Foto: privat
Første gang publisert i midtnorskdebatten.no
Av: Ørjan Greiff Johsen – Jurist og Trondhjemmer
Debattinnlegg formidler ikke Mannsforums nettavis sitt offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.
Hva er maskulinisme?
Nei, du vet ikke hva det er? Ikke jeg heller. Men la meg komme tilbake til det. Adresseavisens kommentator Synnøve Vereide hadde 11. desember en kommentar der hun drøftet det feministiske idealet.
Det er en viktig debatt. Men hva med motstykket? Og da er vi tilbake til overskriften.
Jeg googlet «maskulinisme» og fikk et treff der språkrådet opplyste at det til dels er et motstykke til feminisme, men det har ikke kommet inn i ordbøker. Knapt noen kjenner ordet. Akkurat. Og ikke uventet.
Hvis vi ser bak Vereides artikkel så reiser det seg noen spørsmål. Vi har en rekke kvinnelige kommentatorer som ofte reiser viktige spørsmål rundt kvinners stilling. Men hvor mange mannlige kommentatorer gjør det på menns vegne? Knapt noen. Hvorfor vet man ikke, det er neppe fordi alt står bra til på mannens vegne. Jeg tror det dels skyldes at det ikke oppfattes som politisk korrekt å stille kritiske spørsmål rundt menns stilling i dagens samfunn. Man blir raskt tatt for å være mannssjåvinist og nedsablet av sinte kvinnesaksforkjempere.
Jeg har selv opplevd det samme. Jeg stilte tidligere i år noen spørsmål rundt dette i Adresseavisen, og ble møtt med enkelte leserinnlegg hvis saklighetsnivå fikk kommentarfeltet når Sylvi Listhaugs poster noe på Facebook til å framstå som en doktorgradsavhandling. Da Peder Kjøs stilte spørsmål rundt skjønnhetsidealer, og mente at kvinner (og menn) må innse at deres attraktivitet kan synke med alderen, skrev en kvinne at hun håpet at noe traff ham, helst i hodet.
Ingen mann ville kommet unna med tilsvarende melding til en kvinnelig psykolog.
Som Vereide helt korrekt skriver, koker feminismedebatter ofte ned til karriere. Underforstått at menn tjener mye bedre enn kvinner. Karrierekvinne er et hedersord. Karrieremann er nedsettende. Jeg er så uendelig lei denne vinklingen, fordi den ofte koker ned til topplederlønninger, og da er vi på promillenivå hva den mannlige del av befolkningen angår.
De fleste menn har helt vanlige jobber med helt vanlige lønninger, og er opptatt av strømprisene og styringsrenten til Norges Bank. Det er da så mye mer å gripe fatt i. Men det gjøres ikke. Verken av feminister eller mannlige kommentatorer.
Gutter er ikke så viktige, alt ligger jo til rette for dem. Menn er #metoo, høye lønninger og egoisme. Menn er ikke empati, omsorg eller nestekjærlighet. Hva gjør dette med selvbildet til gutter som skal bli neste generasjons menn?