Leserinnlegget som følger er ført i pennen av MannsForums leder, Arne Børke.
Joacim Lund hadde et interessant innlegg om kjønnsbaserte lønnsforskjeller i Aftenposten den 25. april. Lund har, som andre som har dristet seg til å sette spørsmålstegn ved kvinners offerrolle i samfunnet, valgt å basere seg på dokumenterbar fakta.
Dette hindrer heller ikke denne gangen enkelte feminister å bli kraftig provosert. Feministen Eva Heistø Kittelsen velger å gå hardt ut, og igjen ser vi en feminist hvor hersketeknikkene sitter løst, og uttrykk som “mansplaining” og “fy skam” blir brukt uten blygsel.
Men hverken Lund eller Kittelsen har gått nevneverdig i dybden for å forklare dagens lønnsforskjeller. Lund forsøker å analysere hvorfor forskjellene er som de er basert på statistikk som sier noe om valgene til menn og kvinner. Kittelsen dropper fakta mens hun gjør sitt beste for å sette kvinnen inn i offerrollen. Det ingen av de gjør er å forsøke å se på hvorfor menn og kvinner tar de valgene de tar.
Elefanten i rommet, som sjelden blir omtalt når kjønnsforskjeller på en del områder er tema, blir som vanlig ikke nevnt. Rollene mødre og fedre har som omsorgspersoner blir nevnt, men hva som bidrar til årsakene blir det i liten grad reflektert over.
De siste tiårene har fedre tatt en stadig mer aktiv rolle som omsorgspersoner for sine barn. Og i takt med dette har stadig flere kvinner kommet inn i arbeidslivet, og lønnsforskjellene mellom menn og kvinner har blitt stadig mindre.
Men samtidig som stadig flere menn blir aktive fedre har vi også hatt en sterk økning i foreldrekonflikter som når rettssystemet. Mye tyder på at selv om stadig flere barn i dag vokser opp med to likestilte omsorgspersoner der mor og far bor sammen, så blir det en endring på dette ved samlivsbrudd. En endring mange fedre ikke godtar og derfor går til rettslige skritt.
Men mange opplever da at de har vært naive. Den likestillingen de trodde eksisterte viser seg å ikke være forankret i lovverk eller bidragssystem. Både dagens barnelov og bidragssystemet har begge beina godt planta i husmorsamfunnet som var normen for flere tiår siden.
Tall fra SSB (2015) viser at jo mindre omsorg far har for barnet etter samlivsbrudd, jo mindre jobber mor. Dette faktum bidrar sterkt til de forskjellene vi har i dag. Trolig ville en juridisk likestilling av foreldre som omsorgspersoner også der disse ikke bor sammen være det viktigste enkeltstående tiltak man kan gjøre for å redusere kjønnsbaserte lønnsforskjeller. Ikke minst gjelder dette bidragsreglene. Dagens barnelov støtter opp under gamle tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og bidrar trolig i stor grad til at vi menn og kvinner tar de valgene vi tar når det gjelder omsorg for våre barn.
Så lenge lovverket er som det er, så vil utviklingen gå sakte. Det viser også statistikk fra SSB. Om dagens feminister ønsker fortgang i likestillingen i arbeidslivet, så er de svært velkomne på banen i arbeidet med å likestille mødre og fedre som omsorgspersoner. Til nå har vi ikke sett mye til dem.