Bokanmeldelse ved Guttorm Grundt
BREV TIL EN SØNN
Forfatter: Kristin M. Hauge Cappelen Damm 2020
Boka er ikke et brev til en sønn, men fem politisk korrekte fortellinger om fem myke menn og moren til en verdensmester.
Journalisten, forfatteren og feministen Kristin M. Hauge bok «Brev til en sønn» er en frittstående oppfølger av hennes forrige bok «Brev til en datter. Alt du bør vite fordi du er jente; de nære historiene til fem mødre bidro til å skape det likestilte Norge».
«Brev til en sønn» er et aktuelt eksempel på feministers forsinkete interesse for gutter og menn. De fem fortellingene handler om den kristne poeten og visesangeren Trygve, den kurdiske og pasifistiske flyktningen Hakim, den homofile feltpresten Einar, miljøkrigeren og surferen Simen, og den feministiske moren og manageren til verdensmesteren Karsten. Fortellingene om disse uvanlige, velmenende, myke og sporty mennene er tydeligvis ment å inspirere unge menn i dag, ikke til å bli gode menn, men gode mennesker, som forfatteren selv poengterer. Og det kan jo kanskje unge menn trenge i dag, også unge kvinner.
Forfatterens feministiske ærend kommer sterkest til syne i den siste historien, som handler mest om moren selv og verdensmesterens morfar. Over 65 sider får vi vite hvordan de sammen med treneren skapte en verdensmester, mens verdensmesterens egen fars medvirkning og innsats er blir avfeid på fem linjer. Den groteske devaueringen av verdensmesterens fars betydning for guttens utvikling ødelegger helt for inntrykket av det som måtte være av positive eksempler og refleksjoner ved historiene.
Symptomatisk for forfatterens intensjoner er hennes innledning til sine 10 råd til en sønn, der hun skriver: «Av og til holder det ikke hva én enkelt mamma sier og forsøker å gi av gode råd. Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn, det skal egenskaper fra mange rollemodeller til for å sette sammen sitt eget forbilde». Ikke et ord om far. Og så følger hun opp med sine velmente råd, ikke minst råd 6: «Har du en søster eller mor? Tenk på søsteren eller moren din når du møter og omgås andre jenter. Du ville aldri latt noen være slem mot henne, eller snakke stygt om henne». Rådet tydeliggjør forfatterens underliggende stereotypier, nemlig at mannens jobb er å verne og passe på kvinner, uansett om hun faktisk kan være direkte skadelig for gutten, slik det er i en del familier og forhold. Mannsidealet er tydeligvis en kombinasjon av «mors lille Ole» og «skinnende ridder på en hvit hest». Hun burde i stedet gitt gutter gode råd til hvordan de skal kunne navigere hensiktsmessig gjennom dagens nye kjønnshierarkiske landskap; matriarkiet.
Kristin Hauges bok er ikke uten kvaliteter og gode råd, men skjemmes av mangel på anerkjennelse av maskulinitet og respekt for positive maskuline kvaliteter. Det er kanskje det viktigste en mor kan gi sin sønn i dag, i motsetning til signaler om at sønnen ikke må bli «et mannfolk». Det mange sønner trenger i dag er mer far, og kanskje mindre mor. Det gjelder spesielt sønner som vokser opp med ingen eller lite kontakt med sin biologiske far. Etter samlivsbrudd blir nærmere 70 % av guttene boende hjemme hos sin mor, og ca. 40 000 fedre får ikke se sin far i løpet av en vanlig måned. Kvinnedominansen i oppveksten fortsetter i barnehagen og på skolen, med stor mangel på mannlige rollemodeller også her. Resultatet er Guttekrisen i samfunnet, som forfatteren behendig hopper over.
Et forsonende trekk ved boka er at forfatteren faktisk har ført opp psykiater og forfatter Dag Furuholmens gode bok: «Mannen; Myter, løgn og sannhet» på litteraturlista. Bare så synd at hun tydeligvis aldri rakk å lese, eller bruke den.
