HjemNettavisStortingets familiekomité sier nei til kjønnsnøytral likestillingslov

Stortingets familiekomité sier nei til kjønnsnøytral likestillingslov

Til tross for at partiene som ønsker en kjønnsnøytral likestillingslov, har flertall i Stortingets familie- og kulturkomité, anbefaler komiteen å avvise FrPs forslag. Høyre vil vente på regjeringens stortingsmelding om gutters og menns likestillingsutfordringer før partiet tar stilling til lovendringen.

I Innst. 37 S (2026–2027) av 17. november anbefaler familie- og kulturkomiteen å avvise FrPs representantforslag, Dokument 8:280 S. Komitémerknadene viser samtidig at partiene er uenige om veien videre.

Uenigheten gjelder særlig formuleringen om at loven «tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling». En kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil omtale kvinner og menn på like vilkår, uten at målrettede tiltak dermed utelukkes.

Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF og Venstre har programfestet kjønnsnøytralitet i loven eller formålsbestemmelsen. Til sammen har de 90 av Stortingets 169 mandater. FrP har tre medlemmer i familie- og kulturkomiteen, Høyre to og KrF ett. De seks utgjør flertallet i komiteen, men står ikke bak ett felles forslag. Partienes programfestede standpunkter og spørsmålet om støtte til lovforslaget er gjennomgått i en tidligere artikkel. MannsForums høringsinnspill og forslag til ny lovtekst er nærmere presentert i denne artikkelen.

Høyre vil vente på stortingsmeldingen

Høyres representanter i familie- og kulturkomiteen, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fastholder at partiet ønsker en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov. Likevel støtter de tilrådingen om ikke å vedta FrPs forslag. De mener en lovendring bør vurderes sammen med regjeringens varslede stortingsmelding om gutters og menns likestillingsutfordringer.

Høyre fremmer i stedet et forslag om at regjeringen skal vurdere hvordan loven bør endres for å ivareta både kvinners og menns likestillingsutfordringer. Mens FrP ber om et konkret lovforslag, binder ikke Høyres forslag regjeringen til kjønnsnøytralitet. Det angir heller ingen ordlyd for § 1.

Et prinsipielt spørsmål – hva skal stortingsmeldingen avklare?

Her må to spørsmål skilles: Skal formålsbestemmelsen omtale kvinner og menn på like vilkår? Og hvilke konkrete tiltak bør settes inn mot gutters og menns likestillingsutfordringer? Stortingsmeldingen kan belyse det siste, men det er ikke gitt at den tilfører avgjørende kunnskap om det første.

Mannsutvalget har allerede anbefalt en kjønnsnøytral formålsbestemmelse, og komiteen har mottatt 28 høringsinnspill. Det finnes likevel uavklarte spørsmål om hvordan en endring kan påvirke lovtolkningen og Norges plikter etter kvinnekonvensjonen. En nærmere juridisk vurdering kan være relevant, men Høyre angir ikke hvilken kunnskap eller avklaring stortingsmeldingen må tilføre før prinsippet kan avgjøres.

En samlet politisk behandling kan være en begrunnelse for å vente. Komitémerknadene forklarer imidlertid ikke hvorfor spørsmålet om lovens formål må utsettes til stortingsmeldingen foreligger.

Hvilken konkret kunnskap eller rettslig avklaring forventer Høyre at stortingsmeldingen skal tilføre, som mangler i Mannsutvalgets utredning og de 28 høringsinnspillene, og som er nødvendig før partiet kan støtte en kjønnsnøytral formålsbestemmelse?

FrP og KrF står bak et avgrenset forslag om § 1, mens Høyre ønsker en senere vurdering. Senterpartiets og Venstres stemmegivning fremgår ikke av innstillingen.

KrF støtter formålsendring – KrF Kvinner sier nei

KrFs Jorunn Gleditsch Lossius mener det viktigste er å gjøre formålsbestemmelsen kjønnsnøytral. Sammen med FrP foreslår hun å be regjeringen legge frem en ny formålsbestemmelse. Dette er snevrere enn FrPs opprinnelige forslag om en kjønnsnøytral lov, selv om også FrP særlig trekker frem § 1 i sine merknader.

