HjemNettavisRegjeringen erkjenner menns problemer – men vil ikke endre kvinnefavoriseringen

Regjeringen erkjenner menns problemer – men vil ikke endre kvinnefavoriseringen

Regjeringen erkjenner at gutter og menn har fått for liten oppmerksomhet i likestillingspolitikken. Men når det kommer til konkrete reformer, mener MannsForums leder Øivind Østberg at regjeringen svikter. Under Mannsdagskonferansen kritiserte han særlig avvisningen av en kjønnsnøytral likestillingslov og mangelen på effektive tiltak mot samværshindring.

På Litteraturhuset i Oslo 21. november holdt Østberg foredraget «Etter Mannsutvalget: Hvor står vi i likestillingskampen?». Mannsutvalgets NOU «Likestillingens neste steg» fra 2024 dannet bakteppet, men mye hadde skjedd siden utvalget la frem sine 35 forslag: Stortingets familie- og kulturkomité hadde behandlet et forslag om kjønnsnøytral likestillingslov, regjeringen hadde lagt frem Meld. St. 5 om gutter og menn, og MannsForum hadde nylig presentert sine egne 35 krav til likestilling.

Østberg understreket at MannsForum hadde ønsket Mannsutvalgets arbeid velkommen. – Vi ser mye bra, men også mange begrensninger, sa han om utredningen. Den ga et tydeligere grunnlag for å diskutere områder der gutter og menn kommer dårlig ut. Det avgjørende var likevel om politikerne ville følge problembeskrivelsene opp med endringer i lover og praksis.

Kjønnsnøytral likestillingslov: Partienes standpunkter settes på prøve

Likestillings- og diskrimineringslovens formål fikk en sentral plass i foredraget. I § 1 heter det blant annet at loven «tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling». MannsForum vil erstatte denne prioriteringen med et uttrykkelig kjønnsnøytralt formål. – Dette er også et av Mannsutvalgets 35 forslag, understreket Østberg. Han viste dermed til at kravet også har støtte i den offentlige utredningen.

Kravet ble fulgt opp gjennom flere initiativer i 2026. MannsForum ba regjeringen om lovendring i april, gjorde lovens formål til en hovedsak under Arendalsuka i august og leverte i september høringsinnspill til representantforslaget Dokument 8:280 S. Høringsinnspillet nøyde seg ikke med generell støtte, men foreslo følgende ordlyd for § 1 tredje ledd: «Loven skal ivareta likestilling for både kvinner og menn og tar ellers særlig sikte på å bedre minoriteters stilling.» Dermed var det et konkret alternativ til den gjeldende bestemmelsen som lå på bordet.

Høyre vil vente – selv om partiet støtter lovendring

I komitéinnstillingen av 17. november ble forslaget ikke anbefalt vedtatt. Østberg rettet særlig oppmerksomheten mot Høyre, som hadde uttrykt støtte til en kjønnsnøytral lov, men ville se spørsmålet i sammenheng med regjeringens stortingsmelding. Han viste også til partiets argument om at dagens lov allerede åpner for særtiltak for menn. For MannsForum er imidlertid spørsmålet ikke bare om tiltak for menn formelt er tillatt, men hva det innebærer at lovens eget formål uttrykkelig prioriterer kvinner. Komiteens innstilling var ikke det samme som Stortingets endelige vedtak.

– Vi har ikke gitt opp Høyre likevel, sa Østberg. Samtidig ga han uttrykk for skuffelse over partiets opptreden i komiteen.

Motstanderne av lovendringen viser blant annet til at kvinner fortsatt møter strukturelle ulikheter, og at kjønnsspesifikke tiltak kan være nødvendige. MannsForums forslag vil ikke i seg selv forby positiv særbehandling. Uenigheten gjelder hvilket formål loven skal uttrykke, og hvilken rettslig og praktisk betydning denne formuleringen har. Østberg brukte komitébehandlingen som eksempel på avstanden mellom partienes programfestede standpunkter og deres handlinger.

