Fra patriarkat til matriarkat

FRA PATRIARKAT TIL MATRIARKAT?

Innledning på møte på Røyken filosofiske kafé 7.10.2010/Guttorm Grundt

DEFINISJONER/KARAKTERISTIKA:

Patriark; (Norsk Akademi Ordbok+):

Stamfar, kirkelig overhode, (Eldre) Mann med faderlig utseende og vesen som behersker sin krets, overhode for sin familie. Slektsleddene regnes etter fedrenes avstammingsrekke, slektens regnes etter mannen som familiens bakgrunn og overhode. (Pater familias)

Patriarkat, (NAOB+)

Fra middelalderlatin patriarchatus, fra gresk patriarkhes; pater «fader», og gresk archein (å styre»); samfunns- eller familieform grunnet på familiefarens maktstilling og hvor slektskap, arv osv. regnes på fedrenes side; mannsdominert samfunnsform. Dvs. Manns-styre.

Matriark; (Naob)

(Eldre) Kvinne som har posisjon som overhode for sine barn og fjernere slektninger. Slektsleddene regnes etter mødrenes avstammingsrekke, slekten regnes etter kvinnen som familiens bakgrunn og overhode. (Mater familias)

Matriarkat, (Naob)

Fra gresk matēr, «moder» og gresk archein, «å styre») morsherredømme, morsrett, Samfunns- eller familieform hvor slektskap, arv osv. følger morslinjen, hvor kvinnene har (den politiske) makten, og hvor farskapet ikke har noen sosial funksjon. Dvs: Kvinne-styre.

I samtidslitteraturen finner vi også en beskrivelse av et kvinnesamfunn i  Tore Renberg roman av (1998): «Matriarkat» Det er historien om en ung gutt som bærer på en uvanlig dyp fascinasjon for kvinner, og som er fanget i et altovergripende matriarkat befolket av kjønnsobjekter, lillesøstere, morsfigurer og eldre kvinner. Forfatteren tolker denne opplevde kvinnedominansen som et matriarkat.

En annen relevant bok er Antologien «Matriark» (1999), «Den nesten sanne historier om å være kvinne», med redaktørene Cathrine Sandnes, Beate Nossum og Christina Smith-Erichsen. De fleste av forfatterne sitter i dag i sentrale og aktive roller i media og forlagsbransjen mm.

Sitat fra forordet: «Selvfølgelig handler mange av historiene om feminisme. Fordi feminismen er den bevegelsen som har hatt størst betydning i vårt århundre. Uavhengig av om man er mann, kvinne eller barn, har feminismen og likestillingssaken grepet direkte inn i livet vårt. Derfor er det også umulig å ikke ha et forhold til feminismen, enten man er kritisk eller sverger til den.»

Forfatterne kobler m.a.o. feminismen til matriark-begrepet: feminist = matriark, feminisme = matriarkat. Dette er interessant, og kan forklare hvorfor dagens tema er relevant i dag.  Da feministen Ingunn Yssen var leder av Likestillingssekretariatet i sin tid, kalte hun sine ansatte og andre kvinner som jobbet med kvinnesak og likestilling i stat, fylke og kommune for «Femokrater»: På nettsiden «Kjønnsforskning.no» er en «femokrat» definert som en «Norsk likestillingsarbeider». Det er meget interessant, og kan med litt velvilje tolkes som at kvinner som jobber for likestilling i virkeligheten jobber for innføring eller utvidelse av «matriarkatet».

Del 2:

LA OSS FØRST SE NÆRMERE PÅ OM VI HAR BEVEGET OSS FRA PATRIARKAT TIL MATRIARKAT I FAMILIEN OG DEN UTVIDETE FAMILIEN; D.V.S. BARNAS OPPVEKST-MILJØ?

Dvs: Hvilket kjønn har størst makt og innflytelse over familien og særlig barna?:

FAMILIEN

• I Storfamilien var far familiens overhode frem til forrige århundreskifte, da kvinnene også fikk stemmerett, og kanskje helt frem til etter krigen: Pater familias – sjef utad, mens mor i mange tilfeller var familiens sjef innad: Mater familias. Når far kom hjem fra jobben måtte han bytte sko med tøfler……

Patriarkatet lever imidlertid fortsatt i visse innvandrermiljøer, som f.eks: muslimske, hvor far fortsatt er familiens overhode, og eldste sønn forventes i farens fravær å overta hans rolle overfor sine søstre.