KrF støtter likevel komitéflertallets tilråding om å avvise FrPs opprinnelige, bredere forslag. Partiet skiller dermed mellom å endre formålsbestemmelsen og å be regjeringen fremme en kjønnsnøytral lov som helhet.

KrF Kvinner anbefaler derimot at FrPs forslag avvises. I sitt høringsinnspill advarer organisasjonen mot at en kjønnsnøytral lov over tid kan svekke oppmerksomheten om kvinnehelse, svangerskap, omsorgsansvar og kvinners situasjon i arbeidslivet. KrFs komitérepresentant har dermed valgt en annen løsning enn partiets kvinneorganisasjon.

Ap, SV og MDG vil beholde den særskilte omtalen av kvinner

Arbeiderpartiet, SV og MDG mener den særskilte omtalen av kvinner fortsatt er nødvendig fordi likestilling ikke er oppnådd. De viser blant annet til et kjønnsdelt arbeidsliv, deltidsarbeid, lavere livslønn og pensjon, graviditetsdiskriminering, vold i nære relasjoner og seksuell trakassering. Etter deres syn kan en kjønnsnøytral formålsbestemmelse signalisere at behovet for målrettet innsats for kvinner er over.

Samtidig anerkjenner partiene utfordringer som rammer gutter og menn, særlig innen helse, utdanning og familieliv. De mener slike problemer må møtes med konkrete tiltak, ikke ved å fjerne lovens særskilte omtale av kvinner.

Diskrimineringsvernet omfatter allerede begge kjønn, og § 11 åpner for positiv særbehandling også av menn når vilkårene er oppfylt. Komiteen viser til § 9, som gjelder lovlig forskjellsbehandling mer generelt. Formålsbestemmelsen gir ikke kvinner en egen kategori rettigheter, men kan ha betydning for tolkningen av andre regler.

MannsForums lovtekst er kommet inn i Stortingets innstilling

MannsForum støtter FrPs forslag og viser i sitt høringsinnspill blant annet til fedres situasjon etter samlivsbrudd og mulige kjønnsforskjeller i familie- og strafferettspleien. Organisasjonen foreslår en konkret endring i § 1 tredje ledd:

«Loven skal ivareta likestilling for både kvinner og menn og tar ellers særlig sikte på å bedre minoriteters stilling.»

FrPs komitémedlemmer gjengir formuleringen i innstillingen. Også Reform støtter en endring og viser til at lovens formål kan påvirke både normdannelse og praktiseringen av diskrimineringsvernet, blant annet ved positiv særbehandling av menn i utdanning.

Adgangen til positiv særbehandling av menn finnes allerede i § 11. Om dagens formålsbestemmelse likevel påvirker hvordan denne adgangen brukes, krever egen dokumentasjon.

LDO ønsker også å synliggjøre begge kjønn i formålsbestemmelsen, men gjennom en annen ordlyd som knytter innsatsen til dokumentert ulikhet. Ombudet advarer mot en «kjønnsblind» tilnærming og mener dagens formulering kan gi inntrykk av at loven først og fremst gjelder kvinner.

Kvinnekonvensjonen trekkes inn i striden om lovens formål

Komiteen opplyser at den har mottatt 28 høringsinnspill. Flere av dem reiser spørsmål om Norges internasjonale likestillingsforpliktelser.

Her må vi skille mellom konvensjonens bindende bestemmelser, kvinnekomiteens anbefalinger og politiske vurderinger av et særskilt vern for kvinner.

Høringsinstansene begrunner innvendingene ulikt. JURK viser til kvinnekonvensjonens artikler 1 og 2 og argumenterer for at et svekket vern mot direkte eller indirekte diskriminering av kvinner kan være konvensjonsstridig. Organisasjonen viser også til Istanbulkonvensjonen. Norsk sykepleierforbund hevder mer kategorisk at en kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil stride mot kvinnekonvensjonen. Krisesentersekretariatet viser til JURKs argumentasjon, mens LO og LDO særlig peker på risikoen for at diskriminering av kvinner blir mindre synlig.