Stortingsmeldingen erkjenner problemene – men beholder lovens kvinneprioritering

Østberg gikk deretter inn på regjeringens stortingsmelding om gutter og menn. Han trakk frem at regjeringen selv erkjenner at likestillingspolitikken ikke har fanget opp alle sider ved likestillingen, og at utfordringer som særlig rammer gutter og menn, har fått for lite oppmerksomhet. Det ønsket han velkommen. Men etter hans syn ble meldingen mindre overbevisende da den gikk fra problembeskrivelser til konkrete tiltak.

– Det blir dårligere og dårligere jo mer konkret det blir, sa Østberg. Han mente at tiltakene i meldingen ikke svarte godt nok på problemene regjeringen selv beskrev.

Han viste til at regjeringen vil beholde lovens særskilte formulering om kvinner og ikke foreslår et eget mannshelseutvalg. Østberg tok også opp gutters resultater i utdanningssystemet og konsekvensene av karakterforskjeller for videre utdanning. Kritikken var ikke at meldingen manglet ethvert tiltak, men at regjeringen etter hans syn unnlot å gjennomføre sentrale endringer MannsForum har etterlyst.

Likestilling på alle plan – fra rettssikkerhet til foreldreskap

Flere av spørsmålene Østberg tok opp på konferansen, hadde stått sentralt under Arendalsuka 10.–14. august. Der brukte MannsForum «Likestilling på alle plan!» som samlende budskap. Organisasjonen løftet fire hovedområder: likhet for loven, like muligheter i utdanning og arbeidsliv, like rettigheter til helse og livskvalitet og like rettigheter som foreldre. En informasjonsfolder og en serie artikler konkretiserte disse temaene for politikere, medier og publikum.

Arendalsuka-kampanjen omfattet både kravet om kjønnsnøytral likestillingslov og spørsmålet om barns rett til familieliv. I tillegg tok MannsForum opp kjønnsforskjeller i rettspleien og prioriteringer innen helse, blant annet prostatakreft. Organisasjonens budskap var at utfordringer som særlig rammer menn, også må kunne behandles som likestillingsspørsmål. I august møtte representanter for MannsForum dessuten stortingsrepresentant Benjamin Jakobsen (Ap) for å diskutere likestillingslov, selvmord, EMK artikkel 8 og håndheving av samvær.

Likestillingens neste steg: MannsForum lanserer 35 krav om likestilling for begge kjønn

35 nye krav går lenger enn Mannsutvalgets forslag

Budskapet «Likestilling på alle plan!» fra Arendalsuka fikk en konkret videreføring på Mannsdagen 19. november, da MannsForum presenterte sine egne 35 krav til likestilling. De fire hovedområdene fra august var nå konkretisert i et samlet reformprogram med forslag til endringer i lover, ordninger og politiske prioriteringer. Kravlisten er ikke en gjentakelse av Mannsutvalgets 35 anbefalinger fra 2024, men et selvstendig initiativ som på flere områder går lenger. Flere av disse kravene gikk igjen i Østbergs kritikk av regjeringens stortingsmelding.

Samme regler for positiv særbehandling av kvinner og menn

MannsForums reformprogram går her lenger enn kravet om å endre lovens formål. Organisasjonen vil ha de samme vilkårene for positiv særbehandling av kvinner og menn og likeverdige betingelser for offentlig støtte til likestillingsarbeid. Østberg knyttet dette til at regjeringen vil beholde lovens prioritering av kvinner. Han mente det innebar at «grunnprinsippene for en likestillingspolitikk som åpenbart favoriserer kvinner skal fortsette». Kritikken gjaldt altså også prinsippene for hvordan likestillingspolitikken utformes.

