Foto: Shutterstock
Av Liv Roksand
Debattinnlegg formidler ikke Mannsforum eller Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.
Kjønn og rasjonalitet
I tidligere tider har det irrasjonelle og følelsesstyrte blitt knyttet til kvinner og det rasjonelle og fornuftige til menn. Det er mange slike motsetningspar som har blitt knyttet til det kvinnelige og det mannlige, og det har vært en dominerende tankegang kulturelt og i filosofihistorien. For eksempel knyttes kaos og orden, natur og kultur, aktiv og passiv, kropp og bevissthet til det kvinnelige og det mannlige. I feminismen har dette blitt kritisert.
En av kritikerne er filosofen Genevieve Lloyd, som mener at denne måten å tenke på har frembrakt et skille og et hierarki mellom det kvinnelige og mannlige. Hun hevder at det mannlige har blitt ansett som mer høyverdig enn det kvinnelige. Ifølge henne blir fornuftsforståelsen snever når fornuften kobles til mannlighet, noe hun mener er skadelig for både menn og kvinner og for vår tilgang til kunnskap. Hun hevder at higen etter fornuft er noe som er felles for alle og derfor ikke bør knyttes til kjønn, men er noe som ligger til grunn for våre moralske og politiske idealer og idealer om objektiv kunnskap.
Feminisme som maktforståelse er irrasjonell
Det kan selvsagt være noe i den feministiske kritikken av at det irrasjonelle knyttes til kvinner og det rasjonelle til menn, for alle er vi jo både irrasjonelle og rasjonelle. På samme måte som vi alle har kropp og bevissthet og er både aktive og passive. Vi har jo alle alt i oss.
Men hvorfor feminister hevder at det rasjonelle har blitt ansett som mer høyverdig enn det irrasjonelle, kan jeg ikke helt forstå. Hvor kommer det fra?
Det er sikkert noen som opp gjennom historien har ment dette, men det betyr jo ikke at de har rett. Det betyr kanskje bare at de mente at man bør etterstrebe mer rasjonalitet i en del situasjoner, så ikke det irrasjonelle løper av med en, slik at man mister gangsynet.
Livet er jo fullt av irrasjonalitet. For eksempel er det umulig å forstå at blomster gror, at planeten finnes, at mennesker finnes, at vi er akkurat sånn som vi er, at kvinner skaper barn inni kroppen – og føder dem. Sterke livskrefter er i sving stadig vekk, krefter man ikke kan styre eller forstå og som bare tar fullstendig over. Jeg har i hvert fall inntrykk av at livet ofte styrer meg og ikke omvendt. Livet tar svinger jeg verken kan forutse eller forstå og selv om det til tider kan være smertefullt, tror jeg mange med meg vil si, at det er følelser og det irrasjonelle, alt det som ikke lar seg kontrollere, som gjør livet både rikt, mystisk og magisk.
Men alt til sin tid selvsagt. Når det gjelder samfunnsforhold som å lage analyser av kjønnsforholdene og likestillingspolitikk, bør man etterstrebe rasjonelle, solide begrunnelser så godt som råd er.
Det jeg synes er pussig, er at feminismen faktisk er basert på en irrasjonell forståelse av kjønnsmakt. Det påstås at samfunnet er mannsdominert fordi menn har mer økonomisk og politisk makt og at menn har flere privilegier enn kvinner.
Men hva slags snever analyse er det? Kvinners makt tas jo ikke med, heller ikke at det finnes mange områder der menn slett ikke har makt. Dette synes jeg er underlig.
Kvinner var for følelsesstyrte til å passe inn i politikken
Espen Goffeng forteller i nettavisen.no 29.1.22 om at han i sine studier om folkebevegelser, kom over en gruppe kvinner som på 1800-tallet motarbeidet de kvinnene (suffragettene) som kjempet for at kvinner skulle få stemmerett. De mente at kvinner var for følelsesstyrte til å passe inn i politikken fordi de lot seg styre av emosjonelle hensyn og ikke hadde det samme forholdet til sannhet og fornuft som menn. Kvinner var ikke pålitelige nok når det gjaldt å forstå verden på en realistisk måte og ville ta irrasjonelle avgjørelser.
Som Goffeng påpeker, er dette uakseptable meninger å ha i våre dager. Han mener samtidig at mange politikere, samfunnskommentatorer og aktivister snakker til kvinner i dag som om disse damene fra 1800-tallet hadde rett. Han spør om hvorfor kvinner aksepterer å bli snakket til som om de var barn – altså som om de ikke er i stand til å tenke rasjonelt.
