Yin, yang og Jung, del 2

Av Liv Roksand

Foto: Shutterstock

Debattinnlegg formidler ikke Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.

Det trengs en ny kjønnsteori som tar for seg kvinners makt, menns makt, kvinners utfordringer og menns utfordringer i sammenheng

Les del 1 her. https://mannsforum.no/nyheter/yin-yang-og-jung-del-1/

Jeg leste mange kjønnsteorier da jeg studerte på Senter for tverrfaglige kjønnsstudier på Blindern. Men jeg fant ikke en eneste teori som tok for seg begge kjønns vilkår i sammenheng og som fikk fram helheten i kjønnsforholdene. For en slik teori er avgjørende for å danne grunnlaget for en rettferdig likestillingspolitikk.

Det var kvinners undertrykking i det «patriarkalske» samfunnet det meste handlet om. Selv ikke på kurset som het «Menn og maskuliniteter», lærte jeg nok om menns utfordringer, for det var opplest og vedtatt at menn hadde den viktigste makten og at kvinner hadde det verst. De menn som var undertrykket, var det på grunn av hierarkiet mellom menn eller den «trange» mannsrollen. Kvinner som maktfaktor var ikke noe tema.

Det er egentlig helt utrolig at kvinners makt ikke var satt på dagsorden.   

Det må lages en ny kjønnsteori som tar for seg kvinners makt, menns makt, kvinners utfordringer og menns utfordringer og som forklarer hva kjønn er og hvordan det biologiske og sosiale, det private og samfunnsmessige henger sammen.

Livskvalitet

Likestillingsloven slik den er i dag, med formuleringen «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling» er urettferdig. Enten må loven bli kjønnsnøytral, eller den må formuleres slik at loven skal ta sikte på å bedre begge kjønns stilling på de områdene der det er behov for det.

Egentlig trengs bedring av menns stilling i noen år framover for å rette opp skjevheter etter flere tiår med kvinnefokus. Målestokken for likestillingspolitikk bør være kriteriene for livskvalitet, og det er åpenbart at menn og gutter har det verst nå ut fra statistikkene om blant annet utenforskap, barnløshet, skoledropouts, levealder, selvmord og problemene i barnefordelingssaker.

I realiteten er det kvinner som kommer best ut når det gjelder livskvalitet og levealder. Det er kvinner som styrer det meste i familien, i omsorgsutøvelse, i relasjoner, og denne type makt må undersøkes og identifiseres for den unnslipper ofte diskusjon.

Yin og yang    

En måte å lage en slik kjønnsteori på, kan være å ta utgangspunkt i forskjeller som fenomen. Kjønnene representerer de mest iøynefallende forskjellene i livet – det må som kjent to forskjellige kjønnsceller til for å føre menneskeslekten videre – og av den grunn har kjønn symbolsk blitt knyttet til forskjeller som fenomen både i den vestlige og den østlige filosofiske tradisjon slik jeg skrev om i det forrige innlegget (Yin, yang og Jung, del 1). Det feminine og det maskuline ble ansett som en struktur livet er bygget opp av.  

Men i vitenskapen i dag, er denne tankegangen avleggs. Jeg har kontaktet vitenskapelige ansatte fra ulike fag og fått til svar at den måten å tenke på var noe som var typisk for før-moderne tid. Man tenker ikke sånn innenfor vitenskapen nå, men det har dukket opp igjen i moderne tid innenfor nyreligiøs” new-age” tenkning, har jeg fått vite, særlig inspirert av Carl Gustav Jung og Østens religioner.

Men hvorfor tankegangen om kjønn som prinsipper har blitt forlatt av vitenskapen, fikk jeg ikke noe svar på.

Kjønn og forskjeller

Da jeg begynte på kjønnsstudiene for å finne ut mer om hvordan kjønn forklares, oppdaget jeg at kjønn og forskjeller var et sentralt tema. Men det var forvirrende og uavklart. Den filosofiske tenkningen om kjønn som prinsipper, som også ble kalt dikotomitenkningen, ble kritisert for å ha ført til fastlåste stereotype kjønnsroller og til et hierarki med kvinner som underordnet menn.

Men jeg fant ingen begrunnelse for kvinners underordning annet enn ut fra en sammenligning med menns posisjon i samfunnslivet. Da kom kvinner dårligere ut. Men det er jo bare halve sannheten. Sammenligning den andre veien, menn med kvinners posisjon i familien og over barneomsorg, manglet.     

C.G. Jung og forskjellspar

Da jeg begynte å lese om Jungs psykologi og hvordan han betraktet kjønnene, falt brikkene mer på plass. Men hans bøker var ikke på noen pensumlister, antagelig fordi han ble ansett for å være uvitenskapelig. Kanskje ikke så rart siden han prøvde å undersøke sider ved tilværelsen som ikke alltid var så tydelige og konkrete. Å bli kritisert for å være uvitenskapelig, har forøvrig også kjønnsstudiene blitt. Med god grunn siden de har tett tilknytning til feministisk ideologi.   