Sterkere vern om barnets kontakt med begge foreldre

I familieretten krever programmet delt bosted som et reelt lovmessig utgangspunkt, mer effektiv håndheving av samvær og bidragsregler som ikke gir økonomiske insentiver til å begrense kontakt. Kravene omfatter også barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav og få avklart farskap. Østberg gjennomgikk ikke alle forslagene i foredraget, men brukte samværshindring som eksempel på avstanden mellom lovfestede rettigheter og gjennomføring i praksis.

Mannshelse og gutters skolegang krever konkrete tiltak

Østberg kritiserte at regjeringen ikke vil opprette et eget mannshelseutvalg, tilsvarende det tidligere kvinnehelseutvalget. Han etterlyste også forskning på om belastninger i familieretten kan bidra til menns selvmordsrisiko. Spørsmålet blir «ikke tatt opp av myndigheter eller av forskningsmiljøer», sa han, med henvisning til erfaringer fra kontakt med berørte. MannsForums 35 krav omfatter større vekt på forskjeller i levealder og tapte leveår og undersøkelser av mulige sammenhenger mellom menns helse, samlivsbrudd, tap av kontakt med barn og økonomiske og sosiale belastninger. Østberg la ikke frem dokumentasjon for en bestemt årsakssammenheng; han etterlyste at spørsmålet blir undersøkt.

Østberg viste dessuten til at gutters skolekarakterer har «stor betydning for å komme inn på høyere utdanning». Han mente det kunne gjøres mer for å møte utfordringene i skolen. MannsForums reformprogram inneholder blant annet forslag om fleksibel skolestart, flere menn i barnehager og skoler og bedre kjønnsbalanse i enkelte utdanninger og tjenester. Programmet omfatter også undersøkelser av mulige kjønnsforskjeller i rettsvesenet, men dette temaet ble ikke utdypet i foredraget.

Les MannsForums sammenligning med Mannsutvalgets forslag.

Samværsavgjørelser hjelper lite når de ikke håndheves

Familieretten var et annet hovedtema. Østberg kritiserte at stortingsmeldingen i stor grad nøyer seg med å vise til den nye barneloven fra 2025, uten å foreslå tilstrekkelige tiltak for å gjennomføre samvær. Han reagerte også på at loven ennå ikke hadde en fastsatt ikrafttredelsesdato. – Nå kan jeg vise i meldingen at den skal settes i kraft i løpet av 2027, sa han. Etter hans syn innebærer det en ytterligere utsettelse av regjeringens egne lovendringer.

Østberg viste til at Stortinget gjentatte ganger har etterlyst sterkere tiltak mot samværshindring, mens regjeringen fortsatt peker på hvor vanskelig det er å finne gode virkemidler. Han viste til erfaringer fra egen advokatpraksis: – Tvangsbotordningen fungerer overhodet ikke etter hensikten, sa han, og beskrev ordningen som lett å omgå. Utsagnet bygget på hans erfaringer fra konkrete saker, ikke på en systematisk kartlegging av alle håndhevingssaker.

Etter Østbergs vurdering er tvangsbotordningen blitt stadig mer uthult. Spørsmålet er derfor ikke bare hvilke samværsrettigheter loven gir, men om myndighetene har virkemidler som i praksis kan beskytte barnets kontakt med begge foreldre.

Strafferettslig vern av familielivet foreslått på Stortinget

Dette spørsmålet har MannsForum arbeidet med gjennom hele 2026. I et møte på Stortinget 16. april presenterte Østberg og Hans Petter Goller fra MannsForum, sammen med Bjørn Joachimsen fra PASG Norge, forslag overfor Høyres Mahmoud Farahmand om nye straffebestemmelser under overskriften «Vern av retten til familieliv». Forslaget tok sikte på alvorlige krenkelser og hindring av kontakt, og var ment å supplere sivilrettslig håndheving. Østberg har også offentlig argumentert for at alvorlig samværshindring bør kunne rammes av straffeloven. Dette var organisasjonens lovpolitiske forslag, ikke en vedtatt lovendring.

