MannsForum etter høringen på Stortinget:
Nå må vi styrke barnets rett til begge foreldre!
Skrevet av Tommy Karlsen og Morten Kvam
Mandag 5. mai stilte MannsForums leder Ole-Petter Olsen og nestleder Tommy Karlsen på høring om den nye barneloven. Vi er glade for at vårt engasjement blir sett og hørt. Dette er et nødvendig og lenge etterlengtet oppgjør med en lov som i snart 45 år har produsert ulikhet og konflikt – mens 2 generasjoner har betalt prisen.
Vi støtter intensjonen bak forslaget – men påpeker at det stadig er store mangler.
Se video fra høringen her:
Vi har observert konsekvensene av den nåværende barneloven gjennom mange år. I 2024 hadde MannsForums likemannstjeneste, Kamerathjelpen, over 18 000 anrop gjennom telefonsystemet. En betydelig del av dem var fra foreldre som er fanget av en barnelov som tvinger domstolen til å velge en hovedforelder og en sekundærforelder.
Et A-lag og et B-lag.
Det er ikke naturlig. Det er ikke nødvendig. Men det er lovbestemt.
I høringsuttalelsen sier vi at komitéen har fått overlevert vårt opprinnelige innlegg skriftlig. Dette innlegget kan du lese her. I de opprinnelige notene fremsettes tall og fakta som viser at voldsnarrativet ikke kan benyttes mot rettighetene til den største gruppen barn, og særlig de som står i skadelig konflikt i mangel av tydelighet på at mødre og fedre er likeverdige foreldre.
Problemstillingen
Familievernet har meldt om 21 000 årlige meklingssaker, hvorav 7 000, 1 av 3 meklinger, blir klassifisert som høykonflikt. Over 10 000 barn (basert på SFT – statistisk fødselstall pr kvinne ≈ 1,45) havner hvert år i kjernen av foreldrekonflikter – ikke nødvendigvis fordi foreldrene ikke kunne samarbeidet, men fordi systemet skaper en konkurranse om å “vinne” råderetten over barnet. Dette produserer tapere på samlebånd. Og barnet taper mest.
Ca 1 av 3 konfliktsaker havner i rettssystemet. Dette er saker som i gjennomsnitt tar opptil 9 måneder å gjennomføre – i første rettsinstans. I mellomtiden står barnet i limbo, og foreldrene er aktiverte i kamp. Ofte dreier kampen seg om foreldrenes egne behov, og barnet og dets interesser brukes som alibi for mer eller mindre rasjonelle argumenter.
Vi vet dette er skadelig og ofte traumatiserende for alle parter, og observerer svært ofte at relasjonstraumene følger “slekters gang”.
Positive trekk i forslaget
- Daglig beslutningsmyndighet deles mellom foreldrene som utgangspunkt – en viktig strukturell likeverdighet.
- Forslaget fjerner begrepet “fast bosted” som “juridisk sverd” i retten.
- Barnets rett til likeverdig kontakt med begge foreldre står sterkere i teksten.
- Loven skiller tydeligere mellom normale samlivsbrudd og tilfeller der det faktisk er snakk om vold.
Som oftest ender den såkalte bostedskompetansen, altså avgjørelsesmyndigheten, hos bare den ene forelderen. Dagens lov forhindrer effektivt retten å opprettholde delt bosted bak formuleringen “særlige tilfeller”, og bare en håndfull av titusenvis av saker har endt der ved dom. Den nye loven har delt myndighet som utgangspunkt og norm, noe vi i MannsForum har tatt til orde for i årevis.
Manglene
Konfliktgrunnlagene består: I våre tilsvar på høringsrundene om barneloven har vi vært tydelige på en rekke mangler: Tiltak mot samværsstopp og foreldrefremmedgjøring, flytting av barn ved selvtekt, økonomiske insentiver for samværsstopp, og ikke minst en svært utdatert og uforsvarlig avklaring av hvem som er barnets egentlige foreldre.
Lovforslaget inneholder fortsatt en rekke punkter egnet for konflikt. I tilfeller hvor foreldre er uenige om feks bosted, barnehage- og skolevalg mangler loven et godt utgangspunkt, eksempelvis en tydeliggjøring av at flyttespørsmålet for foreldrene ikke entydig betyr at barnet skal eller må flyttes ut av sitt vante miljø når bare en av foreldrene ønsker det.
Hjemmelen for å ta i bruk avvergelsesplikten der et barn utsettes for utilbørligheter har åpning for å legge til grunn en rekke subjektive og emosjonsbaserte vurderinger. Her må det tas høyde for at foreldre i konflikt ofte er ute av stand til å ta slike vurderinger på objektivt grunnlag, og at det samtidig gir mulighet for en ikke ubetydelig grad av manipulasjon.
Vår erfaring fra mange år med hjelpetiltak har gitt oss et helt unikt innblikk i hvordan disse sakene stort sett henger sammen, og en rekke fellestrekk er gjennomgående. De samme problemene har vi sett klare tendenser til i andre land også. Konfliktdynamikkene er svært like fra sak til sak, og kjønn hos forelderen som er konfliktdriver er ikke av betydning utover at fedre rammes oftere enn mødre av samværsstopp.