• I moderne tid er Kjernefamilien basert på likeverdige voksne: kvinne – mann. I de fleste moderne ekteskap er makten noenlunde likelig fordelt, selv om arbeidsfordelingen kan variere.  Kvinnene bruker ofte mer tid på husarbeid, og mennene mer tid på oppussing og vedlikehold, og overtid. Grovt og forenklet sett bruker kvinner i gjennomsnitt 1 time mer på husarbeid per dag enn mannen, mens mannen jobber en time lenger per dag. (Dette er for øvrig også en forklaring på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn).
• Denne relative idyllen varer i beste fall frem til samlivsbruddet, hvor mor overtar makten. Da blir ca. 90 % av de barna som blir boende hjemme hos en av foreldrene, boende hjemme hos mor, mot bare 10 % hos far. Den skjeve fordelingen skyldes i hht. TV- serien «Slik er Norge» påviser Harald Eia at dobbelt så mange samlivsbrudd blir initiert av kvinner som av menn. I motsetning til tidligere er det flere kvinner enn menn i dag som har fordelene på sin side ved å gå ut av ekteskapet/samlivet, hovedsakelig fordi de får beholde barna, i samsvar med Barnelovens de facto morspresumsjon. Bare ved hvert 5. samlivsbrudd blir løsningen delt bolig: dvs. at barna får lik botid med begge foreldrene, til tross for at 2 av 3 fedre foretrekker denne løsningen.
• Så har vi mor/-mødre familien, dvs. enslige mødre, evt. i samliv med en medmor, der biologisk mor ikke har bodd sammen med barnets biologiske far som familie, men der mor har valgt å oppfostre barnet (barna) alene, evt. med en medmor, og hvor far kanskje får se barnet/barna av og til når/hvis det passer mor. Og så har vi solomødrene, det vil si enslige mødre som med hjelp av assistert befruktning har blitt gravid og født barn med ukjent og/eller anonym far. Det finnes allerede flere tusen slike solo-mødre-familier i Norge, til tross for at assistert befruktning til enslige kvinner har vært forbudt i Norge i alle år. Mange har kjøpt seg anonym befruktning på danske fertilitetsklinikker.

Som en følge av de siste endringene i Bioteknologiloven er assistert befruktning nå vedtatt tillatt i Norge. TV2 meldte nylig at Bransjen venter en kraftig økning av barn født av solomødre på norsk jord. I Danmark fødes 1100 barn årlig av det de kaller solomødre, og noen færre her til lands.

Gynekolog Kjersti Brenden hos fertilitetsklinikken Livio synes uttrykket solomødre er koselig og mer treffende: «Det å bli kalt singel og enslig kan være mer sårbart og ikke så positivt ladet. Hun tror på en kraftig økning av single norske kvinner som vil få barn i Norge: vi har fått mange telefoner og opplever stor pågang». Assistert befruktning av enslige kvinner er med andre ord blitt business. Da kommer nok sannsynligvis ballen til å rulle av seg selv, i raskt økende tempo.

Så mitt første forslag til svar på oppgaven, er at Matriarkatet allerede er innført i de fleste norske familier, og at matriliniære familier med solo-mødre og farløse barn kommer til å bli, ikke bare vanlig, men kanskje, eller til og med ikke helt usannsynligvis, også normen, en gang i fremtiden?

OPPVEKSTILJØET

Hva så med barnas oppvekstmiljø? Har myndighetene lagt til rette for at farløse barn får kompensert fraværet og/eller savnet av en far i barnas offentlige oppvekstinstitusjoner/miljø?

Det har nok myndighetene dessverre ikke, snarere tvert imot:

• Barnehagen: 90 % kvinnelig personell og ledere
• Skolen: 80 % kvinnelige lærere og ledere

Hva så med de faggruppene som skal veilede foreldre og sikre barn gode oppvekstsvilkår, også der det er konflikt mellom foreldrene, eller foreldrene sliter av andre grunner? Beklager å måtte skuffe igjen, snarere tvert imot.

• Barnevernet: 80 % kvinnelige barnevernsansatte og ledere
• Familievernet: 75 % kvinnelige terapeuter og ledere

Hva så med de som skal føre tilsyn med at barna får det offentlige oppveksttilbudet de trenger, som f.eks. Fylkesmannen i Oslo og Viken: 90 % kvinner i Sosial og barnevernavdelingen, 80 % kvinner i Barnehage og utdanningsavdelingen. Fylkesmannen er forøvrig også kvinne: Valgerd Svarstad Haugland, tidligere barne- og familieminister. (Fylkesmannstittelen er for øvrig også snart historie, som en siste rest av patriarkatet…)

Det kan virke som om familiematriarkatet ikke blir svekket, men snarere tvert imot blir forsterket av det offentlige «oppvekstmatriarkatet». Mangelen på kjønnsbalanse er oppsiktsvekkende.

DEL 3:

HVA SÅ MED STORSAMFUNNET? HAR SAMFUNNSMAKTEN OGSÅ BEVEGET SEG FRA PATRIARKAT TIL MATRIARKAT HER, ELLER HOLDER PATRIARKATET FREMDELES STAND?

Tiden tillater ikke noen omfattende analyse av samfunnsmaktens kjønnsstruktur, men kanskje en oversikt over kvinner i noen av samfunnsmaktens fremste posisjoner kan gi en viss indikasjon hvor langt vi er kommet?