For, som han sier, den dominerende virkelighetsframstillingen av kjønnsforholdene er ikke rasjonell. Enten skjønner ikke kvinner det, eller så skjønner de det, men protesterer ikke. De finner seg i at virkeligheten blir framstilt som om kvinner ikke er ansvarlige voksne mennesker, men må tas ekstra hensyn til. Kvinner framstilles som om de generelt har det verre enn menn, og dermed må «løftes» gjennom likestillingstiltak.
Makt i relasjoner
Makt handler ikke kun om lederposisjoner, eiendom og økonomi. Makt er også uformell, den handler om hva som foregår i relasjoner, i omsorg, i familien, i partnervalg. Vi er sosiale vesener som er helt avhengige av sosial tilknytning og samarbeid. Det er ikke kvinner som har dårligst vilkår når det gjelder sosiale relasjoner.
Det er ikke kvinner som topper statistikkene over utenforskap, skoledropouts, hjemløshet, selvmord, rusproblemer, og dødsfall på jobb. Det er ikke flest kvinner som ikke får ha kontakt med barna sine etter samlivsbrudd, eller blir valgt bort som partner, er barnløse, får oftest alvorlige sykdommer og lever kortest. Det er ikke kvinner som blir latterliggjort, bedt om å løse problemene sine selv – som om de ikke er strukturelle – og å «snakke mer om følelser».
De sosiale statistikkene der menn kommer dårligst ut, er ikke tatt med i virkelighetsfortellingen, selv om de er helt avgjørende for å kunne leve et godt liv.
Mennesker blir til som resultat av relasjoner, fødes inn i relasjoner, vokser opp i relasjoner og lever hele livet i relasjoner til familie, venner, kollegaer, naboer osv. Det er i sosiale relasjoner livet foregår. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at det er i oppvekst og i relasjoner den viktigste maktutøvelsen foregår. Og er det ikke kvinner som har mest av denne type makt?
Kvinner har selv laget framstillingen
Det handler ikke bare om at kvinner snakkes til som om de ikke skjønner helheten, slik Goffeng peker på. Det er kvinner selv som har laget denne irrasjonelle virkelighetsframstillingen og som fortsatt opprettholder den. Ikke alle kvinner selvsagt, men de toneangivende kvinnene innen feminismen og kjønnsforskningen som har lagt grunnlaget for likestillingsloven – og politikken som prioriterer å «løfte» kvinner.
Det at denne irrasjonelle kjønnsmaktforståelsen har fått så sterkt gjennomslag, synes jeg viser hvor stor makt kvinner har. Faktisk også at det irrasjonelle overstyrer det rasjonelle. Paradokset er at det skader ikke bare menn, men også kvinner fordi vi er så avhengige av gode relasjoner og samarbeid mellom kjønnene.
Fornuften som en sosial funksjon
For en tid tilbake, kom jeg over ny forskning om fornuftens rolle. Noen forskere hevdet at den tradisjonelle oppfatningen om fornuften som et kjennetegn ved mennesket og som kilden til kunnskap og visdom, var misforstått. Hvis fornuften skal være troverdig, hvorfor produseres så mye nonsens i fornuftens navn? spurte de.
Disse forskerne lanserte en ny hypotese som handlet om at fornuften har en sosial funksjon. De mente at fornuften hjelper oss med å begrunne overfor andre det vi allerede tror på. Fornuft handler ikke først og fremst om å skaffe kunnskap, men om å skaffe argumenter for det vi allerede tror på eller har bestemt oss for slik at vi kan rettferdiggjøre dette eller overbevise andre om å mene eller gjøre det samme. Fornuften har altså en viktig rolle for det sosiale miljøet, mente de. De kalte dette «interactionist perspective».
Ut fra dette, kan det være fristende å forklare feministers argumentasjon som en rettferdiggjøring av det irrasjonelle de allerede tror på og som tjener det sosiale kvinnefellesskapet.
Som sagt, det irrasjonelle ved livet er flott. Men alt til sin tid.
Kilder:
Lloyd, Genevieve, 1995. Mannlig og kvinnelig i Vestens filosofi. Oslo: Cappelen akademiske forlag A.S.
The Enigma of Reason — Hugo Mercier, Dan Sperber | Harvard University Press
“The Enigma of Reason” by Dan Sperber and Hugo Mercier | by Tom James | Medium