MannsForum leverte også innspill til arbeidet med ny bidragsforskrift. Organisasjonen mener enkelte økonomiske regler kan gi uheldige insentiver når faktisk samvær og fastsatte bostedsordninger ikke samsvarer, og ba om endringer som i større grad støtter kontakt med begge foreldre. Spørsmålet knytter sammen økonomi, familierett og barns rettigheter, men årsakssammenhenger og virkninger må vurderes konkret.

Fire organisasjoner krevde menneskerettslig utredning

Høsten 2026 fulgte MannsForum, sammen med PASG Norge, Foreningen2Foreldre og Far Norge, opp med en henvendelse til barne- og familieministeren. Organisasjonene ba om en selvstendig menneskerettslig utredning av Stortingets anmodningsvedtak om tiltak mot samværshindring, med EMK artikkel 8 som hovedgrunnlag og artikkel 6 og 14 der det er relevant. De stilte spørsmål ved hvorfor arbeidet med menneskerettslige vurderinger særlig hadde konsentrert seg om begrensning av samvær, og ikke tilsvarende om manglende håndheving av samvær. Henvendelsen viser hvordan det menneskerettslige perspektivet Østberg løftet frem i foredraget, allerede var fulgt opp gjennom konkrete politiske initiativer.

Etterlyser forskning på familierettslige belastninger og selvmord

Østberg tok også opp menns selvmordsrisiko og stilte spørsmål ved om belastninger i familieretten kan være en medvirkende faktor. Han viste til mennesker som har mistet kontakten med barna sine, og mente slike erfaringer får for lite oppmerksomhet. – Det blir ikke tatt opp av myndigheter eller av forskningsmiljøer, sa han. Han etterlyste forskning på om strukturelle forhold i familieretten kan ha betydning for menns psykiske helse og selvmordsrisiko, uten å hevde at en bestemt årsakssammenheng allerede var dokumentert.

De største mediene får kritikk for manglende dekning

– Det er ikke spor av større nyhetssaker i NRK, Aftenposten, VG eller TV 2 om likestillingsloven eller om mannsdagen, sa Østberg. Han mente dermed at to aktuelle likestillingspolitiske spørsmål hadde fått påfallende liten oppmerksomhet i de største redaksjonene.

Østberg viste til at Nettavisen ikke hadde antatt en kronikk han skrev sammen med tidligere MannsForum-leder Guttorm Grundt. Han kritiserte også premissene for enkelte debattprogrammer, der menn etter hans syn får rollen som enslig motstemme. – Det har vi tenkt å gjøre noe med, sa han, og varslet at MannsForum vil henvende seg til NRK for å be om bredere og mer seriøs dekning av organisasjonens perspektiver.

Endringer i lovverket – ikke bare nye utredninger

– Poenget for oss er å se på ordninger, strukturer, systemer, lover, sa Østberg i avslutningen.

Østberg understreket avslutningsvis at MannsForum vil rette søkelyset mot regelverk, institusjoner og aktører som påvirker likestillingspolitikken. Han kritiserte det han oppfattet som kvinneorganisasjonenes motstand mot endringer i likestillingsloven og barneloven. Samtidig viste han til en bredere innsats gjennom 2026, med høringsinnspill, juridisk samarbeid, politiske møter, Arendalsuka og et eget reformprogram.

Slik knyttet han kritikken av stortingsmeldingen til MannsForums arbeid gjennom året. Spørsmålet var ikke bare om utfordringene for gutter og menn var erkjent, men om denne erkjennelsen ville føre til endringer i regelverk og praksis.

Foredraget etterlot et tydelig budskap: Det er fortsatt langt igjen før likestillingspolitikken fullt ut tar hensyn til utfordringene gutter og menn møter. Med sine 35 reformkrav har MannsForum lagt frem forslag til en vei videre – fra erkjennelse av problemene til endringer i lovverk, rettigheter og offentlige prioriteringer.

Kilder

Guttorm Grundt om likestillingsloven: – Vi kan ikke godta at menn fortsatt diskrimineres