Økonomi er en vesentlig konfliktfaktor. Jo større inntektsforskjellen er mellom foreldrene, og særlig når mor tjener lite og far tjener mye, jo større innvirkning får disse økonomiske konfliktinsentivene. Overgangsstønad er en viktig pådriver, siden en lavtlønnet eller uføretrygdet forelder lett kan få et inntektspåslag på 60%!
Bidragsmodellen gjør også at bidragsevnen påvirkes når man får en skjevere fordeling enn ca 30/70. Mange barn bor mest hos den ene forelderen nettopp på grunn av økonomi. Dersom en bidragspliktig forelder har mindre enn 9 overnattinger i måneden blir ikke bokostnaden for eksempelvis barnerom hensyntatt.
Det slår i noen tilfeller slik ut at tenåringer må samsove med sin samværsforelder dersom de skal overnatte der.
Avklaring mot tilstøtende lover og “lex superior” er en utfordring i flere saker. MannsForum er partshjelper i en sak mot NAV, der NAV velger å se bort fra avtaler og dommer om hvor barn skal bo. På denne måten understøttes selvtekt og uvilje til å følge forlik og dom med økonomisk belønning fra NAV.
Folkeregisteret er “oppslagsverket” hvor barns relasjon til foreldrene står registrert, tilgjengelig for myndigheter og godkjente aktører. Men det er ingen krav i folkeregisterloven om at avtalte og avklarte forhold rundt barna skal være registrert korrekt i folkeregisteret.
Hvis vi skal beholde en slik situasjon bør alle kunne svare på følgende spørsmål:
- Hvilke fordeler har et barn av å ha en degradert forelder?
- Hva tjener barn på å miste kontakt med én av dem som elsker dem høyest?
- Hva lærer vi våre barn når én forelder fritt kan ta seg til rette – uten konsekvens?
MannsForum har påpekt disse paradoksene for lovgiverne.
Kort oppsummert – gir man foreldrene noe å krangle om, så krangler de.
Lovforslaget retter ikke godt nok opp i disse problemstillingene, og vi anbefaler en snarlig revisjon dersom forslaget vedtas som ny barnelov.
En lengre oppsummering kan du lese i dokumentet som vi fremsendte komitéen i forkant av høringen. Her har vi gått gjennom og kommentert en rekke punkter som vi mener har forbedringspotensial i lovforslaget.
Motstanden
Under høringen, og i diskursen som har gått i årevis, har det vært et relativt ensidig fokus fra vår “motpol” i ulikeverdsmiljøene. Motstanden kommer i hovedsak fra kvinnesaksfeminister, i både forskningsmiljøer, fagmiljøer og andre institusjoner.
I MannsForums Likestillingsbarometer kan man finne at likestillings- og kjønnsforskningsinstitusjonene har sterk overvekt av kvinner. I fig 8.1 kan man se at kvinneandelen er 85-100%. Innen voldsforskning vet vi eksempelvis at andelen kvinner i NKVTS er ganske nøyaktig like høy som vår andel menn. Blant MannsForums medlemmer finner vi 9 av 10 menn, resten kvinner.
Vi stiller åpent spørsmål om hvilke tiltak som er gjort for å forhindre bias i forskningen og hos motstanderne av ny barnelov.
Grunnleggende i deres retorikk ligger et narrativ om at lovendringen vil gjøre det vanskeligere for barn som står i vold og overgrep.
Vi er ikke enige – og det er det mange likestillingsfeminister som støtter oss i.
Den drivende kraften bak voldsnarrativet synes å være frykt, og det skapes et skadelig skremmebilde av situasjonen for de fleste barn. Inga Marte Torkildsen fra Stine Sofie Stiftelsen valgte i den åpne høringen å gå langt i å spesifisere hva denne frykten er rettet mot: Menn.
Dette er et utgangspunkt som er fullstendig urimelig, sett fra de aller fleste barns perspektiv.
Vi kjenner NOVAs tall fra 2007, 2015 og 2023, som viser at barn selv rapporterer at mødre har utøvd mest vold, i samtlige voldskategorier – inkludert den grove volden. Rapporten tar ikke høyde for den skjulte fortsettelsesvolden som ligger i eksempelvis samværsnekt, foreldrefremmedgjøring og annen manipulasjon, systemisk vold og selvtekt.
NKVTS’ omfattende rapport fra 2023 viser også at voldsutøvelse i nære relasjoner er rimelig jevnt fordelt mellom kjønnene, ca 48/52. Men javisst, utøvere av den groveste fysiske volden mot partner er fortrinnsvis menn. For all annen vold er kjønnene noenlunde likedelt.
Det er like fullt et relativt lite utsnitt av helheten, og ikke egnet som grunnlag for vurdering i denne sammenhengen – uansett retning eller kjønn. Et ensidig fokus på relasjonsvold og foreldrenes vold mot barn i disse kategoriene blir i sammenhengen et relativt marginalt problem, og dekker ikke den store majoriteten som en lov bør lede og hjelpe for. Vi observerer flere korrelasjoner som tilsier at andelen barn som utsettes for vold av en slik alvorlighetsgrad utgjør ca 3%.