Argumentene har klare paralleller til merknadene fra Ap, SV og MDG, som advarer mot at endret ordlyd kan svekke oppfølgingen av kvinnekonvensjonen eller oppfattes som en nedprioritering av kvinner. Partiene knytter imidlertid ikke argumentene til bestemte høringsinstanser. FrP viser på sin side uttrykkelig til MannsForum, Reform, KrF Kvinner og LDO.

FNs kvinnekomité anbefaler – men avgjør ikke lovtolkningen

FNs kvinnekomité uttrykte i anbefalingene til Norge fra 2023, avsnitt 14–15, bekymring for at kjønnsnøytral lovgivning og politikk kan gjøre diskriminering av kvinner mindre synlig. Komiteen anbefalte en kjønnssensitiv tilnærming og systematiske vurderinger av hvordan nye regler virker for kvinner, også ved sammensatt diskriminering.

I Prop. 81 L (2016–2017), punkt 8.8.6, begrunnet departementet dagens ordlyd blant annet med at den ville være best i samsvar med kvinnekomiteens anbefalinger. Det betyr ikke uten videre at enhver alternativ formulering vil være i strid med konvensjonens bindende bestemmelser.

Kvinnekonvensjonen pålegger Norge å bekjempe diskriminering av kvinner, men fastsetter ikke ordlyden i den norske § 1. Kvinnekomiteens anbefalinger er relevante tolknings- og kontrollkilder, ikke i seg selv bindende lovtekst. Et avgjørende spørsmål er om endret formålsbestemmelse faktisk kan svekke vernet eller statens plikter.

En negativ internasjonal signaleffekt er et politisk argument, men dokumenterer ikke alene konvensjonsbrudd. Komitéinnstillingen påviser ikke at MannsForums foreslåtte formulering ville være i strid med en bestemt konvensjonsforpliktelse dersom lovens øvrige vern og plikter består.

LDO må skille mellom rettslige krav og politiske anbefalinger

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er ikke en interesseorganisasjon, men et uavhengig offentlig organ. Etter diskrimineringsombudsloven § 5 skal det både fremme reell likestilling og føre tilsyn med Norges etterlevelse av blant annet kvinnekonvensjonen. Ombudet kan derfor gi lovpolitiske anbefalinger, men bør tydelig skille dem fra påstander om bindende rettslige krav.

LDO viser til kvinnekomiteens anbefalinger fra 2023 og konvensjonens artikkel 5 bokstav a om kjønnsstereotypier. Ombudet frykter at kjønnsnøytralt lovspråk kan gjøre diskriminering av kvinner mindre synlig og svekke det faktiske vernet. Det fremhever også lovendringens signaleffekt, men påviser ikke at enhver likestilt omtale av kvinner og menn i § 1 i seg selv er konvensjonsstridig.

LDO foreslår at loven skal ta særlig sikte på å bedre «kvinners og menns stilling der det finnes ulikhet som er til hinder for likestilling», og vil også nevne kjønnsstereotypier og sammensatt diskriminering. Dermed blir et sentralt spørsmål hvilken rettslig forskjell ombudet ser mellom sin formulering og MannsForums, som også nevner begge kjønn uten å avskaffe kjønnsspesifikke tiltak.

JURK går lenger enn LDO i konvensjonsargumentasjonen

JURK viser mer direkte til artiklene 1 og 2 i kvinnekonvensjonen, Istanbulkonvensjonen og erfaringer fra graviditetsdiskriminering. Argumentet er at svekket faktisk vern for kvinner kan innebære konvensjonsbrudd, men det er ikke dokumentert at MannsForums konkrete ordlyd nødvendigvis får en slik virkning. Norges Kvinnelobby vektlegger særlig politisk prioritering og internasjonal signaleffekt. Krisesentersekretariatet viser uttrykkelig til JURK og til eksempler fra diskrimineringsretten.