Jung hadde noen betraktninger som gjorde at jeg forsto kjønnsmakt litt bedre. Og siden Jordan Peterson har snakket om Jung, tar jeg også sjansen på å skrive om han – enten han nå er uvitenskapelig eller ikke.

Det var nettopp det skjulte og subtile ved kvinners makt, Jung beskrev. 

Ved at han var influert av både østlig og vestlig filosofi, la han til grunn at motsetninger befinner seg i samspill i balanse, både i mennesker og mellom mennesker. Individ og samfunn, det åpenbare og det skjulte, det fysiske og det psykiske, kropp og bevissthet fungerer i samspill, ifølge Jung.

Ifølge Jung inneholder mennesker en regulator som strømmer mellom to motsatte poler, og han viste til for eksempel hjertets diastole og systole faser (avslapning og sammentrekning). Regulatoren kalte Jung for libido, og den sørger for balanse. Når en ytterlighet nås, går libido over i den motsatte pol. Voldsomt sinne blir etterfulgt av ro, våken tilstand av søvn, dag går over i natt. På samme måte som utadrettethet og innadrettethet, tanke og følelse, bevissthet og ubevissthet.

Kropp og bevissthet

Jung forklarte forskjeller eller motsetninger som uløselig knyttet til hverandre. Alt henger sammen i slike forskjellspar eller motsetningspar, i mennesker, mellom mennesker, mellom individ og samfunn, mellom den ytre og den indre virkeligheten, mellom det feminine og det maskuline.

En person som framstår som arrogant, vil ha en mindreverdighetsfølelse innvendig, enten bevisst eller ubevisst, fordi det indre balanserer ut det ytre. På samme måte vil maktvilje opptre i sammenheng med underkastelsesvilje. Noen ganger framstår motsetningene som bevisst i personen, andre ganger er bare den ene delen av motsetningen bevisst og det personen identifiserer seg med. Da hevdet Jung at den andre delen, motsatsen, enten kom fram i form av subtile føringer, symptomer eller som projiseringer over på andre mennesker. Menn som identifiserer seg med en stilling i samfunnet, med en tittel eller et «storartet» ytre, har en indre «litenhet» eller utilstrekkelighet. Tilsvarende blir en indre storhet kompensert med en ytre mindreverdighet, som han mente gjaldt kvinner som viser en subtil makt.

Jung mente at kjønnene er underordnet hverandre eller mangler noe sett i forhold til den andre. Kjønnsmakt finnes altså som to typer som fungerer i balanse på samme vis som at det åpenbare og det skjulte fungerer i samspill. Den mannlige makten som er samfunnsmessig, ytre og tydelig, fungerer i samspill med den kvinnelige makten i det private, i relasjoner, i det indre og skjulte.     

Balanse

Fenomenet balanse er nøkkelen. Hvorfor den finnes, er vanskelig å si, det virker som livet bare er sånn innrettet. To deler balanserer. Kroppen og naturen har balansesystemer. Man snakker om balanse i alle sammenhenger, om økonomi i balanse, om kosthold i balanse, om politikk i balanse, om trening i balanse osv osv. Det er så dagligdags at man ikke tenker over det.

Balanse vil si at forskjellene utfyller hverandre til et hele.

Det er selvfølgelig forskjell på forskjeller, noen er mer motsatte enn andre og står i opposisjon til hverandre. Men alle de forskjellige forskjellene skal jeg ikke gå videre inn på her.  

Balanse betyr ikke statiskhet, endringer foregår kontinuerlig og balanse forrykkes og blir til ny balanse.   

Selv om Jung ikke lyktes helt med å undersøke og forklare dynamikken mellom forskjeller /motsetninger, bidro han til å rette oppmerksomhet mot dette, noe som jeg mener burde være interessant å forske videre på som et bakteppe for en ny kjønnsteori. Kjønnene er tvetydige eller «doble», begge kjønn inneholder både makt og underordning og en kjønnsteori bør reflektere dette.  

Kilder:

Bennet, E.A., 2002. Jung og hans tankeverden.  Oslo: N.W. Damm&Søn.

Fordham, Frieda, 1964. Innføring i Jungs psykologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Jung, C.G., [1966] 1985. Jeg’et og det ubevisste. Oslo: J.W. Cappelens forlag A.S.

Jung, C.G., [1968] 1992a. Psykisk energi. Oslo: J.W. Cappelens Forlag A.S.

Jung, C.G., [1972] 1992b. Analytisk psykologi. Oslo: J.W. Cappelen Forlag A.S.