En endring kan bare forsterke beskyttelsen, og forslaget har tydeliggjort dette i større grad enn før.
Tiltak mot vold og overgrep MÅ gjøres, men i andre deler av lovverket. Avvergelsesplikten gjelder fortsatt, uansett om lovforslaget vedtas eller ikke. Å innføre en ny barnelov hvor barnets rett til å beholde begge foreldre styrkes, vil ikke samtidig svekke retten til beskyttelse mot vold og overgrep. Tvert imot – vi anser konflikt og frarøving av foreldrekontakt som vold mot barna, i alle faser av oppveksten.
Det er denne volden en fornyet barnelov nå må hensynta i størst mulig grad, og dermed gi inntil 9 av 10 barn i konflikt bedre beskyttelse mot en egenrådig forelder.
Skitten kjønnskamp – barna blir “collateral damage”
Vi observerer at flere enn oss påpeker at motstanderne bruker voldsnarrativet som taktikk for å forhindre barns rett til to likeverdige foreldre. Hvis det er noe som virkelig ikke er til barnas beste, så er det et lovverk basert på et slikt grunnlag. Men metoden er velkjent – frykt er et effektivt verktøy for å skape endring. Det selger godt når man ikke får motvekt til narrativet.
frykt er et effektivt verktøy for å skape endring
Vi undres over at representanter for kvinnesaksorganisasjoner fremstiller det likestilte utgangspunktet i forslaget som et problem. Hva skjedde?
For oss er det viktigere å fremheve at barnet kan få beholde to likeverdige foreldre, uten at den ene forelderen regnes som “mer likeverdig” enn den andre!
Endringen i Spania etter innføringen av delt bosted som norm viser at forekomsten av partnerdrap er redusert med 50%. Det rapporteres opp mot 70% reduksjon i partnervold (!). Skilsmisseraten er redusert. Men antall voldsanklager har økt kraftig, samtidig som andelen frikjennelser i slike saker økte drastisk.
Rapporten fra Spania går ikke mindre langt enn at den konkluderer med at voldskortet blir misbrukt for posisjonering i barnefordelingssaker. Slike resultater finnes det flere av i sammenlignbare land som har endret sin lovgiving.
Behandlingen av slike saker tar lang tid, og har store kostnader for både samfunn og på det personlige plan. Falske anklager utgjør en ødeleggende form for vold og fortsettelsesvold som rammer både barna og den utsatte forelderen – oftest en bortimot rettsløs mann og far. Dette fremheves som en av de største utfordringene fra Spania i IZA-rapporten.
Er det denne taktikken vi nå ser tydelige konturer av i debatten rundt ny barnelov i Norge?
Dette fremstår for oss som skitten kjønnskamp. MannsForum tar sterk avstand fra kjønnskamp- og kvinnesaksfeminister som skyver våre barn foran seg for å opprettholde den svært utdaterte og dels sjåvinistiske morspresumpsjonen!
La oss heller løse dette sammen!
MannsForum er av den oppfatning at kvinner og menn jobber best når vi står sammen og utfyller hverandre. Som mennesker, samfunnsborgere og foreldre anser vi kvinner og menn som likeverdige.
For oss utgjør det et naturlig utgangspunkt for enhver likestillingsorganisasjon som har som mål å bli tatt på alvor.
Barn som har noenlunde likeverdige foreldre har de beste forutsetningene i livet.
Foreldrene er de beste utgavene av seg selv når de utfyller hverandre.
Vårt klare utgangspunkt for å behandle voldsproblematikk er at arbeidet må gjennomføres på en kjønnsnøytralt grunnlag, og at vi ikke må se på et så alvorlig problem som en slags konkurranse mellom kvinner og menn.
Vi derfor rekker ut en hånd til organisasjonene på kvinnesiden, og inviterer til samarbeid om hvordan vi kan hjelpe myndighetene til å rette opp i det vi alle er enige om: Barn skal beskyttes mot vold fra foreldrene. Denne beskyttelsen må på plass uavhengig av ny eller gammel barnelov, og den må på plass med andre midler enn å degradere en av foreldrene for den store gruppen barn som ikke selv er direkte voldsutsatt.
Derfor legger vi til grunn at beskyttelsen må gjelde mot vold fra begge foreldre, og den må dekke alle former for vold.
Det inkluderer også mild fysisk vold, og all form for psykisk vold, herunder selvtekt, samværsnekt, økonomisk vold (insentivene) og subtil vold som manipulerende atferd rettet mot barnet eller barnets relasjon med den andre forelderen.
Hva vi mener med subtil vold? Sjekk kampanjen vår – “Ordene dine former deres sinn”.
Politikerne ønsker nå hjelp med å finne en løsning på dette.
Vi oppfordrer derfor til å støtte lovendringen, da den representerer små, men viktige skritt i riktig retning. Støtt oppropet vårt for å sikre barna likeverdige foreldre, og likeverdig tilknytning og relasjon til begge!
Signér oppropet på https://www.opprop.net
Relatert sak: MannsForum forbereder til barnelovshøring 5. mai