Nemnda brukte lovens formål til å tillate forskjellsbehandling

Diskrimineringsnemndas sak 2023/428, avgjort 13. juni 2024, gjaldt en treningsavdeling forbeholdt kvinner til samme medlemspris som menn. Nemnda fant at ordningen innebar direkte forskjellsbehandling, men at den var lovlig etter § 9. I vurderingen av saklig formål viste den uttrykkelig til § 1 og målet om å bedre kvinners og minoriteters stilling. Avgjørelsen bygget også på nødvendighet og forholdsmessighet. Den viser at formålsbestemmelsen brukes i rettsanvendelsen, ikke at resultatet nødvendigvis ville vært annerledes med kjønnsnøytral ordlyd.

LDO, JURK, Norges Kvinnelobby og Krisesentersekretariatet deler bekymringen for at kjønnsnøytralt lovspråk kan svekke oppmerksomheten om diskriminering av kvinner. Argumentlikheten kan skyldes felles rettskilder. LDO og Norges Kvinnelobby arrangerte også et åpent møte om formålsbestemmelsen 21. september 2026, der blant andre JURK deltok. Dette dokumenterer samarbeid om debatten, ikke at høringsinnspillene var samordnet. For LDO gjør tilsynsmandatet skillet mellom rettslig risiko og lovpolitisk anbefaling særlig viktig.

Sverige og Danmark har kjønnsnøytralt lovspråk – men møter også kritikk

Sveriges diskrimineringslag skal motvirke diskriminering og fremme like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn og andre vernede kjennetegn. Danmarks likestillingslov § 1 skal fremme likestilling mellom kvinner og menn med utgangspunkt i deres like verdi. Ingen av formålsbestemmelsene sier at loven særlig skal bedre kvinners stilling.

Det betyr ikke at FNs kvinnekomité godtar enhver slik lovutforming. I anbefalingene til Danmark fra 2021, avsnitt 14–15, kritiserte komiteen økende bruk av kjønnsnøytralt lovspråk og anbefalte en mer kjønnssensitiv tilnærming. Samme år ba komiteen Sverige om bedre lovbeskyttelse mot diskriminering av kvinner, også ved sammensatt diskriminering.

Sverige og Danmark viser at likestilt lovspråk forekommer i land som er bundet av kvinnekonvensjonen. Det betyr ikke at utformingen er uten konvensjonsrettslige innvendinger; også disse landene har mottatt kritikk fra kvinnekomiteen.

Mannsutvalget foreslo endringen uten å avklare konvensjonsspørsmålet

I NOU 2024:8, tiltak 32, anbefalte Mannsutvalget en kjønnsnøytral formålsbestemmelse. Utvalget mente kvinners historisk begrunnede særstilling i loven ikke lenger hadde samme grunnlag, og at endringen kunne gjøre likestillingspolitikken mer relevant for gutter og menn. Formålet var ikke å svekke kvinners stilling.

Mannsutvalget presiserte samtidig at forholdet til kvinnekonvensjonen ikke var juridisk utredet. At Sverige og Danmark har andre lovformuleringer, viste etter utvalgets syn at kjønnsnøytralitet ikke nødvendigvis strider mot internasjonale forpliktelser. Det er ikke det samme som at innvendingene er tilbakevist.

Det kan derfor være grunn til å utrede de juridiske virkningene nærmere. FrPs forslag ber nettopp regjeringen legge frem et lovforslag, som deretter må vurderes opp mot nasjonal rett og Norges konvensjonsforpliktelser.

Ett spørsmål står foreløpig ubesvart: Hvilken bestemmelse i FNs kvinnekonvensjon vil kunne bli brutt dersom likestillingslovens formålsbestemmelse endres slik at kvinner og menn omtales på like vilkår, uten at lovens diskrimineringsvern, adgang til positiv særbehandling eller aktivitetsplikter svekkes?

Fem partier har mandatene – men ikke et felles forslag

Komitéinnstillingen viser at partiene ennå ikke er enige om veien til en kjønnsnøytral formålsbestemmelse. Senterpartiet og Venstre har ikke representanter i familie- og kulturkomiteen; deres stemmegivning fremgår derfor ikke av merknadene.

Ifølge Stortingets saksside er 1. desember 2026 foreløpig dato for behandling i salen. Innstillingen er merket som midlertidig og er ikke et endelig vedtak.

Når saken kommer til votering, vil partiene forplikte seg til prinsippet de har programfestet?