelde alle, også de som aldri ville finne på å gjøre ett seksuelt overgrep mot noen. Den vil også ramme de som med ærlige hensikter også bare er ute for å flørte og utforske det motsatte kjønn. Slik får vi ett kunstig skille mellom kjønnene. I værste fall mer mistenksomhet og flere misforståelser. Hvor blir det av den uskyldige flørten?
En stor utfordring samtykkeloven vil kunne by på er når man skal etterprøve at en seksuell handling som har foregått var ufrivillig, når man skal etterprøve den i rettsapparatet. For eksempel. «Hva med delvis ufrivillig sex ? Eller hva hvis en av partene har angret seg i etterkant og føler seg seksuelt brukt ? Det er ikke vanskelig å tenke seg til at man kan få følgende problemstilling « Jeg vet ikke om jeg ville det. Er litt usikker, men tror vel egentlig at det ikke var riktig å gå til sengs med han/henne. Selv om det føltes riktig der og da». Og mannen som sitter på tiltalebenken kan ikke fatte at dette skjer med han for han trodde at sexen var frivillig. Og når det er hun som sitter på tiltalebenken og ikke kan forstå anklagene til den kjekke mannen hun ble med hjem etter en fuktig kveld på byen. Han hadde riktignok sagt nei ved ett par anledninger og virket i tvil om han egentlig ville gjøre det, men det var ikke hun som hadde vært den aktive parten før og under samleie. Det var det han som hadde vært. «. Sjansen for at det hele var en misforståelse er til stedet. Allikevel. De risikerer å bli dømt.
En annen ting er at det ikke er alle grenseoverskridelser på det seksuelle plan som kan regnes som voldtekt. Hvem har vel ikke en eller annen gang opplevd å føle seg brukt etter en natts affære ?. Det kvalifiserer ikke for voldtekt, heldigvis.
Hva er det samtykkeloven signaliserer ? Jo, at det skal bli lettere å anmelde sex uten samtykke. Det vil alltid være noen som kan mene seg voldtatt. En samtykkelov vil gjøre det lettere for disse å anmelde. Den signaliserer også at en kvinne kan bli tiltalt for å ha voldtatt en mann ettersom ett nei er ett nei og det også skal gjelde for mannen. Selv om det skal være hevet over enhver tvil at sex uten samtykke har skjedd, hva slags belastning skal gjerningsmannen/kvinnen pådra seg ved å gå gjennom en rettsak selv om han/ hun senere blir frifunnet ? Og hvor mange slike tilfeller vil kunne ende opp i rettsapparatet ?
Vil enhver mann eller kvinne i dette landet være i stand til å håndtere en slik lov ? Vil alle og enhver være klar over i praksis hva det vil si at det skal være hevet over enhver tvil at det fantes sex uten samtykke når de anmelder ett forhold ? Kan faktisk bli en fare for at mang en natts affære ender opp i retten. Er vi tjent med det?