1. Den utøvende makt: Konge/og regjering:

• Kong Harald, Kronprins Haakon, og om ca. 30-40 år: prinsesse Ingrid Alexandra = Dronning
• Statsminister Erna Solberg
• Statsministerens stedfortreder: Finansminister Siv Jensen (nå Jan Tore Sanner)

2. Lovgivende makt: Stortinget:

• Stortingspresident: Tone Wilhelmsen Trøen
• Første Visepresident: Eva Kristin Hansen

3. Dømmende makt: Domstolen/Høyesterett

• Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie
• Direktør Bente Kraugerud

4. Fjerde statsmakt: Media

• Schibsted: Konsernsjef Kristin Skogen Lund
• Aftenposten: Sjefsredaktør/Adm.dir. Trine Eilertsen, Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, Kulturredaktør Cecilie Asker, Feature redaktør Lillian Vambheim
• Morgenbladet: Ansvarlig redaktør og adm. direktør Sun Heidi Sæbø, Kulturredaktør Ane Farsetås, Debattredaktør Marit K. Slotnæs
• Klassekampen: Ansvarlig redaktør Mari Skurdal
• Bergens tidende: Sjefsredaktør Frøy Gulbrandsen, Politisk redaktør: Eirin Eikefjord
• Adresseavisen: Sjefsredaktør Kirsti Husby
• Nationen: Sjefsredaktør Irene Halvorsen
• NRK TV: Nyhetsdirektør Helle Solberg, Marienlystdirektør Vibeke Fyrst Hagen, Kringkastingsrådsleder Julie Brodkorp, 3 av 4 regiondirektører er kvinner
• TV2: Nyhetsredaktør Karianne Solbrekke, Programredaktør Kathrine Haldorsen
• NTB: Nyhetsdirektør: Sarah Sørheim

5. Kirken

• Preses Biskop Helga Byfuglien (nå biskop Olav Fykse Tveit)
• Høyest ansiennitet Solveig Fiske
• Biskoper 6 kvinner/6 menn

6. Forsvaret:

• Sjef Luftforsvaret: Generalmajor Tonje Skinnarland
• Sjef Heimevernet: Generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen
• Sjef for militærmisjonen i Brussel: Viseadmiral Louise Dedichen
• Leder Forsvarsstaben: Viseadmiral Elisabeth Natvig
• Sjef for Forsvarets personell: Brigader Gunn Elisabeth Håbjørg

7. Finansinstitusjonene

• Norges største bank DnB: Konsernsjef Kjerstin Braathen, Styreleder Olaug Svarva, Styremedlemmer 3 kvinner 2 menn.

Kommentar: Når vi ser hvilket kjønn som kler de fleste sentrale maktposisjonene innen statlig styring, er det neppe noe dominerende Patriarkat som trer frem. Men det er kanskje heller ikke et rent Matriarkat. Det kan virke som kvinneovervekten i staten/offentlig sektor foreløpig blir balansert med overvekt av menn i næringslivet, enn så lenge?

MEN HVA MED FREMTIDEN? HVILKEN VEI GÅR UTVIKLINGEN?

Så vidt jeg kan se går det bare en vei – mot mer matriarkat.

Og hvorfor det?

Det er mange ulike grunner til det, men av hensyn til tiden vil jeg begrense meg til særlig tre hovedårsaker:

1. Likestillingsloven favoriserer kvinner fremfor menn. Faktisk allerede i formålsparagrafen § 1 ledd 3: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Favoriseringen av kvinner begrenses ikke inntil det er oppnådd likestilling, men uansett om kvinner er i flertall eller ikke. Kvinner først.

Dvs. at Likestillingsloven diskriminerer menn. Det gjør den ikke i vårenaboland Sverige og Danmark, hvor likestillingslovene er kjønnsnøytrale.

2. Partiene prioriterer kvinner foran menn. Samtlige partier på stortinget, bortsett fra ett, har etablert egne organiserte formelle kvinnenettverk til å passe på at kvinners interesser blir ivaretatt av partiene ved å føre en gynosentrisk politikk. Ingen av partiene har etablert egne formelle mannsnettverk for å passe på å ivareta menns interesser. Kvinner først, igjen.
3. Morgendagens ledere i høyere posisjoner i samfunnet rekrutteres i hovedsak fra kvalifiserte personer med høyere utdanning fra universiteter og høyskoler. Disse utdanner i dag over dobbelt så mange kvinnelige som mannlige studenter, dvs. lederemner, som etter utdanning og praksis gradvis vil fylle ledige lederstillinger. Det vil si at offentlig sektor, privat næringsliv og 3 sektor har dobbelt så mange kvinnelige som mannlige kandidater å velge fra, og det gjør de. Offentlig sektor er allerede kvinnedominert, og nå står de andre sektorene for tur….

Jeg ser frem til en åpen og frisk utveksling av konstruktive refleksjoner om hvilken vei kjønnene og samfunnet går i fremtiden.

Hvem vet, kanskje Matriarkatet vil vise seg som et langt triveligere samfunn enn Patriarkatet; med mindre disiplin, mindre rasjonalitet, mer følelser, mer omsorg og varmere hender?

«Qui vivra – verrà».

Takk for oppmerksomheten.

PATRIARKATETS FARVEL:

• Ingen forsvarere
• Guttekrisen
• Barnløse menn (25 %)
• INCELS
• MGTOW